Pixies med humør og spilleglede på Sentrum Scene

Når Pixies står på scenen kan man forvente mye – både av energi og antall låter. Så var også fasit på Onsdagens Pixies-konsert på Sentrum Scene.

Pixies trenger nok ingen større introduksjon, men for ordens skyld så kan det nevnes at det alternative rockebandet ble grunnlagt i Boston, Massachusetts i 1986. På tross av beskjeden suksess i USA ble bandet meget innflytelsesrike for artister som Nirvana, Pearl Jam, Radiohead, the Strokes og Weezer, for å nevne noen. I et intervju med Rolling Stone hevdet Nirvana-frontmann Kurt Cobain at monsterhiten «Smells Like Teen Spirit» var et mislykket forsøk på å skrive en Pixies-sang.

Levende legender

Pixies har gitt ut syv sjangerdefinerende studioalbum, men det var med Surfer Rosa og Doolittle bandet fikk størst suksess – av mange regnet som noe av det beste som er utgitt i denne sjangeren. Musikken deres har en særegen sound, men er inspirert av punk og indierock i tillegg til andre sjangre.

Pixies bestod opprinnelig av Black Francis, også kjent som Frank Black, på vokal og gitar, Joey Santiago på gitar, Kim Deal på bass og vokal og David Lovering på trommer. Etter at Deal bestemte seg for å forlate bandet i 2013, trådte Paz Lenchantin, kjent fra band som A Perfect Circle og Zwan, inn på bass.

Godt humør og god energi

Det sies at ingen Pixies-konserter er like, og kvelden på Sentrum Scene var intet unntak. De er kjent for å levere energiske konserter bestående av rundt 30 låter. Denne onsdagen var intet unntak, og en munter Frank Black holdt et godt grep rundt den løse og gode stemningen i lokalet.

Gjengen bød på seg selv i to timer, fra den nedstrippede versjonen av «Wave of Mutilation» til Neil Young-coveren «Winterlong». Det var i andre halvdel av konserten at bandet begynte å øse av sine hits som «Monkey Gone to Heaven», «Here Comes Your Man» og «Where Is My Mind».

Noe for alle

Alt i alt kan man si at man fikk i pose og sekk. Pixies fikk øvd inn formen med flere av sine nyere låter og fansen fikk en god del av hitene som de ønsket seg. Undertegnede kan ikke karakteriseres som noen blodfan av bandet, og opplevde kvelden litt som en god gjennomkjøring fra et rutinert band. Lyden var meget god og helheten stod til mer enn godkjent. Publikum og band virket meget godt fornøyde.

Oppvarmere for kvelden var for øvrig britiske Wunderhorse. Bandet kjørte på med et god nostalgisk 90-talls britpop-sett.

Fotogalleri: Johannes Andersen