Åpent, fritt og fett: From Ember and Rust av Sâver

Mastodontene i Sâver har returnert til plateformatet, og i lys av deres releasekonsert på Parkteatret har disharmoni.no gjort et lite dypdykk i deres seneste fullengder, From Ember and Rust. Platen er et must for alle som er interessert i musikk som skal spilles høyt og som tåler å bli utfordret musikalsk.

Sâver består av Ole Christian Helstad, Ole Ulvik Rokseth og Markus Støle og er å finne på tyske plateselskapet Pelagic Records (The Ocean, Årabrot, Cult of Luna, LLNN, Crown med mange, mange flere) De ga ut sin første fullengder i 2019, med den Spellemannsnominerte debuten They Came With Sunlight. De siste årene har de samarbeidet med Psychonaut og Anne Lise Frøkedal på to split’ep’er som viser bandets bredde og dybde til det fulle.

Bandet fortalte disharmoni tidligere at «det er kjærligheten for det mest aggressive, den gode produksjonen og de gode låtene» som gir bandet mest inspirasjon i det musikalske uttrykket, og at Sâver er «åpent, fritt og fett». Den inngangsporten er ganske så vid på From Ember and Rust. Her er det ikke tatt mye hensyn til regler og rammer som kunne legge lokk på kreativiteten. Snarere tvert imot.

Mer voksent lydbilde

Albumet er en helhet som er mer voksent i lydbildet, uten at det skal tolkes negativt. Albumet ble spilt inn hos «Ollis» i hans Caliban Studios Storsjøen, med Kim Lillestøl bak spakene. På denne utgivelsen har bandet lekt seg mer i studio, og den friheten kommer helt tydelig frem i plateformatet.

Tilbake i 2022 forklarte Ole at tematikken på platen ville omhandle reisen mot det ukjente, noe som for øvrig er et gjennomgangstema for mye av det Sâver gjør. Målet var å formidle abstrakte, utenomjordiske historier om den evinnelige søken mennesket er i. Bandet ønsket å tonesette de store kontrastene mellom lys og mørke.

Variert og grandiost

From Ember and Rust starter med «Formless» – en synthdrevet klaustrofobisk låt som beveger seg inn et Cult of Luna-aktig sludge-landskap.

«I, Evaporate» starter mer langsomt, med en vokal som sitter ganske dypt inn i lydbildet. Halvannet minutt ut i låten finner vi igjen mer av det stemningsfulle som Sâver har gjort i deres split-EPer. Ønsket om å dra inn mer utenomjordiske stemninger kommer tydelig frem her.

Introen på «Eliminate Distance» vitner om en mer ambient tilnærming, men det tar ikke lang tid før sinte gitarer og rasende vokal entrer lydbildet.

«Ember & Rust» byr på overlappende gitarer og synth, og noe så sjeldent i Sâver-universet som «clean» vokal. Her er det noe som kan minne om litt The Ocean-aktig krydder på låten, før primalskrikene drar oss i en Attan-aktig passasje. Det er unektelig variert og grandiost.

Singelen «Primal One» er en illsint sak. Den bukter seg avgårde via tunge riff og insisterende trommer. Det er tungt, men viser også utviklingen bandet har vært gjennom.

Knyttneve i trynet

«The Object» drives frem av repeterende riffing som avløses av synth og både illsinte skrik og sakral sang, før igjen riffingen tar over styringen.

Avslutningslåten, «All In Disarray» drives frem av synth og er et episk verk. Dette er en låt som meisler deg inn i Sâvers univers. Her overøser bandet oss med alt det beste fra albumets tidligere elementer. For en avslutning!

From Ember and Rust vitner om et band som har valgt å utfordre seg selv og lytteren, og som ikke ønsker å bare kopiere det de gjorde så uendelig godt på debutplaten. Det hele resulterer i en lytteropplevelse som er et godt stykke utenfor det forventede. Det har blitt som bandet lovet for 2 år siden, «En plate som er vanskelig å sjangersette, men som oppleves som en real knyttneve i trynet».

Se Sâver live på Parkteatret i dag, da From Ember and Rust endelig skal feires!

Arrangement-siden finner du her

Kjøp billetter her