Kvelertak er bunnsolid på ØYA PRESENTERER

Foto: Johannes Andersen
Det mangler ikke krutt når Kvelertak avslutter årets utgave av Øya.

Vurdering

ØYA PRESENTERER Kvelertak: 14.08.21Karakter 6

Kvelertak er fra Stavanger og består av Ivar Nikolaisen (vokal), Bjarte Lund Rolland (gitar), Maciek Ofstad (gitar), Vidar Landa (gitar), Håvard Takle Ohr (trommer) og Marvin Nygaard (bass). De krysser flere sjangere, mest innen hardcore punk og black metal-elementer. De synger på norsk. Selv kaller de musikken sin «necro ‘n’ roll»

Kvelertak startet i 2007, har utgitt fire album samt vunnet fire Spellemannpriser og et lass andre priser. De har vært på Europa- og verdensturné, spilt på flere festivaler blant andre Hole in the Sky, Øyafestivalen og Roskilde. Når bandet spilte på Roskilde i 2013 ble de lagt merke til av vokalist James Hetfield fra Metallica. Samme år kan de skryte på seg at kronprinsparet så dem spille i San Francisco.

Året etter varmet de opp for Metallica på «By Request Tour». I tillegg ble det to USA-turneer med Gojira og Mastodon. Det stopper ikke her, for i 2015 turnerte Kvelertak med Anthrax og Slayer. Det er med god grunn dette bandet fortjener all den gode oppmerksomheten de har fått, og de fortsetter å levere selv om vokalen nå eies av en annen. Med Ivar Nikolaisen møtte Kvelertak gode kritikker over hele linjen, både på utsiden og innsiden av landets grenser da den fjerde fullengderen Splid ble sluppet i 2020.

Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å se Kvelertak opptre etter at Ivar Nikolaisen fra Silver og The Good The Bad and The Zugly overtok mikrofonen i 2018.

Foto: Johannes Andersen
Bunnsolid av Kvelertak

Den første tanken som slo meg i dag, er om han vil klare å la være å crowdsurfe, og om publikum ville klare å ikke lage moshpit. Både Ivar og publikum klarer seg, men jeg er sikker på at det bare er så vidt.

Oslo kjære Oslo, du ser så godt ut, kjør på mer fest da ser du jævlig godt ut!

Bandet kommer inn på scenen til jubel. De gir oss en solid instrumental før Ivar kommer inn og grabber mikken. Litt trå start da det mangler lyd ut til oss, men det blir raskt fikset. «Rogaland» er kveldens første låt fra avslutningsbandet. Noen få begynner å reise seg allerede, men de fleste blir sittende. Ivar er god til å holde publikums oppmerksomhet fra første stund. Han beveger seg fra ene til den andre siden av scenen for å opprettholde kontakt. Folk klapper og er helt tydelig fornøyd fra første stund.

For andre gang i kveld kommer det et så høyt smell at vi skvetter. Pyroteknikken går i takt med trommeslagene, og det er nå jeg innser hva som erstatter Ivars crowdsurf denne gang. Pyroshowet er helt rått fra start til slutt.

Under «C.O.D.» ser jeg hodene til publikum bange til musikken. Her er det tydelig at mange rett og slett elsker det de opplever. Kvelertak leverer varene bunnsolid hele veien. Før «Mjød», roper Ivar: – Oslo kjære Oslo, du ser så godt ut, kjør på mer fest da ser du jævlig godt ut! Figuren Ivar er til å glise av der han fyker frem og tilbake på scenen, opp på høyttalerne og ned nesten liggende på scenegulvet mens han synger. Helt herlig. Når «Necrosoft» dundrer ut, roper Ivar «KOM IGJEN DA!». Flere reiser seg og digger med hele kroppen. Det er enorme schizofrene lyder, harde takter og rått gitarspill.

Foto: Johannes Andersen
Stakkars dere

Under «Nekroskop», finner Ivar veien ned i fotograven. Det kan se ut som han er på vei ut mot publikum. Ivar er kjent for å komme nært publikum, surfe og lage litt av en fest når han styrer showet. Så det er nok vanskelig å begrense seg. Under «1985» setter han seg ned på scenekanten og tar seg en blås. Bassist og ene gitarist går på høyttalerne. Vi blir servert en helt sykt rå og solid instrumental. Det er utrolig tøft og folk jubler høylytt.

De det har vært mest synd på er rockestjernene for de har jo ligget på sofaen ett helt år.

«Bruane Brenn» er neste ut. Hardcoren mikset med sang fra de ande i bandet funker utmerket. Lyden fra scenen blåser oss med stor kraft og det dunker i hjertet. Trommespill, som folk klapper taktene til og flammene går på kryss og tvers.

Ivar roper om vi har det bra, folk roper selvsagt ja. Han kjører en greie og sier: – Alle dere lærere som har vært på bakerste rad, stakkars dere. Alle dere sykepleiere, så jævlig synd på dere. Alle leger med alle de der masete pasientene, stakkars dere. Alle har hatt det kjipt. De det har vært mest synd på er rockestjernene for de har jo ligget på sofaen ett helt år.

«Ulvetid» dundres ut. Ivar går som en slags zombie sidelengs på scenen. Vi digger hele showet! Figuren Ivar, musikken, bass og gitarkunsten, trommeteknikken og ikke minst det imponerende flammeshowet, som tidvis ser ut til å nesten svi folk som sitter nærme. Under «Blodtørst» vinker Ivar opp publikum slik at flere reiser seg.

Foto: Johannes Andersen
– Øya kom igjen, hva faen!

Ivar roper at det kanskje er på høy tid å takke høyreregjeringen, som har latt oss ligge på sofaen i et helt år før han takker de andre artistene for sine opptredener i kveld. «Bråtebrann» treffer oss, og på scenen blir det tent enda mer pyro. Kan nesten se ut som scenen faktisk står i brann. Dødskult visuelt og deilig med varme ut hit til oss.

Folk roper, klapper og jubler. Flere ser ut som de er i ekstase.

Når noen fra publikum roper «elgitar!», får vi litt av et gitarshow. Samtidig går Ivar rundt og holder liv i publikum, kommuniserer med miming og drikker sin øl. Jeg er overrasket over hvor lydig (eller kanskje heller ulydig?) publikum er. De fleste blir sittende, og reiser seg ytterst sjeldent. Foruten når de skal klappe. Før «Fanden ta dette hull» roper Ivar – Øya kom igjen, hva faen! Nå reiser enda flere seg, men setter seg fort ned igjen. Kveldens siste planlagte låt er så klart «Kvelertak».

Det er herlig å se hvor glade alle rundt meg er, og hvor digg bandet ser ut til å ha det. Det synes at de digger å være tilbake på scenen, og vi elsker det vi også. Folk rister seg mer og mer løs og plutselig ser jeg det fyker ett par glass i lufta. Litt som i gamledager det. Endelig står mange oppreist og det digges overalt. Ivar veiver med flagg og pyroen varmer godt langt bak til oss. Folk roper, klapper og jubler. Flere ser ut som de er i ekstase. Et bunnsolid show hele veien gjennom. Jeg gleder meg til å se dem igjen når det ikke er begrensninger for avstand i det sosiale. For her manglet det både moshpit og crowdsurfing. Får håpe det ikke blir så alt for lenge til.

Alle foto: Johannes Andersen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*