Altin Gün på Øya 2022

Altin Gün på Øyafestivalen. Foto: Sadan Ekdemir
Altin Gün på Øyafestivalen. Foto: Sadan Ekdemir

Vurdering

Altin Gün på Øya 4/6Karakter 4
Nederlandsk-tyrkiske Altin Gün fikk i gang både dans, knipsing og smil med sin upretensiøse variant av anatolisk psykedelisk pop og tyrkisk folk på Sirkus scenen under Øyafestivalen i Oslo tidlig fredag kveld. Et trivelig avbrekk og litt andre toner enn de anglo-amerikanske som ellers karakteriserer festivalens plakat.

Det Amsterdam-baserte orkestret står for en fin amalgamasjon av 1960-tallets anatoliske rock og moderne elektroniske elementer. Tonene av Baris Manco, Nese Karabøcek, Neset Ertas, Selda Bagcan og Erkin Koray er en viktig del av den musikalske underbygningen, men lydbildet har blitt oppdatert til å inkorporere mer og andre kilder også.
Det er ikke utelukkende coverlåter og tolkninger av andres materiale. Altin Gün har også en egen inkluderende personlig stil som bidrar til å introdusere uvitende til en rik musikalsk tradisjon. En og annen selvskrevet låt er det også blant det overleverte materialet.

De sier ikke så veldig mye mellom låtene. En introduksjon til låtene og deres opphav kunne kanskje vært på sin plass? Men de er upretensiøse og vi føler oss sett og med på festen likevel.

Altin Gün på Øyafestivalen. Foto: Sadan Ekdemir
Altin Gün på Øyafestivalen. Foto: Sadan Ekdemir
Tyrkisk dans og knipsing

De to tyrkerne i front leder an. Erdinc Yldlz Ecevit på vokal, keyboard, baglama og saz, og Merve Dasdemir på vokal og keyboards. Dasdemir oppfordrer smilende til tyrkisk dans og ber oss om å knipse takten. Det er enkelt poengterer hun.

Rullende perkusjon og groovende bass driver musikken fremover. Det krydres med wah wah effekter og andre spor av psykedelia. Musikken er berusende dansbar. Skitne funky rytmer drysset med krydder av analoge keyboards og gitareffekter.

Et fint lite avbrekk

En av bandmedkemmene kjenner vi allerede fra Jacco Gardener, initiator Jasper Verhulst på bass. Gitaren spilles av Thijs Elzinga og Daniel Smienk og Chris Bruing står for den musikalske grunnmuren på henholdsvis trommer og perkusjon.

Deres musikk var like sval og behagelig avvæpnende som skyggen i teltet var påtrengt i den stekhete sommerdagen. Et fint lite avbrekk. Muligens ikke den Øyaopptredenen vi vil huske lengst. Samtidig klarte vi ikke å stå stille. Rytmene deres var for bejaende og dansinjiserende.

Alle foto: Sadan Ekdemir

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*