Soloalbumet Nattsyntese som ble sluppet 18. august på labelen SusannaSonata, er noe av det beste jeg har hørt på lenge. Rett og slett en gave til folk som er glad i musikk.
Foto: Jenny Berger Myhre
I flere dager har jeg nå lyttet og lyttet og lyttet og lyttet og lyttet og enda en gang lyttet til dette albumet. For hver gang det snurres blir det bare enda bedre. Jeg tror aldri jeg kan bli lei av den nydelige, organiske og lavmelte popmusikken. Plata er rene kunstverket!
Inderlig herlighet
Mesteren bak denne nytende og varme musikken er saksofonist, jazz- og improvisasjonsmusikeren Espen Reinertsen. Han studerte på NTNUs jazzlinje i Trondheim fra 2000-2004. Deretter flyttet han til Oslo hvor han har en mastergrad i improvisasjon fra Norges Musikkhøgskole. Han har jobbet med utvidede spilleteknikker for saksofon i flere år, og er en godt brukt musiker i Trondheim Jazzorkester.
Det er så vanskelig å godta at det er slutt, at jeg har måttet snurre plata om og om igjen.
Den sare stemmen til Reinertsen er vakker og flyter godt med melodiene, og de godt skrevne lyriske tekstene, som gjerne får en til å undre over filosofiske temaer. Tekstene alene er verdt turen innom plata. Ordspillet er sammen med helheten veldig spennende og kunstnerisk.
Lyden har et kledelig lo-fi sound og varmer både ører og sjel. Helt fra den vakre og melankolske åpningslåten Betenkningstid med trommesolo, som drar lytteren til seg og gir følelsen av at dette er en plate man bare må lytte til, påkalles sjelero, harmoni og drømmer. Eller bare lysten til å sette seg ned med en varm kopp og teppe.
Etter avslutningslåten Sammen mot deltasøvnen sniker følelsen av å være forvirret frem, hva skjer nå liksom. Det er så vanskelig å godta at det er slutt, at jeg har måttet snurre plata om og om igjen. Man kan ikke annet enn å elske Nattsyntese.
En hemmelighet med lite oppstyr
Nattsyntese er det andre soloalbumet til Reinertsen. Det første, Forgaflingspop holdt han hemmelig og ble tilgjengelig via Bandcamp i all stillhet. To av hans nære kollegaer og medmusikantene Erik Nylander og Eivind Lønning hadde bidratt på plata, og var de eneste som visste om slippet. Forgaflingspop var et antiformidlingsprosjekt der han prøvde ut masse ting han aldri hadde gjort før.
Når Susanna Wallumrød fikk snusen i albumet, tilbød hun seg å utgi Forgaflingspop på skikkelig vis på sitt eget label SusannaSonata. Selv om plata er tilgjengelig på alle musikktjenestene og nå endelig foreligger som vinyl, har Espens snurrige og organiske elektronika kun kommet de heldige for øre. Solodebuten har på mange måter forblitt hemmelig.
Det er på tide at begge disse soloalbumene nås ut til flere. Jeg tror ikke jeg kan leve uten denne musikalske behageligheten, som tar være på inderligheten. Må bare oppleves. Du vil garantert like det du får høre.
4.oktober blir det slippkonsert på Kafe Hærverk i Oslo da kan denne herligheten oppleves live.
Medvirkende: Espen Reinertsen – vokal, treblås, synth og programmering Eivind Lønning – trompet, mellofon, elektronikk, kirkeorgel Erik Nylander – trommer og perkusjon. Martin Taxt – tuba spor 1 og 4.
Nattsyntese: 10/10
Vær den første til å kommentere