Julekalender 2018, Luke 4 – Black Debbath

Kalenderen viser 4. desember, og i dagens luke er det selve Lars Lønning fra selveste Black Debbath som har besvart våre spørsmål. Dagens artistspørsmål er stilt av Børge Henriksen fra Skambankt.
Foto: Promobilde  

 

Til årets julekalender har vi stilt 24 norske artister den samme spørsmålsrekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist. Artisten som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens den som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det. Låtene som nevnes finner du i spillelisten på bunnen av saken.

 

Hedersmennene i Black Debbath trenger neppe noen introduksjon. Den gledesspredende kvartetten har i nærmere 20 år levert lynpresise skråblikk og samfunnsomveltende satire i stonerrockens stjernetegn. Senest i år ga de ut sin åttende fullengder, et album med den selvbevisste tittelen «Norsk Barsk Metal». Bandets frontmann Lars Lønning har vært generøs nok til å ta en pause fra sin dypsindige tankevirksomhet, og tatt seg tid til å besvare følgende spørsmål i anledning vår julekalender.

 

Hva fikk deg til å starte med musikk, hvilken låt mener du representerer dette best?

– Skulle ønske jeg kunne svare at det var lysten på Sex, drugs and rock’n’roll som drev meg til å starte med musikk, men det var nok kun rock’n’roll’en. Som 14-åring planla jeg og kompisene starte band, lettere inspirert av Ramones, Ac/dc, Birthday Party mm. Dagga skulle spille trommer, Tronda bass, Pjoter og meg gitar. Vi skulle hete «Blære». Det endte dessverre med at bare jeg tok det seriøst, og faktisk gikk til anskaffelse av et instrument. «Blære» ble aldri noe av, men ei spire var sådd hos meg, si! Låta som representerer denne tiden best: Blitzkrieg Bop med Ramones.

– Skulle ønske jeg kunne svare at det var lysten på Sex, drugs and rock’n’roll som drev meg til å starte med musikk, men det var nok kun rock’n’roll’en.

Si litt om veien mot din sjangerretning, har du en låt som passer denne beskrivelsen?

– Har i grunnen vært samme genre-retning for meg helt fra jeg oppdaget Black Sabbaths «Sabotage», Ac/dc’s «If you want blood…» o.l. som 10-åring (1981). Med en generell dragning mot 60- og 70-talls blues-infisert hardrock, samt punk og garage-rock etc, er det ikke noen bombe at det skulle bli innafor selsamme genre jeg skulle operere. Og fortsatt befinne meg etter 35 år. Ingen utvikling å spore! Låt som passer: Black Sabbath: Hole in the sky.

Du kommer hjem, har hatt en drittdag, setter deg i sofaen og setter på låta: …

Dark train av Pig Destroyer. Det hjelper, trust me! Tar bare 1 minutt og 11 sekunder å kvitte seg med all dritten man måtte bære på. Så kan man gå videre inn i ettermiddagen, renset og ren.

Det er juletid og veldig mange har jo en favorittlåt i den anledningen, hva er din?

– Faktisk er det O helga natt sunget av Jussi Björling. Får alltid sånn sinnsyk gåsehud og «sippe»-trang av å høre denne i jula. Særlig når han drar på der. Har nok noe med sterke barndomsminner å gjøre. Husker besteforeldre og foreldre som gråt når denne ble spilt i stua på julaften. Og så den lange stillheten etterpå. Alle var så rørt. Klarte ikke prate. Siste julaften sammen med morfar (han var 94 og døde ikke lenge etterpå) gråt vi sammen til denne husker jeg. Sterkt! Ikke det barskeste svaret kanskje, men husk; selv barske menn gråter litt av og til!

Hvilken låt og hvorfor hadde den reddet verden fra en undergang?

– Slayer’s Disciple fra «God Hates Us All». En låt som minner oss på at det er fånyttes å skille på rase, legning, religion osv. For, som Araya sier: «I hate everyone equally». Et hat fritt for fordommer der altså.

Har du en favorittlåt utenfor din egen genre, eller på utsiden av egen komfortsone?

– Forandrer seg jo stadig, men akkurat nå har jeg funnet tilbake til Kyuss igjen, og låta Gloria Lewis fra «….And the circus leaves town»-plata. Stor låt.

Hvilken låt ville du hørt på månen?

– Må bli Ta mig hem med Billy Opel. Kanskje det kunne fungert?!

Akkurat nå har jeg funnet tilbake til Kyuss igjen, og låta Gloria Lewis fra «….And the circus leaves town»-plata.

Om du kunne velge hvilken som helst artist å synge en duo med, hvilken artist hadde du valgt og hvilken låt skulle dere covret?

– Sade Adu (kjent som Sade). Har alltid hatt en (ikke så veldig) secret crush på henne. Og førr ei sensuell røst da du! Nesten bare luft og rasp. Jeg og hu skulle sunget  noe sår og øm Jørn Hoel, vi, eks. Har en drøm eller Ei hand å holde i. Men da måtte a Sade først ha gått på norskkurs tror jeg. Og søkt turistvisum.

Spørsmål fra Børge trommis i Skambankt: » Hvilken låt beskriver best følelsen med å svare på slike umulige spørsmål som Disharmoni har sendt ut?»

– Det må bli låta I don’t know med Ozzy Osbourne fra første soloskiva, «Blizzard of Ozz, der linja «don’t ask me, I don’t know» på dekkende vis besvarer spørsmålet fra Børge. Hadde det eksistert en låt som het «hakke pipling jeg vel!», kunne det fort vært den også.

Black Debbaths spørsmål til en annen artist i denne julekalenderen: «Hva synes du om norsk kulturjounalistikk anno 2018? Med spesielt fokus på den brede dagspresse».

Deres svar på eget spørsmål «Alt fra Stjernekamp 2018».

Hva er årets låt for deg?
Stick in a five and go med Sleaford Mods.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*