Sondre Justad om kjærlighet og miljøkrise!

Sondre Justad på Rootsfestivalen i Brønnøysund - Foto: Stein Roger Warholm
Sondre Justad hadde en meget travel sommer i år. Til tross for hardkjør på konsertfronten hadde han tid til å slå av en prat med en av våre skribenter. Vi møtte Justad på Thon Hotell i Brønnøysund under siste dag av Rootsfestivalen, som han fikk æren av å avslutte.

Tekst: Line Skille | Intervju: Kristian Bror Vevelstad Intervjuopptaket, som nesten ble borte, er nå tørket støv av. Vi kan endelig dele årets intervju fra Brønnøysund.

Du var jo her i 2016, hvordan er det å være tilbake i Brønnøysund på Rootsfestivalen?

Det er deilig å være i Nord Norge og det er veldig fint her i Brønnøysund.

— Det er deilig å være i Nord Norge og det er veldig fint her i Brønnøysund. Med fjellene Syv Søstre og Torghatten, sier Sondre drømmende, før han påpeker at han gleder seg til kveldens konsert.

Har du vært på noen av konsertene her på festivalen tidligere i uka?

— Nei, jeg kom i morges. I går var jeg og spilte på Tydalfestivalen i Trøndelag. Skal prøve å få sett litt i dag, har lyst til å se Halvdan Sivertsen.

Sondre Justad på Thon Hotell i Brønnøysund – Foto: Stein Roger Warholm
På konserter pleier du å ha med en stige, hva er egentlig greia med den?

— Jeg har et ønske om å komme tettere på publikum og har tenkt ut ulike måter å gjøre det på. Har merket når jeg har vært på konserter selv at jeg ofte ikke klarer se artisten, selv om jeg ikke er av de laveste. Det er ganske irriterende når man betaler fem hundre kroner for å se en konsert, så ser man ikke musikerne.

På tull kastet jeg forslaget til gjengen, hva med en stige?

Han måtte ha noe som fikk han opp. — På tull kastet jeg forslaget til gjengen, hva med en stige? Ah, men det blir jo for dumt, eller for sirkus liksom, sier Sondre og forklarer at etter å ha tenkt mer på det, ble ikke forslaget for dumt lengre. Hvis det uansett bare skal vare i ett minutt, som et kort innslag. Da rekker nesten ikke folk å forstå hva som har skjedd før jeg er ferdig, fortsetter han.

Sondre Justad på Over Oslo 2019 – Foto: Johannes Andersen
Har du en favorittsang blant alt du har skapt?

— Det er vanskelig å påpeke en favorittsang, men jeg kan fortelle om hva jeg liker å spille for tiden, svarer han.

Det som er artigst å spille akkurat nå er den nyeste, «Fontena på Youngstorget». Utrolig god energi i den sangen. Folk blir så glade og kommer nesten i et nytt gir når vi begynner på den.

Dermed forklarer han at han ikke hører så mye på egne innspilte låter, men at han spiller låtene nesten hver kveld. — Det som er artigst å spille akkurat nå er den nyeste, «Fontena på Youngstorget». Utrolig god energi i den sangen. Folk blir så glade og kommer nesten i et nytt gir når vi begynner på den. Om det er fordi den er ny, og folk har den ferskt i minne, eller om det er fordi den er blant de lette og lystbetonte låtene mine. Som du hører preges det mye på stemninga her, og om kommunikasjon med publikum fungerer. Funker det, har jeg det bra.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/0vTo61PXNcH1BMWgaUdLsF» width=»300″ height=»100″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]

Mange av sangene dine handler ofte om kjærlighet, eller brudd. Er sangene om forskjellige personer?

 — Jeg tror det også er en del vennskapslåter som handler om kompiser og venner, og en del andre ting som man kan høre i lys av kjærlighet og om enkeltrelasjoner. Det er forskjellige personer, sier Sondre før han går dypere inn i tekstbildet til hans andre album Ingenting i paradis.

En del av tekstlinjene på hans andre album handler om utilstrekkelighet, mangel på lyst og evne til å gjøre noe for verden og miljøkrisen vi står oppi.

Sondre Justad har gitt ut to album. På Ingenting i paradis var han mer opptatt av en slags dualitet og at låtene kunne handle om flere ting. En del av tekstlinjene på hans andre album handler om utilstrekkelighet, mangel på lyst og evne til å gjøre noe for verden og miljøkrisen vi står oppi. Sentrale temaer som mangel på medmenneskelighet når det kommer til flyktningkrisen, frykt for å ikke ha nok ressurser til alle som bor på denne jorda og hva som skjer når den frykten tar over hos verdensledere. En del av tekstene har kommentarer og linjer til det som også kan tolkes som rene kjærlighetslåter. For noen kan disse handle om bruddet. Sånn som i sangen «Paradis». Her synger han om «hun» som i Jorden og ikke som hun jenta han har deita. — Her synger jeg om samvittigheten som skal vise meg veien videre. At tiden snart renner ut. Vi er på overtid når det kommer til miljøkrisen. Vi må ta ansvar mens vi enda har mulighet.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/track/7digcJL1TnvExQQWBg0Bg9″ width=»300″ height=»100″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]

Hva er det som inspirer deg, hva får deg til å tenke at dette må jeg skrive?

— Låtskrivingen blir litt som min psykolog. Når jeg har behov for å uttrykke meg, går jeg inn på notater på mobilen eller i boka mi. Jeg skriver notatene ned nesten som en dagbok, så blir det ofte til musikk senere.

Hvordan ser veien videre ut generelt?

— Veien videre er ganske åpen, det er deilig. Har klar noen kilometer til de neste to månedene. Skal spille på tolv festivaler til. Etter det er det ganske åpent, men blir nok å gå i studio og lage ny musikk. Og det gleder vi oss til.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/ckDMUEqlciE» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*