RIFT – Modern Crusades (EP)

Stavanger-bandet RIFT er ute med sin selvutgitte EP Modern Crusades – fire spor med med deilig hardcore/punk.

Vurdering

RIFT – Modern Crusades (EP): 6/6

Siddisene i punk/hardcore-bandet RIFT ble opprinnelig inspirert av punkbølgen på 90-tallet og band som NOFX, Sick of it All, Good Riddance og Propagandhi. Over tid har bandet derimot utviklet sin egen fine blanding med elementer hentet fra flere hjørner av sjangerjungelen. Bandet består (i følge seg selv) av «et knippe vellagrede barnløse menn med etablert pappakropp». Disse mennene er Lasse Vika på bass og vokal, Henning H. Hjelseth og Harald Tesaker på gitar og vokal og Trond Eivind Michaelsen på trommer.

Kort, men steike god!

Selv med flere demoutgivelser og ei litta EP i både 2009 og 2012, som har gått greit under radaren, stopper ikke det RIFT i å peise på videre med splitter nytt materiale. Og takk lov for det! Denne EPen er energibomben vi alle trenger nå! Låtene er i følge bandet «født ut av permitteringer, Korona-frykt og forakt for organisert religion og dumskap» -høres ut som en vinner oppskrift, spør du meg. Alle låtene er sluppet som singler fra august og til nå. Selve EPen har kun vært tilgjengelig i fysisk format frem til siste singelslipp 21.september, da ble den lansert digitalt også.

EPen er over på rundt ti minutter, men fy flate så mye rått de har klemt inn på disse minuttene! Modern Crusades åpner med den utrolig fengende «Fear». Vokalen sender mine tanker raskt i retning Torgny Amdam og Amulet. Illsint skriking som bare fyller ørene med pur energi. Man får bare lyst til å moshe rett på stuegulvet. «No Way Out» har den samme høye tempoet og den akutt fangende melodien som sin forgjenger. Gitarspillet er enkelt, superfengende og refrenget «Your reign will soon be over, Coming of the high becoming sober» fester seg med en gang. Lukter allsang lange veier.

Takk – bare takk!

Neste rakker ut er «Apocalypse», her er får vi noen repeterende men effektive riff, som følges opp av trommer som er enda litt mer over i punk-sjiktet enn tidligere. Alt akkumuleres i et lite og effektfullt gitarsolo-parti, før det smeller i gang igjen. Sånn veksler den med instrumentale partier resten av låten. Finurlig liten godsak det der altså. Avslutteren «Perfect World» er egentlig rett og slett er en god blanding av de tre overnevnte. God veksling i tempo og mye kule trommer og gitarløp. Stødig låt!

Modern Crusades er kort men knakende god! Trommene, bass-strofene og gitarriffene  – alt sitter som ei kule! Rosinen i pølse er det noe uvanlige skiftet i vokalen mellom versene og refrenget – det funker bare så sjukt bra! Den løfter og fremhever vokal-backingen, som fremstår rå og ekte. At de er inspirert av punken på 90-tallet merkes og gledes. Modern Crusades er en sjangertro EP med alt vi ikke husket at vi savner så mye fra hardcore/punken på tidlig 2000-tallet. Gleder meg allerede til mer RIFT. Nå er det bare å sette Modern Crusades på repeat og ta helg! Anbefaler deg å gjøre det samme!