Sigur Ròs trollbinder Oslo Spektrum

Foto: Sadan Ekdemir

Vurdering

Sigur Ròs i Oslo Spektrum: 5/6Karakter 5
Det særegne islandske bandet har holdt på i over 20 år, men leverer fortsatt alltid gode konserter i sin kjølige, svevende stil som åpnet opp for musikkstiler som post-rock og shoegaze for et større publikum.

I kveld har 4-5000 tatt turen til Oslo Spektrum som ved å stenge av på sidene får bedre lyd. Et voksent publikum får se et band i storslag. De starter med tre låter fra ( ). «Untitled #1 – Vaka» er en pompøs låt med klangfullt piano og brommende, svevende gitar og bass. Den tilbakevendte Kjartan Sveinsson tiltar intensiteten på tangentene, mens Jonsi Birgirssons vokal er svevende.

«Untitled #2 – Fyrsta høres det ut som at har et svevende damekor, men det er ikke eneste dame på scenen. Det er et lekkert gitarspill, Jonsi synger i hodeklang og trommene har så mye ekko at stortromma høres ut som pauke. «Untitled #3 – Samskeyti» er bygd rundt et pianoriff og svende synther som etterhvert høres ut som klokkespill. Det låter veldig fint og atmosfærisk og får jubel fra salen. Grunnen til at Sigur Ros spiller mye fra ( ) er at plata er 20 år i år.

Pent og klangfylt

Grunnen til at Sigur Ros spiller mye fra ( ) er at plata er 20 år i år.

Litt skuffende at «Svefn-g-englar» nesten er eneste låt fra Ágætis burjun, men vi nyte det vi kan. Strykegitar, orgel og brummende bass driver denne fine, svevende og rolige låta fremover sammen med Jonsis englestemme. Nå er lyset mye finere enn på de tre første, der fotografen vår får ta bilder.

Klangfullt piano starter alene på «Rafmagið buið», men en støyende strykegitar tar etterhvert over. Det blir støtvis støyende bassfyllt distortion før det roer seg ned igjen. «Ný Batterí» starter svevende med et bassriff, strykegitar og noe som høres ut som hammondorgel. Alt er pent og pyntelig frem til det plutselig blir masse trommer og et høyfrekvent pling. Gitaren tar av i utbrudd mens Jonsi har sin særegne, svevende vokal over.

Ny låt

«Gold 2» er en atmosfærisk og saktegående låt med svevende strykegitar, vokal og synth.

Vi får høre en ny låt i kveld. «Gold 2» er en atmosfærisk og saktegående låt med svevende strykegitar, vokal og synth. «Untitled 7 – Dauðalagið» er en fengende låt med svevende strykegitar, tangenter og vokal. En lang låt med pen lyd. Den går rolig for seg. Så rolig at det i et mellomspill klappes mellom hvert stryk på gitaren.

Når vi tror låta er slutt, tar det av med mye trommer og mer trøkk før det roer seg igjen. «Smáskifa» avslutter første del av konserten. Låta er b-side til «Vaka», og en slags «Untitled #9». Rolig, lett og forsiktig start. Bass og tangenter er med uten hørbare slag. Låta bare flyter sakte fremover, frem til det er overgang fra Jonsis englestemme til en innspilt barnestemme og mørke lyder fra orgel. En meget svevende avslutning på første halvdel av konserten.

Etter pause blir det mer trøkk

Det eneste Jonsi sier mellom låtene på konserten er en introduksjonen av dem, på islandsk. Ikke mye prating derfra, altså.

Andre del av konserten starter med en hit. «Glosoli» er fengende, svevende, atmosfærisk og lett. Svevende synth, englestemme, brommende bass og lett jazza, tilbaketrukne trommer som tiltar etterhvert. Låta bygges opp mot klimaks der alle gir full gass, før det avsluttes med en koselig, klokkespillaktig pling plong.

«Untitled #6 – E-Bow» har faste paukeaktige trommer, ellers er det svevende og fint. De er litt mer trøkk og støy i gitaren når Jonsi ikke synger. Låta blir stadig mer intens mot den støyende avslutningen. «Sæglopur» er det mest rocka låta hittil. Jonsi er som vanlig svevende på gitar og vokal, men det er mer punchy trommer, mer intens piano og tydeligere toner i bassen. Innimellom er det fuzz i gitaren, noe som gir denne fjonge låta et enda mer rocka uttrykk.

Kjartan Sveinsson tar en pause fra tangentene og spiller gitar uten felebue på «Gong». Jonsi tar over på tangenter. En ganske rocka låt der et behagelig gitarriff gjentas. Jonsis vokal er tidvis intens. «Andvari» er en rolig og svevende sak som avslutter med en felelignende synth alene. «Festival» har en meget rolig og forsiktig start, før trommer og et bassriff kommer inn. Jonsi spiller for en gangs skyld gitar uten felebue, riktignok med en svevende, shoegazeaktig stil øverst i frekvensregistret. En ganske rocka og kanskje litt Mogwai-inspirert låt.

Siste utblåsning

Sett under et har konserten en perfekt oppbygning. Sigur Ros leverer. Igjen!

Det kommer noen rare lyder fra trommene på «Kveikur». Skulle nesten tro at trommisen har hørt på Einstürzende Neubauten. Det blir mye bass når både bassisten og Sveinsson drar på nederst i registret. Det er ganske heftig med mye lys og mye lyd. Litt støy og en ganske voldsom strykegitar Trommisen tar av, og det er moog-liknende støy fra synth. Det avsluttes med en modulert, snodig bass. Stemmen til Jonsi er sikkert en oktav lavere enn vanlig, så denne låta skiller seg ut på flere måter. Konserten avslutter med «Untitled #7 – Popplagið». Det er fuzza, svevende og litt støy. Kjartan varter opp med et lekkert gitarriff.

Det eneste Jonsi sier mellom låtene på konserten er en introduksjonen av dem, på islandsk. Ikke mye prating derfra, altså. Det starter ganske rolig med en fin lyd, men det drar seg til utover låta. Den svevende englestemmen til Jonsi brukes som et ekstra instrument. Et bassriff bakkes opp av Kjartan på ekstra gitar, mens strykegitaren til Jonsi flyter over som et malende teppe. Trommisen tar av og det er et godt driv og trøkk, slik at det grenser mot metall. Bandet har en siste utblåsning før det hele er over.

Det er sikkert noen som kunne ønsket seg et annet låtvalg (inkludert meg) og mer trøkk i første halvdel av konserten, men sett under et har konserten en perfekt oppbygning. Sigur Ros leverer. Igjen!

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*