Horte: Drømsk melankoli og skurrende støy

Foto: Sami Salmela
— Natten kan uttrykke mørke eller stillhet, frakopling fra bevissthet. Det finske ordet “maa”betyr jord, land, bakke, verden, land,matjord eller skitt. Så tittelen kan ha mange lag, forklarer Riika i den finske kvartetten Horte som er aktulle med albumet Maa Antaa Yön Vaientaa på Pelagic Records.

Maa Antaa Yön Vaientaa er like mystisk, poetisk og sublim som albumtittelen antyder. Den er gjennomborret av en dyp melankoli eller sorg. Nært og distansert på en og samme tid. Horte gjør en genreoverskridende form for støyende elektronisk musikk i kombinasjon med basstung fuzzrock som plukker både fra psykedeliaen, shoegaze og drømmepopens verden, men er tyngre i uttrykket enn de fleste av nittitallsbandene.

Vi ble fascinert av den suggererende musikken og kontaktet  bandet for å forsøke  å bli litt klokere. her er hva de kunne fortelle om Hortes egenart og indre gemakker.

Kan dere først fortelle de som ennå ikke er kjent med dere hvem og hva Horte er i musikkens verden?

Touko: — Horte er en kvintett fra Finland. Vi samler inn, komponerer og raffinerer lyder. Vårt andre album Maa antaa yön vaientaa ble nettopp sluppet etter vår debut fra 2017 og Ep-en Harha i 2018.

Fortell oss litt om bakgrunnen for bandnavnet  Horte.

Riika: — Navnet fant jeg i en drøm og det betyr egentlig ikke noe på finsk. Det var en heldig tilfeldighet og overraskelse for oss hvordan etymologen er forskjellig i ulike språk.

Hva fikk dere til å spille selv og hva fascinerte med denne måten å uttrykke seg  på?

Riikka:  — Årsakene for å skape og komponere er for meg artistiske. Jeg jobber med kreativitet i forhold til ting som føles intuitivt riktig. Musikk har alltid  vært hovedgreien på ulike måter og ideen som ble til Horte må ha boblet under i årevis. Den måtte bare vente til riktig tidspunkt og rett folk dukket opp  til å dele vilje og vsjoner med. 

Har dere hatt noen idoler eller mentorer som har vært viktige i prossesen med å finne dere et eget uttrykk?

—  Det er viktig å gi lyder tiden som de trenger både med fysiske og digitale verktøy.

Touko: —  Samtaler mellom oss og andre, hvem og hva enn det måtte være, er det som driver oss mot et uttrykk.

Hvor viktig er det tekniske utstyret for å få Horte til å høres ut som dere  gjør i studio og på scenen?

Touko: —  Det er viktig å gi lyder tiden som de trenger både med fysiske og digitale verktøy. Så det er flere teknikker eller måter å skape lyder og strukturer, heller enn teknisk utstyr.

Dere har valgt å uttrykke dere på finsk også internasjonalt.

Riikka: — Vokal er et instrument blant de andre. I Horte spiller jeg på ord med lydlighet i tankene. Å benytte finsk er en naturlig og finjustert fonetisk måte å få tøv og meningsfulle ting til å jobbe vokalt sammen.

Hvordan vil dere sammenligne den musikalske tilnærmingen og bandkjemien i Horte med andre band som dere er eller har vært med i? Som Heikki Hautala & Hyvät Veljet, Musti, Domovoyd, Kairon; IRSE!, Dark Buddha Rising, Hexvessel, Horte, Mr. Peter Hayden. og hva er det unike som skiller Horte fra de andre?

Touko: —  Jeg kjenner ikke til så mange indikatorer  som kan måle disse typene forskjeller som de er eller i et enkelt diagram. Ting utvikler seg over tid.  På et mer universelt plan spiller antallet personer, deres syn på kunst og deres tilnærming til instrumentene på virker definitivt mulighetene for kommunikasjon. 

Kan dere fortelle litt om hverandre som musikere og om de ulikes roller i bandet

Riikka:—  Jeg komponerer stykkene som vi så arbeider sammen om å arrangere og finjustere. Alle kan delta med en variasjon av instrumenter. Det er en skjelettidé ved første øyekast som vi begynner å bevege oss videre fra. Kollektiv enighet definerer om vi holder oss til den opprinnelige ideen eller ikke.

Fortell oss litt om bakgrunnen for albumtittelen «Maa Antaa Yön Vaientaa” (La jorden  bli stilnet av natten) 

Riikka:  — Meningen er poetisk, så uttrykket  gir seg selv. Natten kan uttrykke mørke eller stillhet,frakopling fra bevissthet.  Det finske ordet “maa” betyr jord, land, bakke, verden, land,matjord eller skitt. Så tittelen kan ha mange lag.  

Hva  er de viktigste forskjellene om vi sammenligner  «Maa Antaa Yön Vaientaa”  med det selvtitulerte debutalbumet fra 2017?

Touko: — Jeg vil si at gruppen har utvidet prosessen sin ytterligere med å observere seg selv og materialet.

Dere har også valgt å gjøre en alternativ versjon av en sang fra  2017 debuten, ‘Konttaa, Ne Konttaa II. 

Riikka:  — Det er faktisk en andre del, ikke en alternativ versjon. På debutalbumet kuttet vi av halvparten ettersom vi følte vi ikke trengte den biten da. Delen hadde et helt annet arrangement med et fullt band. Vi ønsket å gjenskape den som en minimalistisk ambientversjon for å få den til å passe til fortellingen.

Nå vil jeg at dere skal si litt om forholdet til noen stikkord jeg har funnet og fortelle hva de eventuelt kan si om Horte  eller «Maa Antaa Yön Vaientaa”?

Föllakzoid, Anna Von Hausswolff, My Bloody Valentine, Cocteau Twins, Cranes, Sigur Ros, Post rock, Shoegaze, Dream pop, Psychedelia, Metal, Industrial, Dark Folk, følelsesmessig forskyvning, melankoli, konkret og abstrakt, soniske åpenbaringer, gåtefull, drømlik, flyt, naturens foranderlighet, hypnotisk, ritualistisk, virvlende, manipulerte field recordings, tunge bass riff, esoterisk vokal, skummel/engleaktig, gitar loop, ekko, distortion, fuzz, slingrende, skigftende taktarter, repetisjon

Riikka: — Jeg må innrømme at jeg er dårlig med genrer. Jeg hører og beskriver gjerne ting annerledes enn de som du nevner. Jeg husker vanligvis ikke navn på band, album elller låter, knapt nok mine favoritter. Jeg nynner og spiller de heller. Mange av disse ordene kan jeg kjenne igjen fra anmeldelser som har blitt skrevet om oss. Vanligvis er det ny informasjon for meg. Til et visst punkt analyserer jeg mitt arbeid, men jeg forsøker å ikke reflektere for mye over det underveis i prosessen når  jeg lager skisser.

Dere har også fått laget en musikk video til  «Väisty Tieltä«.  

Riikka: — Video er laget av fotografen Rainer Paananen. Vi hadde opprinnelig en ide om å skape et danseøyeblikk  til dens hakkete rytme, som var utgangspunktet for Rainers kunstneriske syn. Det ble også albumets første singel.

Albumet ble spilt inn hjemme eller i Tonehaven Studio i Lievestuore, Finland. 

— Jeg husker vanligvis ikke navn på band, album elller låter, knapt nok mine favoritter. Jeg nynner og spiller de heller.

Riikka:  — Om jeg har en ide tar jeg  den gjerne opp med en gang  og ofte er den allerede ferdgstlt da. Det handler mer om å finne og få de riktige tingene på rett plass.  Jeg sang all vokal i skapet mitt blant tepper og madrasser. Sånn ble det det fristedet som jeg behøvde. 

Touko: — Enkelte instrumenter måtte  bli spilt inn i en studiosetting. Tonehaven var et naturlig valg ettersom vi har vært der før og gjort vellykkede prosjekt med Tom Brooke (avdelingssjefen).

Juho Vanhanen (Oranssi Pazuzu) og Saku Tamminen (Sink, Dark Buddha Rising) var involvert i produksjon og mixingen av  «Maa Antaa Yön Vaientaa”. 

Touko: — Juho produserte albumet sammen med Horte. Vi ønsket å ha en passende utenforstående observatør for å få så oppslukende resultater som mulig. Vi kjenner hverandre siden mange år tilbake, hvilket definitivt var til hjelp.  Jeg hadde spilt inn noen ganger med Saku og kjente hans brede spekter fra  jazz, fusion, og hip hop til mer eksperimentelle ting. Hans mikser med Sink er suverene. 

Fortell litt om  plateselskapene deres; Pelagic og Svart.

Touko:  — Vi har hatt et godt samarbeid med begge labelene. Svart slapp vår første to; debuten og Harha EP-en. Til Maa antaa yön vaientaa har Pelagic Records gjort alt problemfitt og vært veldig støttende.  

Hvordan har dere  blitt påvirket av  lockdown og Covid-19 tiltakene?

Touko: — Finland kom ganske bra fra det sammenlginet med mer opprørende nyheter og tall som vi har hørt og sett rundt i verden.   

Hvordan har finske myndigheter  og kulturlivet håndtert pandemien og hvordan har  dere opplevd restriksjonene for å drive med musikk?

Touko: — Hm, både mental og økonomisk frustrasjon er ennå ikke behandlet ordentlig her i den offentlige sfæren.

Til slutt vil jeg at dere skal velge fem låter hver som dere har lyttet  til i perioden som dere lagde Maa Antaa Yön Vaientaa og si litt om hva dere har fått ut av de.

Touko:  — Jeg måtte sjekke spillelistene mine fra den tidsperioden, sent 2018 og tidlig 2019.  Disse låtene ble spilt mye . Yialmelic Frequencies er en meditativ æffære. Leach og Sulkunen traff det moderne kunstfeltet som er brød og smør for meg. Steely Dan råker å være en av de beste duoene i verden. GoldLink gjør det bra i en urban kontekst.

Steely Dan – Babylon Sisters

GoldLink – Spectrum

Mary Jane Leach – Green Mountain Madrigal

Johanna Elina Sulkunen – IV Shosen

Yialmelic Frequencies – Aggregate

Riikka: —  Jeg lyttet mye til gammel hip hop  på den tiden. Det ga meg mye god energi. .

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*