Sommerintervju med Trist Pike

I dag er det 31. august og siste mandag denne måneden, hvilket betyr siste intervju til årets sommerrekke. Nå kommer høsten, og vinteren raskt etter. Det er 122 dager igjen av året og i dag har Malaysia, Tobago og Krigisistan nasjonaldag. På denne dagen i 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken (i Oslos middelalderby) skulle som fast ordning være rikets kansler. Rikskansleren har siden 1270-årene holdt til i Bergen, men nå ble seglet flyttet til Oslo. Det er dagen da Van Morrison ble født for 75 år siden og da Arnulf «Høggern» Paulsen ble født for 71 år siden. For 23 år siden døde den folkekjære prinsesse Diana av Whales i bilulykke og i 2006 kom Madonna og Skrik av Edvard Munch til rette etter å ha vært frastjålet.

Det er også dagen hvor vi har fått svar på årets sommerintervjurekke. I dag er det Oslo-duoen Trist Pike som har besvart våre spørsmål.

Mange av sommerens festivaler og konserter er avlyst, på grunn av pandemien som har herjet rundt i verden de siste månedene. Stengte grenser og restriksjoner. Svært små størrelser på gruppene man kan være i. Fra avlysninger, flyttinger og ingen konserter til sofa-konserter.

Siden vi ikke får gå like mye på konserter og festivaler som vi hadde håpet på denne sommeren, har vi laget en liste med spørsmål som er sendt ut til et bredt utvalg av artister. Det vil komme svar på følgende spørsmålrekke hver mandag i sommer.

Debut hos Fysisk Format

Trist Pike klassifiserer sjangeren sin som «GRØFT DISCO» / «SLIM SYNTH». Duoen vekker både harme og forvirring med musikken sin. De plasseres ofte på programmene sent på kvelden og omgjør nesten publikummere til noe som kan likne zombier. I år signerte de kontrakt med Fysisk Format, og nå er debutalbumet endelig ute.

Den 14. august slapp Trist Pike Den problematiske drømmen / Patetisk og patologisk hos Fysisk Format. Albumet har vært etterlengtet en god stund. Det inneholder fem nye låter og fire ny-innspillinger av gamle. Albumet er inspirert av gruppemedlemmenes egne liv og handler om psykisk helse og mangel på denne. Med urbane problemstillinger og å ikke klare ting.

«Å stå alene i en dal full av stjernelys
Transcendent dumskap
Den gullbelagte byen
Drømmen som sklir over i virkeligheten og omvendt
Å stå apa nær
Kjærlighet uten frykt
Kroppen uten sjelen
Natten og prisen
De vanlige dagene
Døden ved midnatt
Vitser på fest
Hva man har på seg i kveld
Den fagre voksne verden
Jernhånden i redselsnatten
Stemningen ved galgen
Hvordan snakke til jenter om døden
Djevelens ankomst med penger
Den skandinaviske taperen
Å vri kniven (sakte)»

Har nedstengningen og situasjonen ført til noe positivt for deg eller dere som band?

S: – Etter at jeg korona-mistet jobben har jeg fått være mer hjemme med kattene, og det er jo fint. Jeg har fått litt mer fritid til å ferdigstille albumet vårt “Den problematiske drømmen”/”Patetisk og patologisk” som kommer hos Fysisk Format 14. august. Tipper det har slått ut i at albumet har ørlite høyere volum og litt høyere ekko enn vi ellers ville fått tid til.

E: – Vi har fått brukt tiden vi ellers måtte brukt på å booke og styre rundt i promo-øyemed på å pønske ut strategier for hvordan vi kan gjøre både musikken og det generelle opplegget vårt enda mer aggressivt framover. Måten “Næringslivet” og “Bransjen” har respondert til epidemien har gjort oss enda mer rasende enn det allerede betydelige sinnet som er normaltilstanden vår, så det hjelper. Dessuten har jeg blitt jævlig inne i både Yukio Mishima og RuPaul’s Drag Race, så forvent mer homoerotikk framover.

Hvilken låt har gitt deg mest glede eller energi under nedstengingen?

E: –  En låt fra det kommende albumet vårt som heter “Guide til Europas Natteliv”. Hvis jeg skal svare noe jeg ikke har vært med å lage, “Faneto” av Chief Keef.

S: –  Jeg tipper jeg må svare Big Stick “Bumblebee” på dette.

Kan du nevne tre mest hørte album på din streamingtjeneste akkurat nå?

E: – “Back from the Dead 2”, “Almighty So” og “Nobody” av Chief Keef.

S: – Ikke Skaven “Chaotic mind”, nei? Den finnes kanskje ikke til strømming.

E: – Nei, der måtte jeg laste ned filene, manuelt konvertere til mp3 og legge inn i iTunes. Mye av Back from the Dead 2 låter omtrent som Skaven, da.

S: – Jeg strømmer mye Phoebe Bridgers “Punisher”, Parquet Courts “Wide awake!” og Teddy Nelson “Diggy liggy” om dagen.

Har du spilt egen eller fulgt noen av konsertene online under nedstengingen. Hvordan var det?

E: – Før karantenen hadde jeg laget meg en regel om å i utgangspunktet ikke møte opp på events med mindre jeg er booket til å opptre, og dette prinsippet har jeg stort sett holdt gående i streamingtiden. Jeg har spilt streaminggigs med både Trist Pike og det andre bandet mitt Arnfinn Nesset, og det var mye det samme som å spille normal gig, siden jeg ikke egentlig enser publikum uansett og går like hardt ut enten det er fullt eller tomt i lokalet. Vi har spilt en rekke gigs for tomme lokaler før – vi har til og med spilt for tomt lokale i UTLANDET – så dette er ikke noe nytt for oss.

S: – Tror ikke jeg har sett noen strømmegigs, men det var hyggelig å spille sjøl på Mir. Stor tommel opp til Mir både i denne omgang og generelt.

Hvilke tre artister/band har vært inspirasjon for deg?

S: – Her i Trist Pike er vi opptatt av musikk og musikere som mener EKSTREMT JÆVLA ALVOR, og uttrykk det kun finnes ett av. Nå som vi har jobbet med debutalbumet vårt har jeg prøvd å holde et steinhardt fokus på de tingene der, og det har derfor vært naturlig å lytte til Mayhem (først og fremst “De mysteriis dom. Sathanas” og “Live in Leipzig”), Big Stick (først og fremst “Pro drag”) og Blackstar (“Tribute to Haile Selassie I King of Kings”).

E: – Vil også tilføye Neil Hamburger, Prurient og Tammy Wynette.

Festivalsesongen er avlyst. Hadde du tenkt deg på festival i sommer og hva så du frem til å gjøre og se?

S: – Som konsertgjenger er jeg ikke så tent på festivaler, for å si det forsiktig. Jeg pleier å jobbe hele sommeren også, så jeg står fint over sesongen. I år skulle jeg imidlertid på en italodisco-festival i første mai-helgen, I BERGAMO!!! Jeg ble invitert/tvunget med dit av en gammel kompis som jeg mener har truffet minst én av gutta i Laserdance. Jeg aner ikke hva som var på plakaten, tok meg ikke tid til å kikke på lineup og fikk egentlig ikke lov til å takke nei til invitasjonen uansett, så det jeg gledet meg mest til var å ta et par dager i Milano. Kikke på litt kunst, spise litt på fortauskafé, slike ting.

Slitsomt med dårlig mote på festival

E: – Hvis jeg hadde fått råd ville jeg sett Playboi Carti og Gucci Mane på Kadetten. Stort sett er å gå på festival bare noe jeg gjør “begrudgingly” hvis det er noe jeg vil se som ikke har fått booket headlinershow. I år som i fjor ville jeg nok hustlet til meg gratisinngang på Øya og Tons of Rock for å se 2-3 band pr dag og ellers mest gå rundt og irritere meg over svakt program, dyr mat, dårlig mote og slitne bein. Like greit å slippe, egentlig. Litt synd å ikke få booket festivalsommer-turné for å promotere platen vår, men eh, det får vi ta neste år. Lettere å selge den når den allerede er gitt ut, kanskje?

S: – Jeg kan bekrefte at det mest slitsomme på festival er den dårlige moten.

E: – På Tons i fjor så jeg en fyr som hadde to like tatoveringer av Behemoth-logoen, en på armen og en på beinet.

S: – Behemoth er “not so great” men det er jo fint å ha fans som mener alvor. Det kan slå ut positivt også: For en del år siden så jeg en fyr på Rockefeller som hadde dongerivest med en sprittusj-tegning av Øystein Aarseth på ryggen. Ekstremt sterk stil.

Hva mener du er den beste sommerlåta?

S: – Den eneste låta det er naturlig for meg å spille fra en bluetooth-høyttaler under et non-dogging-arrangement på sommeren er “SAD BUT TRUE”.

E: – For noen år siden da jeg var klinisk deprimert lå jeg mye av sommeren og hørte på Eagles “Hotel California” og Don Henley “Boys of Summer” annenhver gang. Jeg mener disse to låtene er tett knyttet sammen og begge handler om det eksistensielle marerittet når Det Aldri Kan Bli Som Før som følge av noe jævlig du har gjort og/eller fått gjort mot deg og du er helt alene med det. Alt går i loop, alt er tomt fordi alle unntatt deg er på ferie og det er jævlig varmt i tillegg. Ingen på veien, ingen på stranden / du kan sjekke ut når du vil, men du kan aldri dra. Somrene 2009-2016 var nokså jævlige for meg, egentlig. Lediggang og tomhet, stort sett. Heldigvis er jeg hverken singel eller arbeidsledig lenger, så det har tatt seg opp de siste årene.

Hvis du fikk endre et samfunnsproblem akkurat nå, ingen begrensning på midler. Hva ville det vært?

S: – Tror nok vi må si defund the police på den der.

E: – Vi ville nok endret samfunnsproblemene “rikfolk” og “politi” ved å avskaffe dem, ja.

Hvilken musikkvideo må bare ses?

E: – Molly Nilsson “1995”. Hvis dette var et muntlig intervju ville vi sagt det i kor.

S: – Ja, “1995” er riktig svar her. Det er den sterkeste låta som er gitt ut dette årtusenet og en av svært få musikkvideos jeg har sett mer enn én gang.

Hva er det første du skal gjøre når restriksjonene er fullstendig hevet?

E: – Ikke dogging, hvertfall!

S: – Jeg har en veldig intelligent avtale med Tommy Online og Jørgen Egeland om å reise med Kiel-fergen for å spise “McRib” på Mcdonald’s Hauptbahnhof. Det fine og greie med denne planen er at om noen tror vi mener alvor er det bare å late som om vi ikke gjør det.

E: – Vi skal booke en masse gigs på venues rundt om i Europa der det er rom for høy lyd, knuffing og knusing av glass.