Rural Tapes – besnærende, flerdimensjonell krautrock

— Mange av mine favorittplater syr sammen enkeltspor til et større verk, i hvertfall slik jeg lytter på dem, og det er viktig for meg også når jeg lager plater. Jeg komponerer sjelden kun et stykke musikk som skal stå helt på egne bein, låtene mine er gjerne tenkt som en del av en større helhet, forklarer Arne Kjelsrud Mathisen som under navnet Rural Tapes er aktuell med albumet Contact på Smuggler Music. For tiden er han på turné med sine medmusikere i prosjektet, Lars Løberg Tofte, Sigurd Thomassen og Øystein Braut.

De spiller på Kometen i Drammen 4. april, Banken i Lillesand 5. april, Tou Scene i Stavanger 6. april før turen går til House of Foundation i Moss 10. april, Vaktbua i Kristiansand 19. april og Vangen Pling Plong i Haugesund 20. april med Misty Coast, Auden Prey og Frode Fivel som coheadliner eller gjester på enkelt konserter.

Contact er et ekspansivt verk som skaper et eget musikalsk univers for lytterene å dykke ned i. Filmatisk, stemningsskapende og ukonvensjonelt og ytterst besnærende og med flere nikk til krautrocken. En sonisk utforskning av analoge synthlandskaper og gamle lydopptak. Flerdimensjonell og rik på teksturer, men også skimrende vakker og varm. Mathisen gir i oss i dette intervjuet med disharmoni litt nøkler inn i Contact og sine lydbilder.

Fortell om bakgrunnen for valget av albumtittelen Contact.

— Det er flere ting ved plata som går opp med den tittelen for meg. Overordnet ligger et behov for å være i kontakt med musikken, lydene jeg lager, og instrumentene jeg bruker, men også lydene og det tekstlige i tapematerialet jeg har brukt på platen har mye med kontakt å gjøre.

— Jeg har brukt en del materiale jeg har kommet over på gamle spolebånd og kassetter, noen av dem med opptak spilt inn helt tilbake på 60-tallet. Det er stort sett gamle samtaler, hilsner, feltopptak, eksperimentering med mikrofoner osv., og disse har blitt en veldig viktig del av plata. Jeg har kjøpt drøssevis med gamle båndopptakere, taper og kassetter, og mange av dem har selgerne trodd har vært tomme. Så har det vist seg at mange av dem inneholder mye materiale som er kommet bort, gjerne hvor noen henvender seg til andre, som et alternativt brev, og plutselig kommet i hendene mine 60 år etter det ble spilt inn.

Åpningslåten heter «Patchwork». Fortell litt om dens tilblivelse og rolle på skiva.

— Jeg hadde vel en ide om hva den skulle bli da jeg startet å jobbe med den, selv om mye av det som skjer på innspillingen er spontane opptak og utforsking av båndopptakerne, diktafoner og gamle radioer. Jeg tenker den er veldig representativ for plata og egentlig også hele prosjektet Rural Tapes.

Hvilket forhold har du selv til lappeteppe eller det å knytte ulike ting sammen?

— Mange av mine favorittplater syr sammen enkeltspor til et større verk, i hvertfall slik jeg lytter på dem, og det er viktig for meg også når jeg lager plater. Jeg komponerer sjelden kun et stykke musikk som skal stå helt på egne bein, låtene mine er gjerne tenkt som en del av en større helhet. Denne gangen syntes jeg også det var veldig vanskelig å gi ut singler, for jeg synes låtene mine står bedre i sammenheng med resten av plata enn når de står for seg selv. Men det tror jeg er veldig typisk for mange som lager album, og det er jo ikke nødvendigvis slik at publikum oppfatter det slik.

Si litt om forholdet til radio statiske lyder og hvordan du benytter og integrerer de i musikken din.

— Mange av lydene som kan oppfattes som radiolyder på Contact er faktisk lyden av analoge synthesizere og overdreven ratting av dem, samt manipulering av lyd med tapemaskiner. Men jeg bruker også opptak av lyder fra FM radioer. Hva skal jeg si – jeg liker godt å bruke denne typen lyder i komposisjonene mine, og tenker det tilfører musikken min en ekstra dimensjon.

Kan du fortelle om forholdet til låtlengde og hva som skjer når lyder og låter får litt tid på seg?

— Jeg har alltid vært glad i å lage lange musikkstykker, men har i det siste også begynt å eksperimentere mer med veldig korte stykker. Tre av sporene på Contact varer i ca et minutt. I lange stykker jobber jeg ofte med det monotone. Det å jobbe lenge med en eller to akkorder frigir mye plass til andre musikalske krumspring, og f.eks. «Patchwork» sammenlikner jeg nesten med å kjøre et langt strekk, hvor det kommer mye informasjon mot deg på hver side. Det kan være hva som helst. Alt som skjer over og rundt det monotone kompet blir på en måte det vesentlige i komposisjonen. Jeg setter gode, korte komposisjoner like høyt, og det settes i mitt hode nesten enda større krav til en virkelig god ide når du jobber med kort format. Før jobbet jeg kanskje mer med å bygge opp spenning gjennom et langt stykke som skulle ende i et slags høydepunkt, men jeg jobber ikke så ofte mot de store musikalske klimaksene nå om dagen.

Hva betyr musikalsk varme for deg og hvilken rolle har gamle organiske instrumenter?

— Det er veldig viktig for meg. I lang tid har jeg stort sett kun brukt analoge instrumenter, trommemaskiner og effekter, og jeg bruker så og si ikke plugins, uten at det nødvendigvis har noe å si for om noe låter kaldt eller varmt. Jeg søker stort sett lyder som er groundet, og er ikke så veldig interessert i det harde, industrielle eller det man kan kalle et «kaldt» lydbilde. Ting kan låte så lofi og dårlig i gåseøyne som det bare vil da, jeg kan få gåsehud av et lite instrumentalt tema spilt inn på en gammel, sprakete diktafon.

Fortell om isolasjon som grobunn for kreativitet.

— For meg gir ikke isolasjon nødvendigvis mer grobunn for kreativitet enn noen annen situasjon, det er først og fremst tid som gir grobunn for kreativitet for meg. Har jeg en time i studio får jeg gjort mye, får jeg en dag i studio får jeg gjort veldig mye. Jeg har jo riktignok et studio på et småbruk på landet uten for mange forstyrrelser, og dette gir meg helt klart en arbeidsro som jeg setter jeg pris på, men isolasjon, det er det ikke. Jeg har mye folk rundt meg i det daglige, og er glad for det. For meg handler det kanskje mer om fokus enn om isolasjon. Jeg har for eksempel helt bevisst ikke internett i studio, for å klare å opprettholde en god arbeidsflyt når jeg jobber.

Si litt om forholdet ditt til Can og den tyske krautrocken.

— Krautrocken er absolutt en viktig inspirasjonskilde for meg, og Can er en sentral del av det. Jeg har ikke fullstendig oversikt over hele katalogen deres, men det er noen skiver jeg virkelig har dykket godt ned i, spesielt Tago Mago, Future Days og Soundtracks. Tidligere har jeg kanskje hatt aller størst fascinasjon for Harmonia og Cluster, og også Kraftwerk, som i mitt hode står ut som en helt egen gren i Krautrocken. I britiske medier er Neu! trukket frem i de fleste anmeldelsene av Contact, og det kan jeg godt forstå, all den tid «Patchwork» varer i nesten 12 minutter på en akkord med en tydelig motorik beat, men det er faktisk Faust som er den store inspirasjonen fra Krautrocken på denne plata for meg. De jobbet mye med custom-lagde bokser og effekter som ga dem et helt unikt sonisk lydbilde, og det er noe jeg har prøvd å tilnærme meg på denne plata.

Kan du si noe om de musikalske gjestenes bidrag og hvorfor du inviterte de med?

Lars Løberg Tofte, Marin Stallemo Bakke, Sigurd Thomassen og Øystein Braut.

— Lars, Sigurd og Øystein er livebandet til Rural Tapes sammen med meg selv, og det er selvsagt helt naturlig å ta med dem inn på innspillingene også når jeg har behov for å spille inn ting jeg ikke er i stand til å gjøre kult selv. Fantastiske musikere og mennesker hele buketten. Marin er innom studioet mitt nå og da og legger stryk på alt jeg trenger. Hun bor til vanlig i Sogndal og jobber som distriktsmusiker der, og jeg bruker henne så mye jeg kan. Et musikalsk vidunder.

Fortell om liveutgaven av Rural Tapes og hva vi kan vente på de kommende turnédatoene.

— Livebandet vårt har blitt et veldig dynamisk og fint orkester. Kort fortalt er vi en kvartett som trakterer mye forskjellig. I tillegg til tradisjonelt bandoppsett med trommer, bass og to gitarer har vi fire forskjellige synth-stasjoner med rundt 10 forskjellige synther og keyboards som vi bytter på å spille på. Vi har også med en tapemaskin, en kassettdiktafon og visuals som inkluderer alle musikkvideoene vi har sluppet. På konsertene våre kan du forvente et noe psykedelisk sett, null smalltalk mellom låtene og ingen ekstranummer.

Kan du til slutt velge fem låter som på en eller annen måte har vært til inspirasjon for denne platen.

Basil Kirchin – Mind on the run

Faust – Krautrock

John Cage – Imaginary Landscape no. 5

Steve Reich – Piano Phase

Yo La Tengo – Green Arrow