– Dette var ei plate som av personlige grunner var vanskelig å ferdigstille i 2004. En god del av materialet var ferdig skrevet og spilt inn da, låtrekkefølgen var den samme som nå – bortsett fra at et par låter er byttet ut. Dette er et album som kommer ut mange år etter at det ble påbegynt, fordi det måtte gjennom en lang modningsprosess, forteller multiinstrumentalist Hallstein Sandvin som under navnet Hide Unas er aktuell med albumet Years på Clearpass Records.
Hide Unas sin Years er en særegen, stillegående, lavmælt affære som likefullt eller netttopp derfor lykkes med å dra lytteren inn i sin ukonvensjonele musikkunivers. Det komplekse i stor grad gitardrevne lyduttrykkket har rom for både det estetisk vakre og mer stygge eller røffe klanger. Med suggererende repitetive klanger finner de frem til et stillferdig og vakkert rytmisk groove som henter elementer både fra eksperimentell pop,klassisk, prog rock og elementer av industri rock. Uortodoks driv,musikalsk dynamikk og annerledes arrangementer. Tar du deg tid til å utforske dette introverte materialet blir du rikelig belønnet.
Her forteller hovedpersonen bak Hide Unas Hallstein Sandvin om hvorfor det tok 20 år å ferdigstille plata, hvordan produsenten og lydfreaken i ham slipper tak når han går inn i musiker-modus, om å befinne seg i Greghallen på konsert allerede før han ble født, fascinasjonen for stemningsdikteren og nyromantikeren Sigurd Mathiesen og om skjellsettende energi-givende opplevelser på turne med hardcorebandet The Spectacle.
For de som ikke kjenner til Hide Unas fra før, hvem og hva er Hide Unas?
– Hide Unas er først og fremst musikk. Musikalsk interaksjon mellom meg og div. mennesker.
Fortell litt om bakgrunnen for artistnavnet Hide Unas og om forholdet til romanen fra 1903 med samme navn av Sigurd Mathiesen og forholdet til å skjule noen eller noe.
– Jeg leste en del Sigurd Mathiesen samtidig som jeg spilte inn demoer for mange år siden. Jeg kjente en nærhet til hans litteratur, først og fremst debuten Unge Sjæle – syv noveller (1903) , men jeg syns Hide Unas (roman, 1903) var et fint navn. Så jeg ga etterhvert ut en plate med det navnet. Den kom ut i 2004.
Hallstein, når og hvordan oppdaget du musikk og hva gjorde deg så opptatt av den?
–Hm, musikk er man jo omgitt av hele tiden. Mine foreldre gikk på konserter i Grieghallen under svangerskapet med meg. Etterhvert som jeg vokste opp ble jeg fascinert av rytmer, harmonier og lyden av instrumenter.
Hvilken type musikk var du omgitt og opptatt under oppveksten?
– Som barn ble jeg ofte tvunget med på gudstjenester i kirka. Jeg led meg gjennom søndagsformiddagene med å telle organistens feilspillinger på orgelet. Og så var det mye av barnesanger og NRK. Et veldig tidlig populærmusikk-minne, er at radioen står på ute i hagen med Lou Reed og låta “Walk on the wild side”. Da jeg var 10år flyttet vi til et nytt sted og jeg hørte snakk om bandet Iron Maiden. En dag gikk jeg forbi svømmehallen, og så at bandnavnet var tagget på veggen der, og tenkte at dette måtte jeg sjekke ut. Jeg ringte på hos en klassekamerat og spurte om han hadde en kassett, fikk låne debutplata Iron Maiden og faren min hjalp meg å kopiere den.
Når begynte du selv å spille og hva var det som fascinerte med den måten å uttrykke seg på?
– Jeg begynte nok å spille i 8-9 årsalderen. Jeg og ei klassevenninne spilte piano i lag og vi lagde egne melodier med komp.
Hvorfor ble du lydtekniker og musiker?
– Jeg hørte mye på musikk, spesielt rock og metal da jeg var ung. Kjøpte LP’er og tok opp musikk på kassett fra kompiser. Jeg begynte å spille gitar, og startet band med klassekamerater på barneskolen. Vi lagde egen musikk, og skaffet oss tidlig både konsert og studio-erfaring.
Har du noen favorittgitar,bass, trommesett, forsterker, pedal eller mikrofon. I så fall, hvilken og hvorfor?
– Jeg har en liten samling instrumenter og utstyr – stort sett det som er nødvendig for meg å ha i mitt virke. Som så mye annet er utstyr både viktig og uviktig. En favoritt jeg ikke har lenger er min første el. gitar, en Ibanez RS 315 sunburst.
Hvor opptatt er du av det tekniske utstyret og hvor viktig er det for å få til å bringe frem lyduttrykket til Hide Unas?
– Det tekniske utstyret er viktig. Når jeg spiller inn mine egne spor i denne sammenhengen, er det et klart skille mellom det å være lydtekniker og det å være musiker. Når jeg skal spille, har jeg ikke overskudd til testing av lyd. Det er bare å velge en mikrofon på ren intuisjon, sette et nivå, og gjøre tre raske tagninger. Så hører jeg på det etter ca. ei uke. Da er det som regel enten perfekt, eller så må jeg gjøre alt på nytt.
Hvordan vil du sammenligne den musikalske tilnærmingen her med den som du har vært med/er med om i andre prosjekter du er og har vært aktiv innenfor som Dark Edge , FipPellektormonic, Likholmen, Space O`Hoi og hva har du tatt med deg fra andre prosjekter og inn hit til Hide Unas?
– Musikken kommer av seg selv, det er egentlig bare å jobbe fram det rette uttrykket. I tilfellet Years tok det svært lang tid, «Noishism» derimot ble skrevet og spilt inn i løpet av to år. Alle de bandene du nevner her er jo veldig forskjellige, felles for dem er at de ikke har noe særlig med Hide Unas å gjøre.
Kan du si litt om hvilke musikere du har valgt å ta med deg på dette prosjektet, hvorfor, hva som er de enkeltes musikalske styrker og hva de har bidratt med her
Erling Ramskjell (Æ, Likholmen, Dubbel darr, Ada Vada med flere) – Fantastisk låtskriver og tekstforfatter. Nær venn og musikalsk samarbeidspartner gjennom mange år, med imponerende evne til å gjennomføre prosjekter av høy kvalitet. Erling produserte forrige album sammen med meg og har bidratt med tekst og vokal på Years.
Hans Mörk – Stor glede å bli kjent med denne rå musikeren på starten av 2000-tallet. Spiller trompet på alle 3 albumene. Var medprodusent på første skiva og svært viktig for den.
Jørgen Smådal Larsen (Kråkesølv, Lukestar) – Fantastisk trommeslager som også er gitarist, lydtekniker og produsent. Han spilte live med Hide Unas ved flere anledninger. Spiller veldig groovy, perfekt for de låtene han er med på her.
Karin Andreassen – Danser og koreograf som jeg traff helt tilfeldig i 2003. Dette resulterte i langt vennskap, flere samarbeid på scene med dans/musikk, og nå er hun endelig med på et album, også.
Lars «Skjit-Lars» Nicolaysen (PLX15/Psykisk Tortur) – Lars bidro med steinhardt trommespill og 100% dedikasjon på forrige album. Denne gangen hadde han dessuten lyst til å arrangere trommene litt annerledes enn mitt utgangspunkt, noe som har fått låtene til å bli enda bedre.
Henry von Ottenbreit – Denne mannen er en skattekiste av en musiker. Han spiller flygel på plata men spiller en del andre instrumenter på et teknisk høyt nivå. Hans raushet og spontanitet i studio løftet flere av låtene.
Sunniva Lotte Wormsen – Min kone og verdifulle rådgiver i mangt og meget. Hun spiller div. instrumenter, lager egen musikk – men på denne plata bidrar hun med litt kor.
Torbjørn Hafnor (The Spectacle/Kollwitz) – Torbjørn er en av mine favorittgitarister, har alltid et utrolig bra sound og løfter det han bidrar på. Ekspert på å spille stygt og vakkert på samme tid.
Her vil jeg at noen av de medvirkende musikerne skal si ltt om hva de opplever som det spesielle og interessante med Hallstein Sandvin som musiker og komponist, hvordan han er som band/prosjektleder og hva som gjorde at de hadde lyst til å være med på dette
Lars: – Jeg ble kjent med Hallstein først og fremst som en utmerket lydtekniker. Mitt foretrukne valg når jeg har mulighet til å velge ved live-spilling. Han bidro både som lydtekniker og musiker på Bodycocktail All Stars EP’en som vi spilte inn i Store Studio, og med den utmerkede jobben han gjorde der var det at jeg ble bedre kjent med musikeren Hallstein. Da han spurte meg om jeg ville bidra med trommer på den forrige Hide Unas LP’en så stilte jeg med glede opp.
Hallstein er svært behagelig å jobbe med fordi han har en god evne til å gi klare instruksjoner samtidig som han er veldig lydhør for nye idéer og innspill. Det å føle at man er med og bidrar gir selvsagt ekstra inspirasjon til å yte sitt beste, og at jeg ble spurt om å bidra på den siste LP’en også tar jeg som et stort kompliment. Hallstein er jo også en fantastisk produsent, og lyden på utgivelsene til Hide Unas har den i dag noe sjeldne egenskapen at de faktisk låter meget bra på et high-end hi-fi anlegg.
Erling: – Hallstein er en jævlig bra fyr, samt en brilliant produsent, musiker og komponist. Vi har begynt å opparbeide oss en veldig både bred og djup musikalsk fortid og nåtid sammen: Både som produsenter, han som en del av mitt band, jeg som en del av hans etc. Og fremtida er jo etter sigende uendelig.Som komponister, tror jeg. Og det er digg å bli invitert inn i hans verden – og bli gitt tillit til å rydde seg et eget lite hjørne inn i det jeg best kan beskrive som et ganske intrikat og originalt sonisk landskap. Det er veldig fint å å sitte og lytte seg inn i tingene han gjør, for så å slenge innpå en versjon av seg selv som man føler er viktig, men som man ikke får så ofte sjansen til å utforske.
Albumet har blitt til over veldig mange år. Hva er det som binder disse låtene sammen, og hvorfor kommer noe av dette materiale så mye som over 24 år etter at det ble påbegynt?
– Dette var ei plate som av personlige grunner var vanskelig å ferdigstille i 2004. En god del av materialet var ferdig skrevet og spilt inn da, låtrekkefølgen var den samme som nå – bortsett fra at et par låter er byttet ut. Dette er et album som kommer ut mange år etter at det ble påbegynt, fordi det måtte gjennom en lang modningsprosess.
Hvor vil du si at denne plata står i forhold til den selvtitulerte debuten og «Noishism»
– Den har vært med meg gjennom de 20 årene den har blitt til, uten at den har tatt det endelige steget ut i verden. Noe av materialet er eldre en debuten. Mesteparten er skrevet og spilt inn mellom de to første utgivelsene. Men viktige bidrag forsterket låtmaterialet og plata ble konsolidert først nå nylig.
Hvor mye av et avtrykk kan vi merke av de gjestende musikerne og hvor mye er Hallstein Sandvin i dette?
– Jeg mener de som spiller setter sin musikalske signatur på plata. Men det er i hovedsak mine arrangementer.
Hvordan har dere samarbeidet i de ulike utviklingsfasene med musikken?
– Først gjennom lytting og samtale, deretter rett i opptak.
Hvilken innflytelse har det hatt på uttrykket at du er multiinstrumentalist og produsent?
– Det er en forutsetning for at denne musikken kunne bli til.
Du er også veldig aktiv innenfor video-/billedkunst og foto. Hvilke samvirkninger kan du se mellom de ulike kunstartene, og hvor mye og hva henter du med deg inn i musikken fra de andre kunstuttrykkene som du virker innenfor?
– At jeg er veldig aktiv innenfor visuell kunst stemmer ikke helt. Men det er noe jeg gjerne skulle ha hatt mer tid til.
Fortell litt om valget av albumtttel Years og hvordan dere kom frem til den og hva dere ønsker å formidle med den.
– Albumtittelen åpenbarte seg i det miksen var ferdig. Den er både definitiv, men også så abstrakt som tid kan være. En universell tittel på mange måter.
Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til ohg hvordan de har påvirket Hide Unas og Years.
Avant pop
– Vi kalte «Noishism» gloomy avant pop da den kom ut. Jeg er egentlig ikke så opptatt av genre og begreper. Men av og til må man kanskje angi ei litt diffus ca-retning på ting.
Eksperimentell musikk
– Years er nok mer eksperimentell enn det forrige albumet. Jeg er nok inspirert av en del såkalt eksperimentell musikk.
Rock
– Rock har helt klart påvirket Hide Unas, og live har vi nok framstått som et rockeband.
Ambient
– Ja, finns noen ambientpartier her.
Jazz
– Har påvirket meg mer i de senere år enn tidligere. Jeg er glad i å gjøre konsertlyd med jazz.
Lavmælt
– Jeg føler at det er en god balanse mellom det lavmælte og det mer kaotiske på dette siste albumet.
Gitardrevet
– Mye av musikken blir til på gitar, i noen tilfeller spilles det sånn at trommer blir overflødig.
Repetisjon
– Repetisjon er ofte nødvendig, gjelder mange ting i livet.
Frank Hüttopohl
– Veldig solid trommeslager fra Saltdal, min favorittskive med ham er Schtimm «The Alcoholovefi Collection»
Doldina
– Den er til forfatteren Sissel Solbjørg Bjugn, som jeg ble kjent med på 2000-tallet.
Moegarden
– Et kollektiv i Bodø jeg bodde i en kort periode. “Night in Moegarden” ble lagd i 2006.
Hamsun
– Som tidligere nevnt er litteratur en inspirasjonskilde.
Munch
– Er svært glad i både bandet og kunstneren.
Japan/David Sylvian
– Liker godt Gentlemen Take Polaroids.
Arve Henriksen
– Hørte litt på Supersilent, mest på 4 og 5 kanskje.
King Crimson
– Fantastisk band, spesielt besetningen Fripp, Cross, Wetton, Bruford 72-74
Nødutgangfestivalen
– Hide Unas spilte live der i 2006, første året. Og jeg hadde ansvaret for lyd i mange år. Veldig viktig festival.
Platen er spilt inn over lang tid og i flere ulike studioer og lokasjoner; Hønsehuset Lydstudio,Store Studio og så mikset og mastret i Strand Lydstudio. Hvordan har denne prosessen og de ulike rommene og lokasjonene og atmosfærene der preget lyduttrykket som vi kan høre på plata?
– De første opptakene til albumet ble gjort i Hønsehuset Lydstudio. Små tørre rom og innspilt på 2” analog tape. Store Studio har et stort fantastisk rom og en del av trommene + piano ble spilt inn her på et senere tidspunkt.
Det er en veldig flott skive dette også med tanke på innpakningen som musikken har fått på vinylutgaven som kommer i det begrensede opplaget av 100 nummererte kopier. Vi får kunst av Hallstein Sandvin og lakk-kutt av Daniel Krieger. Fortell litt om valget å gi ut i et så lite opplag og den kunstneriske innpakningen som dere har valgt. Og si litt om hvem Krieger er og hvordan dere kom i kontakt.
– Jeg hadde ekstra ubrukte cover igjen etter førsteskiva. DIY konseptet innebar at jeg lagte et tresnitt, skar opp og vrengte cover og trykket deretter motivet på. Logoen ble tegnet med penn på papir for 15 år tilbake og er på den digitale versjonen. LP i 100 eksemplarer er nok når man skal trykke på omslagene, ett og ett. Lars Nicolaysen kjenner Daniel Krieger og satte meg i kontakt med ham. Han gjorde en fantastisk jobb med å ta lyden til vinyl.
Fortell litt om plateselskapet deres Clearpass.
– Lite plateselskap som er inne i sitt fjerde tiår med nordnorske utgivelser. En imponerende katalog kvalitetsmusikk.
5 låter som har påvirket Hallstein som musiker:
Iron Maiden: Prowler
– Min musikalske verden ble et vulkanutbrudd etter å ha hørt dette som 10-åring.
Rush: Hemispheres
– Fantastisk band med en fantastisk katalog, når jeg oppdaga denne fikk jeg lyst til å øve enda mer og bli en bedre musiker.
Einsturzende Neubauten: 12305 (te Nacht)
– Stor inspirasjonskilde, spesielt rytmisk, og med kreativ instrumentering.
Nurse With Wound: Thunder Perfect Mind
– Mange interessante ting man kan si om denne utgivelsen… bør egentlig bare høres på.
The Spectacle: Rope or Guillotine
– Punk/hardcore band fra Bodø som jeg spilte inn plater og turnerte med 2002-2006. Unge musikere som påvirket meg på mange måter. Den energien de skapte var helt magisk!
5 låter (eller plater) som har påvirket Hallstein som komponist:
King Crimson: Fracture
– Denne låta har først og fremst en fantastisk dynamikk.
The Fine Arts Quartet – Béla Bartók String Quartet No 5:
– 4 strykere kan høres ut som rockeband eller symfoniorkester.
Mayhem: De Mysteriis dom Sathanas
– Et veldig sterkt og stemningsfullt album som påvirket meg mye.
Sonic Youth: A Thousand Leaves
– Album som betydde mye for meg som gitarist og låtskriver.
The Beatles
– The Beatles har utvilsomt påvirket meg mye. Umulig å velge en låt men Revolver er favorittskiva.
Erling: – Jeg forbinder sjeldent bra musikk med annen musikk, men om jeg skulle forbinde Hide Unas med to epoker i verdenshistorien, må det være slutten av den kalde krigen samt den mørkeste delen av middelalderen. Rett og slett fordi alt er omskiftelig, og komplekse ting trenger ofte tid for å kunne forstås.
Vær den første til å kommentere