Brakdebut fra RUUN!

Bilde for bruk i artikkel
Hønefoss-bandet RUUN med stor debut. Foto: Eli Skotte Hansen.
Den 29. april er RUUNs debutalbum, Impermanence, å finne der du streamer musikk. Fysisk utgivelse vil også komme etter hvert. Guttene går på ingen måte stille i dørene og har skapt et imponerende debutalbum!

Vurdering

RUUN – ImpermanenceKarakter 5

RUUN består av Eirik Waadeland på vokal, Magnus Heitun Tungen på bass og Leonid Melnikov på trommer. Hønefoss-bandet opererer både innenfor og utenfor rammene til death metal sjangeren. Bandet ble etablert i 2017 og har siden frekventert scener som John Dee, Rock In, Blå og Vaterland for å nevne noen. De leverer heseblesende og fengende riff, med melodilinjer som overrasker og engasjerer, tydelig inspirert av progressiv death metal og norks black metall. I oktober 2019 ga de ut EP’en Atheos som ble tatt godt imot av lytterne. Nå er altså tiden klar for at guttene gir ut sitt debutalbum. Albumet ble spilt inn i Norsk Lydstudio og er mikset av Alexander Winther.

Som navnet på platen hinter om, så er tematikken forgjengelighet. «Mennesket er midlertidig, som alt annet. At en art gir seg selv tittelen som udødelig og evigvarende er krenkende ovenfor naturens og universets gang. Vi er alle midlertidige og vår rase er ikke den som vil stå til sist på pallen, med samvittigheten i behold». Det er hva vi har basert «Impermanence» på«, sier Eirik i en kommentar til disharmoni.

Albumart RUUN: Impermanence. Albumart: Ingrid Nyhus. Layout: Hypnotist Design.
Albumart RUUN: Impermanence. Albumart: Ingrid Nyhus. Layout: Hypnotist Design.
Brutalt

Impermanence starter med introen «III». Starten bringer tankene til Mechanical Animals-era Marilyn Manson. Støy og forvrengte stemmer preger lydbildet, før noe som kan minne om horn overtar.

Deretter eksploderer lydbildet, med den harde og brutalte «Tendency to decompose» som gir oss et realt gutteralt brøl. Låten starter som et velplassert slag i mellomgulvet men roer seg litt ned før den igjen tar seg opp i hastighet. Låten viser godt de forskjellige innflytelsene til bandet der den beveger seg sømløst mellom death og black metal.

«The Capability to Endure Suffering» starter som en moderne black metal-låt i retning av UADA og MGLA, for å nevne noen. Det er en gitardrevet låt som drar deg med. Eirik sin vokal overtar og styrer lydbildet. Det hele raser avgårde som et løpsk tog. Det er massivt, tungt og heftig, men også melodiøst og følelsessterkt. Låten har en av de sterkeste vokalprestasjoene på platen der Eirik skifter mellom høye skrik og black- og death metal growling. Mot slutten av låten skifter den igjen form og fasong, og gitarspillingen blir igjen fullstendig sentral. Avslutningen gir, for undertegnede, et lite nikk i retning av Metallicas’ «Nothing else matters».

RUUN Foto: Espen Forsmo
Leverer et solid håndverk. Foto: Espen Forsmo
Forrykende monster

«These Futile Acts of Kindness» bringer tankene i retning av Behemoth innledningsvis, med trommene som den drivende kraften. Låten er seig og variert, og skriket etter to minutter og trettifem sekunder viser hvilket rått spenn som er i stemmen til Eirik.

«Riddled with Impurities» er et forrykende monster av en låt og som knuser på fra første sekund. Dette er sang der gitaren bestemmer mye, med et enormt driv. Låten kan ved første gjennomlytt virke litt anonym, men når den får tid til å åpne seg opp så sitter den som et skudd.

Nest siste låt på Impermanence er «Contrapasso» med sin repetetive gitardrevne start. Den brytes opp av Eiriks kraftige death metal brøl, før den fortsetter å utvikle seg og blir en mer variert sak enn man kanskje i utgangspunktet kunne trodd. Innen låten er over så har man blitt filleristet på beste mulige måte.

Ruun Foto: Eli Skotte Hansen.
På vei mot noe stort. Foto: Eli Skotte Hansen.
Funky death metal

Albummet avsluttes med tittelsporet, «Impermanence», som inviterer oss inn med et funky bassdriv. Dette er låten som mest viser spennvidden til medlemmene. Det er en frenetisk låt som river og sliter og kaster deg rundt. Rett og slett en perfekt avslutning på denne platen! At guttene har gitt ut denne platen på egenhånd er rett og slett utrolig imponerende.

I en litt stresset hverdag trengte jeg et par gjennomlyttinger av platen for å virkelig sette pris på den. Som de fleste andre i disse sjangrene så leverer ikke RUUN enkel bakgrunnsmusikk mens du lager mat til barna før du skal kjøre de på en eller annen trening. RUUN krever full oppmerksomhet fra deg som lytter, og hvis du gir de det de krever, så får du en lytteropplevelse som du vil sette meget stor pris på. Dette albumet kommer undertegnede til å spille hyppig. Anbefales til alle som liker litt utfordring i hverdagen!

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/0oVrOzndbQo2w5o72PWUaU?utm_source=generator» width=»100%» height=»200″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*