Katatonia ga for kort tid siden deres siste fullengder, Sky Void Of Stars til mange velfortjent gloser. For å feiere dette hadde de med seg Sólstafir og SOM på Rockefeller forrige fredag. Det ble en flott og variert helaften.
Vurdering
Katatonia og Sólstafir på Rockefeller 5/6
Først ut for kvelden var SOM som var som skyggefigurer foran en vegg av grønne lys. Gutta bød på tøffe gitarer og romslige lydlandskap, og lot primært musikken snakke for seg selv.
Etter en relativt hurtig pause endrer Sólstafir scenen. Der SOM holdt seg i skyggene var Sólstafir rake motsetningen. At bandet har en av de mest karismatiske frontmennene i Aðalbjörn «Addi» Tryggvason er ingen overdrivelse. Han sjarmerer publikum med en nærhet som er beundringsverdig. I løpet av konserten snakker han både norsk, engelsk og (naturlig nok) islandsk, og poengterer at det å komme til Norge er som å komme hjem.
Bandet spiller gjennom låter fra store deler av deres karriere. Det er storslagent, styggpent og episk. Dette er både en styrke og en svakhet, når mange av låtene er såpass lange som de er. Det blir mulighet for færre sanger, og de kan fremstå som noe monotone i lengden.
Etter en noe lengre pause er tiden kommet for Katatonia. Bandet entrer scenen uten videre seremoni gjengen går straks i gang med «Austerity» og «Colossal Shade» fra deres nyeste album. Vokalist Jonas Renkse snakker ikke så mye til å begynne med men åpner seg opp utover i settet. Humøret er lystig, og smilet og humoren sitter løst. I det hele tatt virker det som at Katatonia føler seg 100% hjemme på Rockefeller denne kvelden.
Settet består av låter fra store deler av karrieren deres, men med hovedvekt på den nyeste platen, Sky Void of Stars. Hvis min telling er korrekt så var de innom låter fra i alt 7 album, og stort mer kan man ikke ønske seg som fan. Personlig bet jeg meg merke i at de nye låtene er enda bedre live enn på platen, og det er en stor styrke å ta med seg. Sangene fra City Burials («Behond the Blood» og «Untrodden») er nok de som undertegnede setter størst pris på, og det kunne med fordel ha vært med et par til derfra.
Når ekstranumrene «July» og «Evidence» er unnagjort så sitter publikum igjen med ett eneste ønske, kunne ikke Katatonia ha spilt litt lengre?!
Vær den første til å kommentere