Vi møter Oslo Ess på Oslo S for å snakke om Brylarm

I dag er det lillelørdag, om tre dager er det lørdag, og jeg vet akkurat hvor jeg skal klokken 12.00 på formiddagen. Det er jubileumstid for Brylarm med musikkinnslag fra store anerkjente artister og = Osloselgere. Vi tok en prat med initiativtakerne selv.

Foto: Tuva Åserud

Disharmoni møter Oslo Ess på Oslo S, dagene før de reiser opp til Svalbard for å feire at sola treffer den gamle sykehustrappen, for en prat om festivalen og dens femårsjubileum. Bandet som nylig slapp singelen Jeg Vil Ikke!, er straks aktuelle med sin femte plate «Frie radikaler», som slippes 6. april på Drabant Music. I april skal de på turne med plata over store deler av landet. Om plata mener de selv er noe av det beste de har gjort på lenge.

Alt falt lett på plass i år

Vi møter Åsmund Lande, Knut Ockar Nymo og Peter Larsson som er initiativtakerne til festivalen. For første gang skal Brylarm arrangeres i Kulturkirken Jacob og det må jo bare bli bra.

─ Hvert år blir det veldig sånn verdig stemning, litt høytidelig sier Åsmund.

─ Det har blitt veldig høytidelig stemning på grunn av opptredenen til selgerne. Mens nå får du i tillegg rammen rundt. Får hundre prosent salighet. Sier Knut.

De er ekstremt fornøyd med lineupen i år også, som bare falt på plass av seg selv egentlig. Hilma har hatt lyst til å spille med hvert år. DeLillos spurte de i fjor, men da kunne de ikke. Egentlig hadde de andre planer den dagen. Skambankt trengte nesten ikke bli spurt og Marion Ravn sa ja med en gang.

Har det vært vanskeligere før?

─ Nei. Har stort sett ringt venner. Folk i bransjen som har litt tilknytning. Honningbarna, Kvelertak, Anton Ruud og Torgeir Waldemar. Er folk vi vanker med. Bare at i år fikk vi så jævlig kule navn, svarer Åsmund.

─ Helt siden starten har vi siktet ganske høyt. Alltid ønsket å ha med de kuleste, sier Knut.

De største får jo ganske mange ulike slike typer forespørsler, så er ikke alltid det klaffer. Det første året ble så bra at noen av artistene, som ble spurt det året, spurte om å bli spurt på nytt. Aldri vært noe problem å få med seg folk siden de startet. Men det har blitt bedre etter hvert som årene har gått.

Det var og er veldig stort av dere å sette i gang dette her. Hva var det som fikk dere til å starte?

I stedet for å måtte stå å snakke om undertøysgarderoben min.

─ Det begynte med vår tredje plate Alle Hjerter Deler Seg, hvor vi ønsket å dele oppmerksomheten litt. I stedet for å måtte stå og snakke om undertøysgarderoben min, var det bedre å snakke om noe som ga litt mening. Vi ga bort 20 000 eksemplarer av plata, som fulgte med =Oslo den måneden, svarer Åsmund.

Dette ga mersalg og ble veldig vellykka. Gutta skar opp plastikken skiva kom i. De solgte den og bladet hver for seg. Så det funket veldig bra. De var en del rundt kontoret der hvor selgerne er en periode. Oslo Ess startet å spille litt i lokalene der. Etter hvert ble de mer kjent med selgerne.

─ Vi ønsket tettere samarbeid og de var med på det. Musikk var det mest naturlige samarbeidet, sier Åsmund.

─ Det var stort for oss å få i gang samarbeidet. Hadde snakket om at det ville vært kult å samarbeide med dem. Ha en skive med i bladet. Morsomt når de takket ja til det, sier Knut.

─ Vi var også på den første forsiden, hvor det var flere enn en avbildet på fremsiden av bladet, sier de fornøyd.

Arbeidsmoral

Første året var det kø over hele Youngstorget. Selgerne solgte magasiner, som varmt brød hos bakeren.

─ Noen av selgerne som skulle opptre forsvant. De sto bak scenen og så alle kompisene sine fly rundt å selge blader. Så meg rundt etter Charlie før jeg så han i mengden for å selge blader. Knut

─ Sånn sett god arbeidsmoral av Charlie, sier Peter.

Det var stort å se selgerne opptre. Artistene er jo vant med det, men ikke selgerne. Stort at de tør med omtrent 5-700 publikummere.

Er det noen som har vært med alle årene?

Vi møtte ham i stad og han sa han har skrevet tre nye låter.

─ Ene var med alle årene untatt det ene, Terje og han kommer i år også. Andre har også vært med et par år nå, sier Åsmund.

─ Terje har vært med i fire år nå. Vi møtte ham i stad og han sa han har skrevet tre nye låter, som han har brukt det siste året på. Han er proff. Har med en tolvstrenger i stedet for en seks strenger.

De er alltid forberedt på at det kan hende folk ikke dukker opp. Det har gått bra hvert år, sier de seg enige i.

Leste at alle inntekter går til Erlik Oslo stiftelsen, men er det noen inntekter her, som alt går på dugnad?

─ Det er selgernes blader det er snakk om. Halve prisen av bladet går til selgeren og halve går til produksjon av bladet. I tillegg er det Erlik kaffe og T-skjorter. Selgerne står over alt og selger, sier Åsmund.

Selve stiftelsen går rundt av seg selv det er ingen som mottar støtte fra noen.

Selve stiftelsen går rundt av seg selv det er ingen som mottar støtte fra noen. En helt fullstendig selvstendig business, som drives av selgerne og redaksjonen. Dette er jobben deres. Man gjør en jobb for en bedrift. Ingen statsstøtte. De får ingenting gratis der. I starten forklarte Oslo Ess at dette var en veldedig organisasjon, men de ble rettet opp på det med en gang, for det er det ikke.

De ønsker å vise hva selgerne har å by på. Oslo er en ganske så raus by, men samtidig blir selgerne fort glemt også.

─ Man ser Petter uteligger i romjula og er veldig på da, så kommer hverdagen strabaser og tar over oppmerksomheten. Små ting som dette kan gjøre at, eller det er greit å bli påminnet dette. Åsmund

─ Norge er raust fordi folk er rause, grunnen til at =Oslo funker er jo fordi folk kjøper bladene, sier Peter.

Dere har arrangert dette fire ganger før, er det en spesiell historie som sitter lengst i minne?

Han kom med bare to strenger halvtimen han skulle på, han var bare stresset for låtene, tekstene og nervene før han skulle spille. 

─ Bård kom med gitaren sin. Den er egentlig trefarget, men er nå helt hvit og rød. Fullstendig dekket av metadonreseptklistemerker, som han har spart og satt på. Gitaren er blitt helt legehvit og rød. Den er så sinnsykt punk den gitaren. Han kom med bare to strenger halvtimen han skulle på, han var bare stresset for låtene, tekstene og nervene før han skulle spille. Ikke at han bare hadde to nylonstrenger. Ingen av oss bruker nylonstrenger. Dette så Stein Torleif Bjella som går bort for å ordne. Han hadde med seg et sett nylonstrenger og fikset gitaren hans, rett før han gikk på, sier Åsmund.

─ Var også kult i fjor med han Daniel Brooks, som hadde med seg to bikkjer, som gikk overalt og et ullpledd han slang ved siden av seg. Hundene bare la seg rolig og sov hele konserten. En slags punkete rastløs livsnytende sjel.

Det er viktig å påpeke at mange av de som selger ikke er narkomane

Andre som var med i Petter uteligger var den første de hørte spille.  Han har touretts og får ikke til å snakke, men spiller nydelig klassisk gitar med låter som han hadde laget selv. Han har sjøbein og ser veldig sliten ut.

─ Er helt magisk og veldig tårevått når han kommer på scenen, avslutter Åsmund.

Brylarm på Facebook

Oslo Ess på Facebook

 

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*