Midgardsblot 2022 er over for denne gang, våre utsendte har anmeldte flere konserter og tatt bilder av enda flere. Her kommer en bildesak med bandene vi ikke rakk å anmeldte denne gangen, og noen betrakninger oppsummert av vår fototgraf på stedet.
Alt som er spennende og ikke minst interessant, der opplevelser og inntrykk står i kø for å boltre seg i hode og sinn, må dessverre ta en slutt, og når det er sagt vil må jeg si at dette er en av de råeste festivalene jeg har vært på. Dette er en festival som har en bredde innen musikkopplevelser og sjanger jeg aldri har opplevd tidligere. En blir litt til tide målløs i å se både artister og ikke minst publikum bade i det visuelle.
Bred og inkluderende festival
Helt personlig heller jeg nok mer til sjangeren metall enn folkemusikk, men dette var spennende på alle fronter når det gjelder inntrykk i form av se og høre. Dette er en festival jeg seint kommer til og glemme. De som har arrangement og de som da står bak festivalen har gjort en kjempejobb. De har klart og lage en spennende og ikke minst inkluderende festival, og de har en line-up og bredde som er helt fantastisk. Det å samle metallband og folkemusikk på denne måten, jeg blir nesten litt tom for ord, Det er og blir fantastisk og se publikum i komplett vikingklær gå i sammen med representanter fra den svarteste svart metall-gjengen.
Runedans og evangelie
Å få oppleve Rotting Christ live på scenen og oppleve både runddans og bølgen blant publikum var helt nydelig.
Det polske bandet Batuskha gjorde absolutt inntrykk med deres visuelle scene opptreden som bygget veldig på den måten den ortodokse kirken i øst håndterer evangelie. Bandmedlemmene bar munkekapper og hadde tildekt ansikt, dette var absolutt spesielt men dog veldig spennende. Tekstene baseres mye på det gamle kirkeslaviske språket. Under opptrender bære de faner og har bilder av helgener med mye levende lys og røkelse som igjen gir en utrolig bra og spennende visuell konsert opplevelse. Dette var nok den beste konserten i mine øyne.
Fra Sibir og til norsk nasjonalromantikk
Vanvidd ble dannet i 2013 og bygger både tekst og musikk på nasjonalromantikk, sagn og myter, de synger på norsk og har en relativ underholdene og utagerende scene opptreden. En ble liksom revet med i låvedans og andre nasjonale øyeblikk. En relativ bra størrelse på bandmedlemmer som gjorde absolutt en interessant og opplevelsesrik invitasjon til folk metal. De imponerte med energien de viste på Midtgardsblot, det er tydelig mye energi i norsk folke metall. Bassisten Markus Lillegaard opptreden gjorde meg ble mer eller mindre bergtatt.
Nytt Land fra Sibir i Russland er et todelt folke- og ambientband. Nytt Land imponerte med lydbildet de skapte på scenen, og ikke minst det visuelle. Igjen får en oppleve, så til de grader, forskjellen i å høre på musikk live og på plate.
Takk for en fantastisk festival, Midgardsblot!
Alle foto: Hans Martin Høydahl.
Vær den første til å kommentere