Christina Skjølberg på Cafe 3B – En kvinnelig norsk Jimi Hendrix

Cafe 3B i Trondheim huset konserten med Christina Skjølberg på fredag kveld. Det ble en forrykende bluesrockaften med en kvinnelig artist det ikke er særlig mange av her hjemme på bjerget. Neste helg kommer hun også med en ny CD.

Nå skal jeg nå si at sammenlikningen med nevnte gitarist kanskje er noe i overkant rent gitarteknisk, men «Hendrix-faktoren» er likevel temmelig høy. Christina Skjølberg både synger og spiller, musikkstilen er ikke så ulik, stiller med en hvit Fender-gitar, er venstrehendt, legger gitaren bak hodet og spiller låter av The Beatles. Det gjorde også Jimi Hendrix. I tillegg gjør hun også et par av de mest kjente Hendrix-låtene, «Hey Joe» og «Voodoo Chile.»

En stor kveld på Cafe 3B

Denne artisten er godt kjent i blueskretser, men er kanskje ikke det utover det ganske land. Hun kommer fra øya Smøla på Nord-Møre, men bor nå i Kristiansund. For det meste har hun vel spilt på puber og bluesarrangementer i Norge, men hun har også opptrådt i Mellom-Europa, da kanskje mest sammen med noen andre artister. Hun ga ut en full CD i 2014, men tok en tid etterpå en pause. Hun fikk et barn, og så kom nedstengningsperioden. Siden 2020 har hun likevel gitt ut et titalls singler. Og, neste helg er hun klar med en ny fullengder CD som hun har kalt I’m on fire. Hun spilte mye fra den nye plata på fredag kveld; jeg telte hele ti låter.

Bluesrock med litt variasjon

Musikkstilen til Christina Skjølberg er som nevnt for det meste i genren bluesrock. På noen låter ligger hun nærmere rocken enn bluesen, men så kan dette endre seg igjen. Hun varierer dette med litt swing blues og funky rytmer. Det er vel dette som totalt sett går igjen i repertoaret hennes. Det er også noen låter som fenger ganske godt.

Av de nye så merket jeg meg «Girl Power» som en sang med både driv og appell. Det ligger også et skjult budskap her, noe som ikke er kjent enda. Vi får vel diskret bare henvise til avisoppslag fra Nord-Møre. Det kan være vanskelig å lage sanger som skiller seg ut i denne sjangeren, men jeg synes likevel at det er noen som gir deg en skikkelig god følelse. Disse finnes både på CD-en hennes, på de nyeste singlene og på den sisten fullengderen.

Gitarsoloene løfter låtene

Dessuten bidrar hun selv til å friske opp låtene med gitarsoloer som det virkelig suser av. Hun tar av og til også i bruk effekter som wah wah-pedal og romklang. Når hun drar på, så blir det virkelig liv i lokalet. Hun behersker også dette med å både spille og synge samtidig. I Christina Skjølberg sin musikk er ikke det så lett. Musikerne hennes fremstår som en integrert del av artisten, og de bidrar med sitt hele veien. Allerede på den første låten viste de at de håndterer noen kontante overganger. Organisten avløser Christina med noen skikkelig bra orgelsoloer. Dette skaper også avveksling.

En underholdende frontperson

Frontpersonen selv er ganske underholdende på scenen. Hun gir mye, vitser litt med publikum, småprater mellom sangene og tar noen turer ned i baren med gitaren sin. Hun slenger litt på det lyse håret, og det er vel unødvendig å si at gutta henger rundt henne hele tiden.

Hun fremstår like fullt som en god og varm person på scenen med et lunt smil på lager. Og det er heller ikke bare menn som liker henne. Det var mange par til stede på konserten, og damene var like ivrige med mobilen etc. Det eneste minuset med publikum var at skravla gikk litt for høylytt ut på kvelden.

Det var ikke så mye folk fra begynnelsen, men etter hvert i konserten fyltes puben opp. Det ble også en temmelig høy stemning før Christina takket for seg omtrent en halv time før midnatt.

PS. Internasjonalt skriver hun etternavnet sitt Skjolberg, gjelder strømmetjenester etc.

Settliste

 

Alle foto: Frank Valde