Freedumb – Post-Modern Dark Age

Freedumb er ute med sitt tredje album «Post-Modern Dark Age» på Big Day Records. Albumet er en del av en trilogi som skal komme ut de nærmeste årene.

Vurdering

Freedumb – Post-Modern Dark Age: 6/6

Østfold-bandet Freedumb har vært i konstant utvikling og forandring siden starten i 2003. De sier at «Det musikalske målet vil alltid være å gå opp nye veier og utforske nye lyder og uttrykk.» Dette merkes på den nye skiva. Det er fortsatt punk, men mer poppet og melodiøst enn på de foregående skivene.

I løpet av de siste årene har bandet sluppet en del av låtene fra skiva. Blant annet har «Let It Slide» og «Stuck In A Dream» fått mye oppmerksomhet, og begge har plassering flere av Spotifys punk-spillelister.

Mer melodiøs

«Post-Modern Dark Age» starter med en flott instrumental som setter stemninga for resten av skiva. Den er godt fulgt opp av singelen «Let It Slide» som har alt som en punklåt skal ha; godt tempo, enkle og fengende riff og en småsint vokal. Neste låt «Stuck In A Dream» har også alt dette, men den er mye mer melodiøs. Det er nok en av de låtene som kommer til å få allsang-refreng på konsertene, siden refrenget setter seg fast i hodet etter første lytt.

En av de mest fengende låtene for meg er «Ant Theme». Teksten er rett frem og har et repeterende refreng som ikke blir kjedelig. Jeg får ikke helt satt fingeren på hva det er som fanger meg, men det er noe med vokalen her som er så sår og troverdig. Låta er enkel og rå, og beviser med dette at ofte  er det enkle det beste.

En annen favoritt på skiva er «Running», som har mye av det samme, men det er noe med rytmen og overgangspartiene, med de litt mer livlige riffene, som tar meg. Skiva avsluttes med den hardtslående og energiske siste singelen «Let it Rip». Siden det er snakk om en trilogi, håper jeg at dette er en smakebit på hva vi kan forvente av neste skive.

Høstens soundtrack

Det første som slår meg etter å ha hørt skiva i sin helhet er at låtene har blitt betraktelig lengre enn de før har vært. Dette gjelder spesielt i forhold til førsteskiva «The Freedumb Curse», som jeg mente var i korteste laget. Det andre er at de klarer å holde oppmerksomheten min hele veien, til tross for at det ikke er den største variasjonen mellom låtene.

Jeg kunne satt meg ned og tatt et dypdykk i tekstene også, men det synes jeg heller hver lytter selv skal få gjøre. De er politiske og (lokal)samfunnskritiske, kanskje litt beskjedne til punk å være, men ikke all punk trenger å være opp-i-trynet-provoserende og sint for å få frem sitt budskap. Den største endringen fra tidligere utgivelser er melodien, som er blitt mye mer fengende mens lydbildet i sin helhet også er mye tightere. Jeg liker det!

Tekstene er nå også kun på engelsk, noe som også er et pluss. (Ikke det at jeg ikke liker norske låter, men jeg blir alltid litt stressa når band bytter mellom norsk og engelsk.) Alt i alt er denne skiva virkelig et skritt oppover i kvalitet, og den oppleves mer gjennomtenkt og fokusert enn forgjengerne. Dette er en av skivene jeg kommer til å ha på repeat utover høsten.