På fredag slapp JUNO sitt etterlengtede debutalbum på Jazzland Recordings. Young Star slippes etter tre år med solide live-presentasjoner og innhøsting av god respons både fra inn- og utland.
Vurdering
JUNO – Young Star: 5/6
JUNO er et utspring fra jazzlinja i Trondheim og består av denne buketten: Thea Ellingsen Grant fra Gvarv i Telemark (vokal), Malin Dahl Ødegård fra Åndalsnes (vokal), Mona Krogstad fra Trondheim (tenorsaksofon), Georgia Wartel Collins fra Göteborg i Sverige (kontrabass) og Ingvald Vassbø fra Egersund (trommer). Young Star er produsert av selveste Kristoffer Lo.
Trondheimsbandet har rukket mye på livescenen før debuten nå endelig ble sluppet. De har blant flere spilt på steder som Edinburgh Jazz & Blues Festival, Chris Beetles Gallery i London, Vinterjazz i Århus, Arctic Arts Festival i Harstad, Feminalen og Kongsberg Jazzfestival. I januar 2019 var de aktuelle på hovedprogrammet til Trondheim Calling. Like etter ble de vist frem som ene bidraget under en Showcase på Uhørt ved siden av by:Larm i Oslo. I år er de booket til hovedprogrammet på by:Larm (27.02 – 29.02). JUNO spiller på Revolver torsdag klokken 20.00 og Vulkan Arena på lørdag klokken 23.00.
Et meget solid debutalbum
Det varierte lydbilde får en ihvertfall ikke til å falle inn i kjedsomhetens dvale.
Young Star er et meget solid debutalbum der JUNO drar oss med på en spennende reise med sitt karakteristiske preg. En sjangerlek mellom ulike former innen det brede spekteret jazzen har å by på. Innblandet med både rap og dansbare pop-refrenger. En sammensetting av sjangere som fort kunne blitt skikkelig rotete, men som JUNO og Kristoffer Lo har klart å komponere meget tilfredsstillende. Det varierte lydbilde får en ihvertfall ikke til å falle inn i kjedsomhetens dvale.
Vi får partier med fri improvisasjon, som allerede dukker opp i starten av albumets første låt «They See You» og i «Mood 2», som også er en av fire låter med navnet Mood. De tre første Mood-låtene har alle tilfelles at de er instrumentelle.
«Mood 1» med sin fingerpludring på kontrabass. «Mood 2» hvor vokal brukes som et av instrumentene, innblandet med improvisasjon fra både tenorsaksofon og trommer. Denne låten glir litt over i støylandskapet og kan kanskje bli litt strevsom å høre på hvis du ikke liker friere jazzformer. «Mood 3» har et mye roligere lydbilde som gjerne driver lytteren av sted på de svevende og søvnige melodiene. Den siste «Mood 4» skiller seg ut fra de andre Mood-låtene. Her synger vokalist og alle instrumentene er med.
Spennende lek med de ulike sjangerne
JUNO mestrer glidningen mellom jazz og rap meget godt, og for å være helt ærlig skulle jeg ønske vi fikk enda mer av denne blandingen på Young Star.
Vi får også rap i «Get Out» og «Deflation Zone». JUNO mestrer glidningen mellom jazz og rap meget godt, og for å være helt ærlig skulle jeg ønske vi fikk enda mer av denne blandingen på dette albumet. Å blande rap med jazz er nok ingen enkel sak. Ihvertfall ikke om det skal låte bra, men det synes jeg JUNO har klart helt utmerket.
Det er ikke uventet at JUNO har lagt hovedvekten på jazzen i produseringen av Young Star. Sjangeren går igjen i alle de 12 låtene. Kvintetten mestrer denne sjangeren på et svært høyt nivå, noe vi får bevist gjennomgående. «Chameleon Overload», «Persephone», «Mike», «Need You to Know» og «Baby I`m Shocked» er soleklare eksempler.
Det er spennende å lytte til deres valg og lek med de andre sjangerne sammen med den solide jazzen. De leverer et imponerende kvalitetsarbeid på sitt aller første album, det er det ingen tvil om.
Gleder meg til å følge JUNO videre og jeg håper selvsagt fremtiden fortsetter like lovende som den har gjort til nå!
Vær den første til å kommentere