Gåte @ Sentrum Scene

Gåte har gjort et etterlengtet comeback. På lørdag inntok de Sentrum Scene.

Foto: Sadan Ekdemir

Et fullt Sentrum Scene får med seg et godt og stemningsfullt oppvarmingsband. Kalandra har lånt litt trolskhet fra Gåte, men har også litt av kjøligheten til Bel Canto og popteften til Blue Foundation.

Sultent band, og sultent publikum

Det ser ut som at alle skal ta bilde at vokalist Gunnhild Sundli i det hun ankommer scenen. Sjelden har jeg sett så mange mobiler i været på en klubbscene. Ut av røyken stiger hun og starter med å synge Knut Liten og Sylvelin alene før resten av bandet entrer scenen og etterhvert kjører på med et massivt lydbilde. Bortsett fra et hulderhvesende høyt refreng roes intensiteten ned noe med Rideboll og Gullborg. Gåte er kjent for å rocke opp norsk folkemusikk, men Kom Diskja starter ganske nærme det tradisjonelle lydbildet. Når det drar på litt, klapper publikum taktfast. Det er tydelig at de liker det de hører. Gunnhilds voldsomme stemme står i sentrum.

Liti Kjersti har vært fast låt på de fleste konserter Gåte har spilt. I denne rolige og stemningsfulle låta er vokalisten enda mer i sentrum. Da er det synd at en tulling foran meg roper ut «…og det bles» så han overdøver Gunnhild hver gang det synges. Nå er det ikke konsertens høydepunkt han ødelegger. Jeg synes ikke stemmen hennes fungerer så godt i de roligere partiene. Det blir litt mye vibrato og skingring i stemmen, slik som Susanne Sundfør på en dårlig dag. Gunnhilds stemme er best når hun gir på. Hun har mye kraft i stemmen og kan på sitt beste målbinde publikum alene.

Det blir mer trøkk i gitarene på Åsmund Frægdegjæver. Resten av bandet følger på. Gunnhild har et mellomspill på piano før bandet gir på enda litt til. Selv om de holder trøkket oppe med Skrømt gir ikke låta meg noe særlig. Bortsett fra en nydelig og lettere progressiv Margit Hjukse, er konserten inne i et ganske middelmåldig midtparti. De klarer likevel å holde på publikum. På sistnevnte låt synger folk med, så stemningen er god.

Litt hanglete midtparti

På Tonen har Gåte fått med seg den kjente folkemusikeren Knut Buen som tekstforfatter. Denne siste singelen deres låter pent og rolig, men stemmen til Gunnhild er ikke ideell til denne type låt. Hun låter så anstrengt at det er sjenerende. Nok en gang klapper folk uoppfordret. Det er jævlig mye røyk til en snasen Fanitullen.

En trolsk start bærer bud om en av konsertens høydepunkter. Bendik og Årolilja er voldsom til tider. Det er mye dynamikk der det veksler mellom rolige og mer intense partier. Gitaristen tar fullstendig av og spretter rundt på scenen slik han var kjent for før bandet hadde pause. Siste låta i hovedsettet har en rolig start. Med et hulderkall skapes det et trolsk lydbilde på Stengd Dør. Plutselig gir bandet på i en siste utblåsning før det vanker et par minutters pause.

Avslutter på topp

Mens vi venter på at Gåte skal komme tilbake for et ekstranummer er det trampeklapp i salen. Det er tydelig at tilskuerne er sulteforet på Gåte, for de SKAL ha mer. Det får de. Voldsomme Bannlyst kombinerer det beste fra rocken og folkemusikken. En stemningsfull, magisk og fengende låt, og den låta fra årets «Svevn» som fungerer klart best. Her er også høydepunktet blant ekstranumrene selv om både band og vokalist er opp mot sitt beste. De avslutter med Sjåaren der Gunnhild starter sittende alene. Det er veldig mye klang. En irriterende transistorlyd skjemmer litt, men vakker sang overdøver heldigvis. Sangen går over i tåkelurkraft i vokal over en siste utblåsning fra bandet. De slutter på topp med en låt med mye dynamikk og et spillesugent band.

På sitt beste er Gåte magisk og trolsk, men i kveld blir det et litt for labert midtparti til at det blir en sjelsettende opplevelse.

Gåte @ Sentrum Scene 17.11.2018: 7/10