— Ways Of Letting Go er jo tatt fra en av låttitlene. Men vi synes den best beskrev noe av stemningen i plata. Vi beveger oss jo mye i relasjons- og nostalgi-tematikken. Mange av låtene kan tolkes til å handle om vanskelige relasjoner, og kanskje man kan strekke seg til å tenke at her har vi en samling tekster om bl.a det å kunne gi slipp, forklarer Oslo-bandet KitFai som er aktuelle med det nye albumet Ways Of Letting Go og nettopp avsluttet en lengre turne som support til Minor Majority. Bandet har også releasekonsert på John Dee i Oslo i kveld, med Minnie-Oh som support.
Ways Of Letting Go byr på en slags form for alternativ rock der melodiene og popen er i fokus. Harde riff og låtstrukturer, men også popmelodier og eterisk vokal. Kontrasten mellom det tidvis alvorstunge og sorgfylte lyriske og de lindrende eller beroligende, men også energifylte melodiene gjør KitFai interessante, og også mer positivt stemt.
Her forteller de til disharmoni om betydningen av Fender Telecaster, Mew og Foo Fighters, men også om et personlig møte med enken til Arne Næss Sr.
Først for de som ikke kjenner deres utmerkede band fra før; hvem og hva er KitFai?
– KitFai er et rockeband fra Oslo. Vi har holdt på siden 2013 og lager musikk et sted i landskapet mellom pop og alternativ rock.
Fortell litt om bakgrunnen for bandnavnet og hva dere ville formidle gjennom det
– Bandnavnet kommer fra et møte mellom Bodil og Kit-Fai Næss (kona til Arne Næss Sr) på folkehøgskolen. Hun gjorde inntrykk og da vi satt på Tullins en vårdag i 2013 og skulle lage bandnavn, kom det opp som et litt useriøst forslag. Vi andre hadde ikke noe bedre å komme med og vi synes det låt bra, hadde lite assosiasjoner og ikke minst, veldig søkbart på google. Så da endte vi opp med å hete det.
Hvilket forhold har dere til det japanske begrepet kitai som betyr forventninger eller håp?
– Vi visste ikke at kitai betyr forventninger eller håp før du spurte, så det har vi lite forhold til. Men det passer jo bra til musikken vår, så takk for informasjonen!
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
– Her er det jo litt ulike historier, avhengig av hvem du spør. Men vi har alle vokst opp med musikk som en stor del av livet. Alle begynte å spille i relativt ung alder og de fleste av oss er arvelig belastet med både profesjonelle og uprofesjonelle musikere i foreldregenerasjonen.
Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?
– Rein og Arne Steinar ble svøpt i djevelens vugge allerede i 2-års alderen, så her gikk det nesten utelukkende i Burzum.
Når begynte dere selv å spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?
– Bodil spilte Cello fra hun var 6-19 år. Startet ikke å synge før på folkehøgskolen. Sang var egentlig noe hun hadde drømt om å gjøre, men turte ikke prøve seg ordentlig før etter folkehøgskolen. Det som fenget var vel hvor personlig det var, og at det var utfordrende og gøy. Andreas plukket opp gitaren på ganske eget initiativ i 8. klasse. Prøvde seg fram med Metallica og Red Hot Chili Peppers-låter og fikk et skikkelig kick av å finne ut av ting på egen hånd. Arne Steinar begynte i fjerde klasse. Han elska energien i det å spille trommer.
Har dere noe favoritt gitar, bass, forsterker, pedal, cymbal, trommesett eller mikrofon. I så fall hvilken og hvorfor?
– Andreas og Markus spiller mye på Fender Telecaster. De aller fleste låtene våre er vel både laget og spilt inn på det. Bodil fikk en Telefunken M80 mikrofon i 30 års-gave fra bandet, så den brukes både på konserter og øving. Det som er ekstra bra med den er at den ikke fanger opp så mye lyd når man står litt unna. På den måten funker det godt mtp hardslående trommer og støyende gitarer på scenen.
Hvor viktig er det spesifikke utstyret for at det skal låte som KitFai?
– Litt viktig? Tror vi skulle fått lyd i det meste, men vi foretrekker jo å bruke det vi har. Spesielt på gitar-pedal-fronten er det nok litt vrient å få det til å låte helt KitFai uten.
Hvor opptatt er dere av dette med teknisk utstyr og lydpreferanser i det hele?
– Vi er opptatt av det i den grad vi får den lyden vi vil. Vi har alle en del utstyr og har eksperimentert mye med lyd opp igjennom, men vi er vel ikke ekstreme lydnerder noen av oss.
Hva er de viktigste inspirasjonskildene i skapelsesprosessen?
– Musikalsk er det vel mye av den musikken vi vokste opp med på starten av 2000-tallet. Musikk som i stor grad har vært med på å forme hvem vi er i dag. Foo Fighters, Paramore, Kent, Thrice. Men vi blir også inspirert av dagens musikk. Alle har vel litt forskjellige musikkstiler vi liker, og på en eller annen måte klarer vi alltid å kombinere dette når vi lager musikk. Bodil hører mye på pop og typisk “sanger-musikk” osv.
Hvorfor alternativ rock?
– Kanskje litt snevert å sette oss i den båsen, for det er vel mange flere sjangere inne bildet. Alt fra post-rock til punk til indie og pop. Men det er kanskje den sjangeren som huker av flest bokser når det kommer til ting vi liker. Det er både rått og energisk, samtidig som det er melodisk og fengende.
Fortell litt om KitFai sin utvikling fra debutalbumet The Things You Left Us i 2018 og frem til i dag.
– Blitt mer raffinert og går kanskje ikke like mye rundt grøten. Teksten er og blitt mer spisset og enklere, samtidig som om de oppleves mer solide.
Hva er de viktigste forskjellene mellom de to fullengderene?
– Ways of Letting Go er nok mer rett på sak både tekstlig og musikalsk.
Hva er de viktigste forskjellene mellom Kitfai og andre band dere er eller har spilt i, som Gribbene, Ørkenkjøtt, Above Symmetry, Aspera , Leprous og hva har dere tatt med dere fra de andre prosjektene og hit?
– En del rent musikalsk, men kanskje aller mest erfaringer om hvordan det er å spille i band og det å jobbe med å forme musikk i fellesskap.
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i KitFai?
Andreas Engeseth: – Låtsmed
Arne Steinar Myrvang: – Arrangør
Bodil Kvangarsnes: – Tekstforfatter og vokalmelodi
Markus Lind Aase: – CEO og låtsmed
Rein Blomquist: – Arrangør og tekst
Dere har også hatt med noen gjester i studio. Fortell litt om de og deres bidrag
Martin Halla – vokal på “Still”
– Det var et lykketreff å få med Martin. Han kjente produsenten vår Roar og kom inn via ham. Han synger utrolig flott, og vi synes han kledde låta vår utrolig godt.
Kan dere si litt om bakgrunnen for albumtittelen Ways Of Letting Go og hva dere ville formidle med den?
– Det er jo tatt fra en av låttitlene. Men vi synes den best beskrev noe av stemningen i plata. Vi beveger oss jo mye i relasjons- og nostalgi-tematikken. Mange av låtene kan tolkes til å handle om vanskelige relasjoner, og kanskje man kan strekke seg til å tenke at her har vi en samling tekster om bl.a det å kunne gi slipp.
Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan si om KitFai eller Ways Of Letting Go
Alternativ rock
– Vi kan vel kanskje definere oss som det?
Pop
– Liker det, men vil gjerne ha låter som kan spilles på instumenter, og ikke kun synth og tracks for eks.
Foo Fighters
– Et veldig viktig band for flere av oss.
Queens of the Stone Age
– Inspirert oss til å skrive «Safe Zone».
Mew
– Før vi ble et ordentlig band spilte vi faktisk en cover av Mew på konsert.
Paramore
– Viktig inspirasjonskilde som vi har covret ved flere anledninger.
Slowdive
– Flott band som opptil flere av oss så på Rockefeller for noen år siden. Hørt mye på plata som kom i 2017.
Balansen mellom dur og moll
– Vi har blitt “kritisert” for å kun lage sanger i moll, så det har vi faktisk prøvd å tenke litt på noen ganger når vi lager nye ting. Men så er også en del av låtene faktisk litt vanskelig å skjønne om går i dur eller moll.
Kit-Fai Tsui Næss
– Artig og litt eksentrisk dame, i følge Bodil. Har egentlig ingenting med bandet å gjøre, men vi liker navnet 🙂
Roar Nilsen har produsert albumet Ways Of Letting Go i Nabolaget studio. Fortell litt om ham og hans bidrag til albumet og om hvordan fasiliteter og stemningen i de lokalene la til rette for at platen ble som den ble
– Roar har vært uvurderlig i prosessen. For det første har han jo stått for alt det tekniske, men vel så viktig har han vært med fra et tidlig stadie og bidratt både på arrangering av låtene, og også mye på tekst. Han har et våkent øre og er rask på finne gode alternativer til ting som kanskje kunne vært bedre. På det tekstlige har han hjulpet oss å være mindre “vage” og faktisk våge å formidle tekst som det går an å forstå (til en viss grad).
Remi Juliebø fra Deformat har stått for albumdesignet. Fortell litt om ham og hvordan dere har valgt å illustrere Ways Of Letting Go
– Han er ekstremt kreativ og vi føler vi er i trygge hender når vi involverer ham.
Dere har vært support for Minor Majority på vårturneen deres. Fortell litt om hvordan dere har opplevd dette
– Det har vært helt supert! Først og fremst veldig gøy å få reist rundt igjen og få spille for mye nytt publikum. I tillegg er gjengen i MM helt supre folk å være på tur med.
Hvordan ble bandet og plateutgivelsen preget av pandemien?
– Ca. halve plata er skrevet under lockdown og skapte noen utfordringer mtp det å forme låtene sammen som band. Det har og i stor grad preget prosessen og skapt mye usikkerhet om hvor og når ting skal skje.
Hvilke planer har bandet og personene i bandet for tiden fremover?
– Planen er vel å få spilt så mye som mulig live i tillegg til at vi allerede ser for oss å spille inn ny musikk til høsten.
Fortell litt om det med å slippe albumet selv.
– Det er fryktelig mye jobb.
Kan dere til slutt velge fem låter hver som har inspirert dere under arbeidet med dette albumet eller i utviklingen som musikere:
Blond Redhead – 23
Blink-182 – Anthem Part Two
Kent – Andromeda
Middle Kids – Questions
Gang of Youths – the angel of 8th ave.
Bodil:
CHVRCHES – How Not To Drown
Dua Lipa – Cool
Rex Orange County – It Gets Better
Frank Ocean – Ivy
Emilie Nicolas – Fail
Markus:
Foo Fighters – Everlong
Mew – Special
Further Seems Forever – Pride War
Jimmy Eat World – Bleed American
Andreas:
Drab Majesty – Ellipsis
Hundredth – Neurotic
Death Cab for Cutie – Soul Meets Body
Turbonegro – Prince of the Rodeo
Vær den første til å kommentere