I dag er det punkveteranene i Cockroach Clan som har besvart spørsmålene våre. Dagens artistspørsmål kommer fra Sorgen.
Til årets julekalender har vi stilt 25 artister/band den samme spørsmåls-rekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen deltagende artist/band. De som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens de som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det.
Lillehammer-punkbandet Cockroach Clan med Eirik «Billy Cockroach» Norheim (ex-Mayhem og Within Range) i spissen startet i 1994, og fikk seg kjapt en stor fanbase og et rykte om forrykende livefremføringer. Billy og Akke (Crest of Darkness m.m.) har vært med fra starten, men i løpet av de siste tiåra har de tilført blant annet Cato Holmen (Pelle Parafins Missing Link), Inge Morten Gustafsholm (Siberian Tusk) og Lars Haugen (StenzbölBanden).
I perioden 1995-1998 ga de ut 4 fullengdere med britisk-inspirert punkrock som er både sint og jovial på en gang. Bandet har aldri blitt offisielt lagt ned, men har heller sporadisk dukket opp live. De har blant annet delt scene med storheter som U.K. Subs, Anti-Nowhere League, Toy Dolls og Cock Sparrer. I september i år slapp de etter 22 år endelig et nytt album, Songs About Blunt Knives and Deep Love på Fysisk Format. Skiva har blitt hyllet både i inn- og utland.
Hva har vært det viktigste som har skjedd for deg innen musikk i år?
Billy: Å endelig få ut ei skive med Cockroach Clan igjen.
Akke: At John Darnielle (The Mountain Goats) gikk ut på Twitter og sa at han digger vår versjon av «Going to Georgia». Egentlig synes han sjøl at det er ei dritlåt, og The Mountain Goats har ikke spilt den live på årevis. Da vi covra den, tenkte jeg «Hah! Her skal jaggu John Darnielle få igjen for at han kaller favorittlåta mi ei drittlåt». Også tok han det såååå pent, trodde egentlig han skulle saksøke oss eller noe.
as everybody knows I am Going to Georgia-agnostic at best these days (the song, not the place, the place shreds) but this cover supersedes the original in every way https://t.co/qsoos0ug4E
— The Mountain Goats (@mountain_goats) July 12, 2019
Inge Morten: Det må være da jeg trodde jeg endelig skulle få sjansen til å sjekke ut Danger!Man på Lobbyen i Trondheim, men kom fram og oppdaget at jeg husket feil og det var Dangerface som skulle spille. Satan i ramsalte grushelvete, for et liveband! Og for en plate Get Loud! er!
Du skal holde støttekonsert for klimaet, hvilke artister ville du hatt med på scenen?
Billy: Resten av gjengen i Cockroach Clan.
Lars: Bad Religion, The Saints, Dropkick Murphys, Cosmic Psychos, Beach Boys, The Stooges, Social Distortion, Death By Unga Bunga, Lonely Kamel og The Good, The Bad & The Zugly.
– […] ville det vært likegyldig om støtten hadde gått til klima, klamydia eller Bømlo Seljefløytespikkeri.
Akke: Kunne jeg delt scene med Titus Andronicus, The Hold Steady, The Wildhearts, The Mountain Goats og The Thermals,ville det vært likegyldig om støtten hadde gått til klima, klamydia eller Bømlo Seljefløytespikkeri.
Inge Morten: Air Supply og Pay to Breathe. Tar du’n?
Armageddonscenario; to uker igjen. Hvilken plate tror du at du ville hørt mest på?
Billy: London Calling – The Clash.
Lars: The Empire Strikes First»av Bad Religion.
Akke: The Most Lamentable Tragedy med Titus Andronicus. Noe så sært og berikende som et mesterlig punkrock konsept-epos. Det perfekte albumet å bruke to uker på å dø til – uten å gå lei.
Inge Morten: The Mormones Dra til Hælvette. Har hatt den med hakk og bugs på spilleren min i en evighet, har akkurat lagt inn låtene på nytt fra en hel og fin CD, og kan for første gang på lenge nyte låtene i fire flate, helt uten hakkeprog og plutselige 15/16-takter. Tenk å dø til «Space is the Place», a?
Hvilken låttekst ligger nærmest ditt politiske syn?
Billy: «Fuck the System» – The Exploited.
Lars: «Yttersia» av Senjahopen.
Akke: Umulig spørsmål. Men favoritteksten med et politisk budskap er Elvis Costellos «Tramp the Dirt Down» fra 1989. Her forutser han Margaret Thatchers død, og gleden over å få trampe på grava hennes. Vakkert, intet mindre!
Inge Morten: Nesten alle låtene jeg hører er på under to minutter. Hadde en låt på under to minutter klart å oppsummere et helt menneskes politiske syn, hadde det sannsynligvis bare vært lyden av 5 x sint Øystein Sunde på speed, og det har nå i hvert fall ikke jeg lyst til å høre på. Eller, nå som jeg har sett det for meg vil jeg jo egentlig det.
Har du tips til et nytt band du har troa på?
Billy: Følger altfor dårlig med på ny musikk. Så om jeg skulle våget å nevne et band, ville resten fortalt meg at «Billy. De kom for 20 år sia. Skjerp deg!»
Lars: Kanskje ikke så veldig ferskt, men jeg har kjempetrua på Sheer Mag.
Akke: Hellbillies.
Inge Morten: Jeg følger ikke godt nok med på slikt, så jeg oppdager bandene basert på at andre band har tipset om nye band de har troa på.
Om du må velge en, hva er din eller deres mest minneverdige spillejobb i år?
Billy: Releasepartyet på Krøsset.
Lars: Spilte på en låvefest i sommer og fikk servert hjemmebrent, har fått høre i ettertid at det ble ganske minneverdig.
Akke: Releasepartyet på Krøsset.
– Jeg sippa som en femåring under hele konserten. Det var ufattelig stort å se all innsatsen kulminere i en så fet plate og en utsolgt konsert.
Inge Morten: 2019 var et konsertløst år for min del, bassen har kun vært brukt i studio og øvingslokaler. Men jeg nevner likevel slippkonserten til Songs About Blunt Knives and Deep Love. Morten spilte bass, siden det er han som spiller på plata. Jeg var med og solgte merch, og crew er med godvilje en del av bandet. Jeg sippa som en femåring under hele konserten. Det var ufattelig stort å se all innsatsen kulminere i en så fet plate og en utsolgt konsert.
Grevinnen og hovmesteren skal få ny versjon akkompagnert av live-musikk. Du får bestemme artisten.
Billy: Coldplay – bare for å se hva som vant av humor og tristesse.
Lars: Ennio Marricone så klart.
Akke: The Franklin County Trucking Company.
Inge Morten: Clint Nilsson & The Mandela Effect.
Årets beste publikum?
– Triveligere moshpit har jeg aldri opplevd før.
Billy: Fortsatt Krøsset.
Lars: Da er vi tilbake på låvefesten.
Akke: Slowthai-publikummet på Øya. Triveligere moshpit har jeg aldri opplevd før.
Inge Morten: Hjemmepublikummet.
Hva er årets låt for deg?
Lars: «I Hope I’m Stoned (When Jesus Takes Me Home)» av Old Crow Medicine Show & Charlie Worsham.
Akke: «Let ‘em Go» med The Wildhearts.
Inge Morten: NOFX «I’m so Sorry Tony/Generation Z». Egentlig to låter, men de glir så godt inn i hverandre at jeg hørte plata 50 ganger før jeg innså at det ikke bare var én lang låt. Plata er fra 2016, men den gikk meg hus forbi fram til i sommer en gang.
Spørsmål fra Sorgen: Hva er den kuleste soloen du / dere har hørt?
Billy: Toy Dolls «Glenda and The Test Tube Baby». Varer bare ca. 10 sek. Men FY FAEN!
Lars: Digge soloen i «I Want You So Hard (Boy’s Bad News)» av Eagles of Death Metal
Akke: Nuno Bettencourt’s herjinger på «Play With Me» med Extreme (-89). Noe av det drøyeste jeg har hørt. Tonevalget, plekterteknikken, humoren, fuck you-holdningen og skamferingen av både «Shave and a Haircut» og Mozart’s «Alla Turca» på speed, gjorde vanvittig inntrykk på meg. Greit nok, dette var på 80-tallet, men denne 22-åringen fikk alle dusinvare-Malmsteen’ene til å høres ut som kreft.
Inge Morten: Jeg kan ikke huske at den laget noe lyd, men en gang fant jeg en flaske ute i -38. Det var en rimelig kul Solo.
Cato: Når Pelle Parafin drar på på «Nye bøljer», blir det rockefot i stua!
Cockroach Clan sitt spørsmål til annen artist i denne julekalenderen: «Hvis du var et bedehus, ville du servert te? (Hvem som får spørsmålet kan du lese om i luke 23).
Vær den første til å kommentere