Mørketid-vennlig eskapisme fra Chrome Hill

Foto: Jonas Howden Sjøvaag
Det fjerde albumet fra Chrome Hill byr på alt fra atmosfæriske western-stemninger til eksperimentell avantgarde og fengende rock. This is Chrome Hill ble gitt ut 30. oktober via Clean Feed records.

Chrome Hill er en jazzkvartett bestående av barytongitarist og komponist Asbjørn Lerheim, saksofonist Atle Nymo, kontrabassist Roger Arntzen og trommeslager Torstein Lofthus. De har per i dag fire fullengdere under beltet, hvorav debuten Earthlings kom i 2008.

Med This is Chrome Hill mener bandet å virkelig ha funnet sin musikalske signatur. Det er en sammensatt sådan; albumet byr på alt fra atmosfæriske mørke western-stemninger til eksperimentell avantgarde og fengende rock.

Kontraster og motsetninger

Med This is Chrome Hill mener bandet virkelig å ha funnet sin musikalske signatur.

En sentral inspirasjonskilde for This is Chrome Hill oppgis å være bandets turnevirksomhet i Japan. Asbjørn Erlend Lerheim utdyper med følgende ord:

– Man kan få en følelse av at man ikke skjønner noen verdens ting når man er på besøk i Japan de første gangene. Det er så forskjellig fra kodene vi mestrer og både fascinerende og litt skummelt på en gang. Japanske musikere er jo kjent for at de spiller høyere enn andre. Mer støyende enn andre. Men også roligere og mer stillferdig enn andre. Og låtene varer lenge, lenger enn de fleste av oss er vant til. Samtidig er omgangsformene både kontrollerte og uforutsigbare.

Denne beskrivelsen av musikalske kontraster fra et generelt kontrastfylt samfunn kjenner man definitivt igjen når man lytter til det nye albumet. Den noir-pregede åpningslåta «Clockwork» skiller seg med sine mollstemte western-landskap vesentlig fra dens umiddelbare etterfølgere «Limbo» og «Ascend»; førstnevnte preges av saksofoni og intrikate rytmemønstre, mens sistnevnte har rockens driv og skranglete gitarspill i front. Her er det virkelig noe for enhver smak.

Høydepunkter med hvilepuls

Vi tenker at det ble riktig å ha noe med mer lys og håp i seg til slutt, spesielt nå i disse tider hvor alt har blitt litt snudd på hodet og verden kanskje virker enda litt mørkere enn før.

Selv merker jeg – kanskje skadet av hjemmekontortilværelsen – en spesiell dragning mot skivas mer stillegående spor. «10-4» er så absolutt en favoritt i så måte. Dersom Twin Peaks hadde utspilt seg i et steppelandskap fremfor De Forente(?) Staters nordvestlige skoger hadde dette vært et selvskrevet spor til soundtracket.

Tidligere nevnte «Clockwork» er også et høydepunkt i hvilepulsens tegn, og i samme kategori finner man også det cinematiske finalenummeret «Light». Sistesporet er riktignok litt mindre mollstemt i uttrykket, hvilket er et bevisst grep fra bandets side.

– Låta «Light» er helt bevisst satt til slutten av plata da vi ønsket å ha noe litt «stort og viktig» som avslutning. Vi tenker at det ble riktig å ha noe med mer lys og håp i seg til slutt, spesielt nå i disse tider hvor alt har blitt litt snudd på hodet og verden kanskje virker enda litt mørkere enn før, sier Torstein Lofthus.

Dersom alt går etter planen og retningslinjer/regelverk tillater det, vil det være mulig å få med seg Chrome Hill på landeveien en av de kommende ukene. Følgende turnédatoer er satt opp:

Onsdag 11.11 – Voss jazzklubb, Voss
Torsdag 12.11 – Victoria, Bergen Improklubb, Bergen
Fredag 13.11 – Skåre kirke, Haugesund
Lørdag 14.11 – Blyge Harry, Stavanger
Onsdag 25.11 – Kafé Hærverk, Oslo
Lørdag 05.12 – Vinyl & Kaffe (duo), Hamar

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*