Hajk – Drama

Foto: Johan Nord

To år etter suksessdebuten i 2017 er Hajk tilbake med sitt andre album «Drama» – denne gangen i mer moden og melankolsk innpakning.

I 2017 ga Hajk ut et bunnsolid og friskt selvtitulert debutalbum. Hajk ble nominert til Spellemann og anerkjent verden rundt.

Det er nå snart to uker siden deres andre album «Drama» ble sluppet, og anmeldere har vært noe skeptiske. Det glade og lekne er byttet ut med noe melankolsk og modent. Det er nok ikke akkurat det vi ventet oss, men det er etter min mening fortsatt noe av det bedre fra popverden sålangt i 2019.

Sunday kind of music

Albumet er betraktelig mye roligere enn sin storebror. Med unntak av gladlåta Dancing Like This, er det få tempoendringer og overraskelser. Fra start til slutt er albumet veldig langsomt og behagelig, men med Sigrid Aases uanstrengte og klare vokal er det absolutt ikke musikk du sovner fra. Også Preben Sælid Andersen stiller med stødige og sårbare toner, men i forhold til Aase blir hans bidrag noe ensformig.

Albumet er ment å få deg til å både føle og danse, og akkurat det har de fått til.

Albumet er ment å få deg til å både føle og danse, og akkurat det har de fått til. Hajks første album er perfekt for en lørdagskveld, men «Drama» er den plata du skal dra frem søndag morgen. Når du trenger noe som bare flyter. Det mangler kanskje et tydelig høydepunkt, men den runde sounden er på plass. Den gode produksjonen rundt albumet er også verdt å nevne. Ingenting kolliderer og vokalen ligger alltid behagelig over alt av lyder og instrumenter som leker seg rundt.

I tillegg til variasjon med tre forskjellige vokalister stiller Hajk sterkt med blanding av liveinnspilt band og digitale lyder. Her er det så mange fine harmonier, lyder og sammensetninger at det er lett å drømme seg bort litt. Låta Tokyo er instrumental og perfekt når du titter ut togvinduet og lurer på hva du skal gjøre med livet.

Ikke ungdomskoledrama  

Hajk fremstår som et mer modent band med låtskrivere som har fått kjenne på livet.

Bandet har selv sagt at albumtittelen «Drama» handler om at vi lengter etter mer medmenneskelighet og naiv kjærlighet. I en verden hvor det noen ganger virker som om dette er en mangelvare. Dette er en god beskrivelse da de aller fleste låtene fremstår som ulykkelige kjærlighetshistorier, med den ene hjerteskjærende tekstlinja etter den andre. Låter som Time to Forget og Get It Right rører ved hjerterota til de som har opplevd noe form for trøbbel i kjærlighetslivet.

Hajk fremstår som et mer modent band med låtskrivere som har fått kjenne på livet. Og selv om melodilinjene ikke er like catchy og lekne som tidligere, er flere av sangene så vakkert sammensatt at jeg har tatt meg selv i å spille samme låta flere ganger etter hverandre for å vite at jeg har fått med meg alt. Dessverre har ingen av låtene satt seg på hjernen enda, og det er nok svakheten med dette albumet.

Verdt en plass i hylla

Andrealbum-syndromet er unngått, og dette er en plate som fortjener en plass i hylla.

Det kan virke som at det har vært noe uenighet bandmedlemmene mellom når det kommer til hva album nummer to egentlig skulle være. Det fører til litt uklar, men veldig vakker musikk. Alt i alt har de kommet seg godt gjennom utfordringen som kommer med å lage album nummer to. «Drama» er en god oppfølger, og kanskje en naturlig utvikling fra det oppmuntrende førstealbumet.

Andrealbum-syndromet er unngått, og dette er en plate som fortjener en plass i hylla. Bandet spiller konsert på Rockefeller i Oslo den 20. Mars.

Hajk – Drama: 8/10

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/5H6QBY3slTev1nqxv1aSkr» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*