Anna Of The North først ut på hovedscenen på Neon Festival i Trondheim

Anna of the North 1B — Mobilfoto: Ivar Rømo

Sånn ved 15.30-tiden fredag ettermiddag var Anna Of The North i gang med sin opptreden. På en høylys solskinnsdag og hvor arenaen ennå var heller tynt besatt, skulle Anna få liv i oss trege trøndere. Dette er ikke verdens mest misunnelsesverdige oppgave, for å si det sånn.

Jeg spøker litt nå. Trønderne har blitt et drevent konsertpublikum. Likevel, med på det tidspunktet heller lite flytende innabords og sterk flombelysning fra himmelen, så er ikke den personlige hengivenheten helt på topp enda😊

Ok, det skulle vise seg at Anna Of The North fra Gjøvik klarte den oppgaven godt. Hun hadde definitivt sine fans foran scenen, og det kom stadig flere tilhørere i løpet av konserten. Hendene var i været, og en del jenter fikk til og med til en ringdans. Det var tydelig at noen av disse også kunne tekstene hennes.

Fengende sanger, suggererende rytmer

Jeg var godt klar over at dette var en oppvarmingsartist på akkurat denne festivalen, men det var like fullt én av artistene jeg selv var kommet for å se og ville skrive om. Jeg har skrevet om den siste plata hennes, og hørt gjennom musikken.

Lydbildet er elektronisk og synthbasert, og produksjonene er gode. Det er det flere enn meg som har merket seg.

Det er en behagelig, tilbakelent og klar vokal som ligger oppå fengende rytmer. Hun bruker slagverk, hvilket hun også hadde på konserten på Neon. I tillegg bruker hun elektroniske trommer på en virkningsfull måte. Det er også nydelig å høre henne kore seg selv.

Lydbildet er elektronisk og synthbasert, og produksjonene er gode. Det er det flere enn meg som har merket seg. Innvendingene fra kritikerne har vært at det låtene hennes er litt for like. Det er for så vidt noe i det, men på en tre kvarters konsert legger en ikke så mye merke til akkurat dette.

Anna bruker hele scenen

Det var moro å se Anna på scenen. Hun løper rundt, hopper og spretter, danser litt, beveger seg sammen med musikerne sine og gestikulerer med store bevegelser. Hun stopper gjerne opp langs hele scenekanten og ser mot oss tilhørere.

Det var moro å se Anna på scenen. Hun løper rundt, hopper og spretter, danser litt, beveger seg sammen med musikerne sine og gestikulerer med store bevegelser.

Repertoaret hennes er fra de tre albumene og de singlene hun har gitt ut. Jeg kom innpå arenaen like etter at hun hadde startet, men jeg fikk nå med meg «Dream Girl», «No Good Without U» og «Nobody.»

Etter det kom settets første rolige sang. Det var hennes versjon av TIX-låten «Shotgun» som hun fremførte i TV-programmet Hver gang vi møtes. Publikum kunne teksten og var med på allsangen. En del hender kom i været, litt dans ble det også. Etterpå fremførte hun «My Love» og «The Dreamer».

Ikke helt kjernepublikummet

Det er ikke noe problem å like musikken for både unge og eldre.

Dette var helt klart ikke den konserten som skapte mest liv og røre blant publikum. Det var det litt yngre karer som kom noe senere som gjorde. Det er likevel noe vi skal huske på: Anna Of The North er selv litt eldre enn hovedtyngden av tilhørerne på Neon Festival. De er for det meste i første halvdel av 20-årene. Jeg vil nok anta at denne artistens fans i første rekke befinner seg i tiåret over det. I tillegg er det nå slik på nærmest alle festivaler at publikum ikke er der helt fra begynnelsen.

Ok, det får nå så være. Dette er faktisk en litt internasjonal artist, med et publikum i for eksempel både Thailand og Mexico. Og i den engelske avisa The Times ble det siste albumet hennes kåret til ukas plate. Det er ikke noe problem å like musikken for både unge og eldre.