Etter tre år er bassist og vokalist Ellen Andrea Wang tilbake med sin nyslupne plate Blank Out gjennom Jazzland Recordings.
Foto: Solveig Wang
Det har gått tre år siden Ellen Andrea Wang slapp sitt første soloalbum. Som for øvrig ble en braksuksess, og som høstet gode kritikker både på jazz- og popscenen. Albumet sendte henne ut på en fantastisk ferd sammen med både Sting og Marilyn Mazur. Hun har likevel også hatt tid til å jobbe med sitt andre band, Pixel.
Komfortabel høststemning
Gjennom hele plata har Wang kombinert avanserte jazzharmonier sammen med mer velkjente poplinjer.
Med en gang jeg våkner, og klarer å få fingeren bortpå playknappen på Spotify, har det siden albumslipp 15. september vært nettopp Blank Out som har startet min dag. Fra bare å ha hørt navnet og om hennes allerede store meritter (Sting og Marilyn Mazur), var det en kjærkommen åpning av plata som strømmet ut fra høyttalerne.
Åpningslåta Peace Prize setter meg umiddelbart i en rolig og komfortabel høststemning, men minner meg raskt på hvordan hverdagen faktisk er.
Wang åpner en portal inn i jazzverden sammen med Andreas Ulvo (tangenter) og Erland Dahlen (trommer). Med dagens listepop, rynker mange kanskje på nesa når de får servert ordentlig jazz. Kommer du til Wangs nye skive, blir du derimot ikke skuffet.
Gjennom hele plata er det kombinert avanserte jazzharmonier sammen med mer velkjente poplinjer, som hvermansen er mer kjent med gjennom radioen på en daglig basis.
Tiden er inne for at Jazz skal få større oppsving i Norge. Om du vil ha den beste og mykeste inngangen til jazzverden, er Ellen Andrea Wangs nye album veien å gå.
Nydelig luftig stemme
Tekstene på plata tar godt tak rundt melodiene og formidles på en helt utsøkt måte.
En helt formidabel jobb Wang har gjort med Blank Out. Hun har skrevet all musikken selv, samt produsert hele herligheten. Til tekstene sine har hun også fått hjelp av Martin Hagfors, som er velkjent etter å ha skrevet tekster både for Ida Jenshus, Pål Angelskår, Askil Holm og Hellbillies. Og for et vellykket samarbeid det har vært.
Tekstene på plata tar godt tak rundt melodiene og formidles på en helt utsøkt måte. De er kunstneriske og velformulerte, og klarer virkelig å få frem det beste i vokalen. Wang har forøvrig en helt aldeles utsøkt stemme som passer sjangeren perfekt. På låta Heaven synes jeg at hun virkelig får utspring for den nydelige luftige stemmen.
Avslutningslåta Accord De Paris konkluderer albumet med et helt nydelig stykke soundscape. En fantastisk trio mellom Wangs stemme og kontrabasspill, og Ulvos fløyelsmyke tangentspill.
Oppsumert er plata sluppet på det rette tidspunktet. Den er som skapt for en mørk, kald høstkveld, sammen med bare deg selv og noe varmt og godt i koppen.
Blank Out: 9/10
Vær den første til å kommentere