Duvel: Røff og melodramatisk postpunk

Foto: Pressebilde
– Soundet vårt har egentlig vært prega av at vi har jævlig lite penger. Vi har bare endt opp med å spille på de greiene vi har fått låne, forklarer Duvel som er aktuelle med det selvtitulerte andrealbumet på Fysisk Format. I kveld kan du se dem live på Blitz, sammen med Hudkreft som har slippkonsert for sin nye skive.

Albumet har noe røft, uvørent eller uferdig ved seg som også er sjarmerende og levende. Tekstene reflekterer ting som  er i ferd med å falle fra hverandre eller kanskje ikke fungerer så bra, og musikken er upolert og nevrotisk, men også hektende,stemningsfull og særegen.  Drivende, basstungt og gjennomborrende der de beveger seg et sted mellom The Cure, Siouxsie & The Banshees, Echo & The Bunnymen, Editors, Bloc Party og Iceage. Lakonisk, fortettet, storslagent, melodramatisk, dansbart og melodisk. På sett og vis minner de meg av en eller annen grunn kanskje aller mest om britiske Fat White Family med sin fyrige, overspente og humoristiske innfallsvinkel til livet og sitt feberhete, kaotiske sammenrør av postpunk, revival post punk, madchester rave, soul og liknende. Her får du deres egen innfallsvinkel og bakgrunn til den eksalterte materien vi har i hende.

Fortell litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til belgisk øl

– Vi har egentlig null forhold til belgisk øl. Vi skulle basere navnet på ett Rimbaud-sitat, men ideen var visst allerede gjort. Vi bare stokka litt om på bokstavene og fant ut at duvel betyr drittunge. Tenkte overhodet ikke over at det er praktisk talt umulig å google oss

Jack & Kaspar, Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Jack: – Jeg har egentlig aldri oppdaga musikk. Det har alltid bare vært der. Vet ikke hvorfor jeg er så opptatt av det, det meste annet er jo jævlig kjedelig bare.

Kaspar: – Jeg er ikke flink til så mye annet.

Når begynte dere selv å spille og hva var det som fenget sånn med denne måten å uttrykke seg på?

– Begynte vel å spille på den når jeg var sånn åtte-ni. Vet ikke hva som fenga. Når man er så liten tar man jo egentlig ingen bevisste valg. Man bare gjør ting.

Jack: – Vi hadde en nylonstrengsgitar hjemme. Begynte vel å spille på den når jeg var sånn åtte-ni. Vet ikke hva som fenga. Når man er så liten tar man jo egentlig ingen bevisste valg. Man bare gjør ting.

Kaspar: – Ble sendt til å tjenestegjøre i korps i barndommen. Bare fortsatte å spille egentlig.

Hva var det som fikk dere til å selv begynne og skrive låter og hva fikk dere utløp for med det?

– Brage og jeg er fra samme gate, og hadde et band sammen på barneskolen, så da trengte vi låter. Var da jeg begynte å skrive.

Har dere hatt noen forbilder eller mentorer langs veien. I så fall, hvem og hva lærte dere av de?

– Nei.

Hvordan har du utviklet og funnet sangstilen din?

– Jeg har ikke det. Bare synger sånn som jeg synger as.

Har dere noe favoritt gitar,bass, forsterker, mikrofon eller slagverk? I så fall hvilken og hvorfor?

– Nei. Hadde en gitar jeg likte, men den ble stjælt.

Hvor viktig er det tekniske utstyret for at Duvel skal låte slik de gjør live og i studio?

– Soundet vårt har egentlig vært prega av at vi har jævlig lite penger. Vi har bare endt opp med å spille på de greiene vi har fått låne.

Hva er den viktigste forskjellen mellom Duvel 2021 og bandet som slapp «Attempts At Speech» i 2018?

– Vi er mye bedre da, og Kaspar er med på tangenter. Han er jo den eneste som egentlig kan instrumentet sitt ganske godt.

Dere har valgt å benytte bandnavnet som albumtittel denne gangen. Fortell litt om det valget og hva dere ville signalisere med det.

– Vi har laget en helt villt bra plate og ville ha navnet vårt på den.

Hvordan har utvidelsen av besetningen med keyboard påvirket bandets uttrykk og interne kjemi?

– Litt mindre arbeid med gitar, og det blir enklere å få låtene opp dit de fortjener. Kaspar snakker ikke med utestemme, i motsetning til resten av oss. Det er litt digg. Han roer ting ned litt.

Albumet ble spilt inn og produsert av Morten Øby og bandet i Taakeheimen lydrike. Fortell litt om innspillingslokalet, atmosfæren der og samarbeidet dere i mellom.

–  Kaspar snakker ikke med utestemme, i motsetning til resten av oss. Det er litt digg. Han roer ting ned litt.

– Veldig kult studio i Torggata. Morten er jo en musikalsk heksedoktor, og han har jævla mye morsomt utstyr. Alt han tar i blir fett. Vi dukker opp med masse ferdige låter, legger grunntakes alle sammen sammen, og så leker vi med det. Innspilling er jo et slags forstørrelsesglass for en låt, så det kommer mye ideer mens vi holder på. Ingen ideer er dårlige før de er prøvd.

Fortell litt om videoen som dere har laget til den ene låten på dette albumet, regissøren og fotografen som har laget filmene og de utvalgte låtene.

«Hong Kong Sex Tory Store» – Regissert av Andrea Sitara Gran og filmet av Karoline Sødal

– Hong Kong ble spilt inn litt før resten av plata, så vi hadde god tid til å lage video til den. Søke penger og greier. Andrea hadde en kul idé som vi gikk med. Hun slapp forøvrig en veldig bra dokumentar nå som heter prosjekt antidepp. Tror hun kommer til å drepe noen festivaler med den as. Karoline som filma visste vi at var dritbra, for hun gjorde videoen til «Sacred Place» også.

Brian Lucy på Magic Garden Mastering har mastret platen. Fortell litt om ham og hva han har tilført lydbildet til Duvel.

–Han har mastra Rihanna lissom. Trenger jeg si noe mer egentlig?

Fortell litt om plateselskapet deres og Fysisk Formats betydning for den norske undergrunnsscenen.

–Vi har vært permiterte, så alle har vært blakke. Til gjengjeld har vi hatt masse tid til å krangle.

– De er kjempeviktige. Som med oss for eksempel. De så noe potensiale der før det i det hele tatt var noe. Vi fikk en dytt til å jobbe for å bli bedre rett og slett. Jeg liker også veldig godt at det går an å drive plateselskap i Norge kun fordi man har lyst til det og digger musikken selv, uten fokus på radio-hits og kortlevde singler, men heller å få frem et sammensatt produkt av kvalitet.

Hvordan har dere blitt  påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-restriksjonene?

–Vi har vært permiterte, så alle har vært blakke. Til gjengjeld har vi hatt masse tid til å krangle

Kan dere til slutt velge tjue,fem hver, låter som på en eller annen måte har påvirket dere som band eller musikere og si litt om hva dere har fått ut av de låtene?

Zakka:

Vengaboys – Boom boom boom

Scooter x Harris & Ford – God save the rave

Bomfunk Mc`s – Freestyler

Funky Junky – Rudeboy

Rod Stewart – Young Turks

Brage:

Naken – Din våte drøm

Cinema  Of Spirits – Been darts vader long enough

The  Shaggs – My pal footfoot

Dj Kug – Det er kult å være Hubert

Kaspar:

Smash Mouth – Allstar

Darude – Sandstorm

Grotesco- DJ Trexx: – The bass is international

DJ Aligator – The whistle song

Jack:

Crazy frog – Last Christmas

Kølla og bølla ft. GrundlaG – Den store Slagærn

Kølla og Bølla – Turbosko

Scooter – Maria (I like it loud)

Fattern – Bæsj på purken

(Alt fantes dessverre ikke på Spotify)

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*