Unik musikk fra Universet

Fem år etter debuten slippes «Ny tromme» av Universet, samarbeidsprosjektet til forfatter, poet og musiker, Bård Torgersen, og musiker og produsent Kenneth Ishak. Albumet ble gitt ut 9. oktober via Sellout Music.

Universet er et spennende og særegent prosjekt bestående av Bård Torgersen og Kenneth Ishak. Begge er kritikerrost for sine individuelle prosjekter; Torgersen som forfatter, og Ishak som låtskriver, musiker, og produsent. I Unverset smelter deres verdener sammen, og resultatet er en unik kombinasjon av musikk og litteratur.

Hypnotisk lydbilde

Ny Tromme er duoens andre plateutgivelse, og etterfølger Vi skal ikke dø. En gang til. fra 2015. I kjølvannet av sist album gjorde Torgersen og Ishak en rekke framføringer, både som duo og med også med eksterne bidragsytere. De samme er også med på Ny Tromme; David B. Torch spiller trommer på «Bror Min» og Robin Snasen Rengård spiller modulær synth. I tillegg til disse bidrar Kaja Gunnufsen med vokal på «Vi kjører og kjører».

Albumets musikalske lydbilde preges av stor variasjon. Skillet mellom analogt og digitalt er porøst, og låtmaterialet veksler mellom mer ambiente lydlandskap (som f.eks. «Etter slutten») og perkusjonsdrevne jazz-hybrider (som f.eks. «Vi kjører og kjører»). En fellesnevner for det hele er musikkens hypnotiske egenskaper, hvilket er en bevisst tilnærming fra duoens side.

«– Jeg har forlatt tradisjonelle låtstrukturer på dette albumet, og heller jobbet med å holde fast på stemninger, bruke gjentagelser. Ritual kan være et stikkord», kommenterer Ishak

Litterært og ambivalent

På det tekstlige plan beskrives albumet som en personlig og mytologisk reise. Det personlige er i front på «Bror Min», et følelsesladet spor hvor en død bror påkalles. Lytteren gis innblikk i en sterk personlig ambivalens, hvor er sterkt ønske om å bringe en død person tilbake til livet står i kontrast til en følelse av lykke over at døden førte broren vekk.

Ambivalens er et nøkkelord for utgivelsen i sin helhet. De fem sporene er en reise gjennom et tvetydig landskap, i grenselandet som skiller det bevisste og underbevisste, det rasjonelle og irrasjonelle, det konkrete og billedlige.

«– Kanskje kan man si at Ny tromme forsøker å fange følelsen av en håpefull sorg«, sier Torgersen.