Longfield & Super Skeleton på Parksalongen

Longfield & Super Skeleton spilte vekk både vegger, tak og høstkulde på Parksalongen lørdag 8. oktober.

Longfield & Super Skeleton (LSS), som av mange beskrives som et av landets mest spennende og hardtarbeidende liveband, og som er aktuelle med det nye albumet Daylight, the Devil, hvilket er deres tredje i rekken, ga alt på Parksalongen i hovedstaden. Forrige skive Void of Glitter/Constantly Bitter fikk topplassering av undertegnede på listen over våre favorittalbum fra Norge i fjor. Bandet består av Jarle Langåker på vokal (og gitar), Christian Sjøthun på trommer, Ken Tore Kallevåg på synth (som hadde bursdag på konserten – grattis!), Dean Christiansen på bass og Christian Sæløen på gitar.

Skyhøye forventinger

Da låta «Benzodiazepine» falt inn i innboksen tidlig i 2021, var jeg helt solgt, og siden da har jeg krysset fingre og tær for at six-pack’en fra Haugesund skulle finne veien til hovedstaden – og endelig skjedde det! Forventningene var skyhøye på vei ned i det intime kjellerlokalet til Parksalongen på St. Hanshaugen i Oslo. Det var ikke mange som hadde funnet veien hit da jeg ankom, men nå skal det sies at LLS hadde stor konkurranse med flere store navn på flere store scener rundt om i Tigerstaden denne kvelden. Etterhvert kommer det flere ned i den lille kjelleren – klare for å finne ut hva i alle dager dette er. Bekrivelsen på arrangementet sier «Boney M. har dratt Gamle Erik opp fra avgrunnen og bydd opp til dans. Resultatet er Longfield & Super Skeleton, et rockeband som drar inn elementer fra blant annet disko, punk, synthpop og new wave«. Hva er det vi kommer til å få?

En kveld for dans og rock

Så kommer de, alle kledd i sine velkjente, sorte Adidas-joggedresser. Får de plass på denne lille scenen? Jeg er ikke særlig god i øyemål (så korriger meg gjerne), men den kan umulig være mer enn 3,5 m bred og noenlunde det samme i dybde. Men joda, her får vi klemt inn keyboard, trommesett, gitarer, bass og forsterkere pyntet med flotte LED-lys, og ikke minst seks menn og ei discokule! Det bobler i kroppen, vil de levere til mine skyhøye forventinger, er de like gode live som på skive?

En lys synth-tone og taktfaste trommeslag – vi er i gang! Det er den energifylte og sjukt dansbare «Parasite», etterfulgt av nykommerne «Seize your Fire» og «Relase the Bats», spilt uten pauser, som åpner ballet! Her levnes det ingen tvil – i kveld skal det danses og rockes!

Dette må bare oppleves!

Vokalist Jarle Langåker, med sin kjente six pence er et fyrverkeri av energi! Det tar ikke mange låter før vi får en kort leksjon i engelsk og allsang på «I Never Learn». De oppmøtte er, i motsetning til låttittelen, lettlærte, og stemmer i. Vi får også servert en enda raskere og hardere «Skateboarding» – denne tar seg virkelig bra ut live! Så flekker Langåker fram tamburinen og fyrer i gang «Rhinestone Renegade» – og dæven som det fenger! Det er altså helt umulig å stå i ro – kroppen koker over i rytmer og melodi!

Den sleezey, litt rockabilly-aktige «Graveyard Walk» spilles med tre gitarer og her får vi soloer i øst og vest – og alle i rommet får Elvis-hofter! Den følges opp med en coverlåt fra The West Coast Pop Art Experimental Band og den groovey «Sister Susie», som leveres i et forrykende tempo og med eksplosiv energi.

Herr Langåker legger fra seg mikrofonen og musikken trekkes ned før det ene refrenget, han roper teksten utover i rommet mens han akkompagneres kun av rytmer, før en gitar lurer seg innpå – så mer gitar, trommer, synth og det hele eksploderer i en vegg av lyd og energi, etterfulgt av et ivring «Yaaahoo» fra en superfornøyd tilskuer og en vrikkende Langåker som like så greit har klatret opp på trommestativet (med ca 15 cm klaring mot taket). Altså, jeg har ikke ord! Det er helt vanvittig hva disse får til av lyd, rytmer og energi. Den lille kjelleren oppleves som en stadion. Dette må bare oppleves!

Calling all booking agents!

Jeg er så heldig å få min favoritt «Benzodiazepine» raskt etterfulgt av «Boots Electric» og «Decent People». Resten av kvelden er en stor tåke av fres, lyd, dans, fryd, smil og denne unike energien de lager. Den små-aggressive og fuzzy «Depression is a Drag» får gleden av å avslutte kvelden – selv om jeg veldig gjerne skulle hatt en time til – minst! Disse seks karene er utrolig samspilte, det er som et maskineri, alt bare flyter og sitter der det skal. De spiller skamløst tight og friskt, og spillgleden oppleves som 100 % genuin, den smitter også over til alle som er tilstede.

Så, leverte de? Til de grader – til og med bedre enn på skivene! Og ja, jeg skal bruke det skamløst mye brukte uttrykket «vitamininnsprøyting» – for det var det det var, en skikkelig vitamininnsprøyting i den ellers kalde og grå helgen! For et fyrverkeri av et band! Så om noen som booker konserter leser dette – book Longfield & Super Skeleton til din scene NÅ!!

Settliste