Tuvaband tilbake med ny singel

Pressebilde av Tuvaband foto Signe Luksengard
Foto: Signe Luksengard
Etter ei knakandes god andreplate ligger forventningene skyhøyt når vi får ferten av nye utgivelser fra produsent og altmulig-instrumentalist Tuva Hellum Marschhäuser.

Tuvaband sin nye singel «Rejuvenation» ble sluppet i dag og vitner om at det er nye, spennende horisonter som venter både Marschhäuser og dem som følger henne på reisen. Sistnevnte er forøvrig ikke utelukkende metaforisk, da hun begir seg ut på Tyskland-turné denne måneden!

Om tankene og omstendighetene som førte til at hun skrev låten, forteller artisten om sitt eget møte med covid-lockdown. Da verden stengte ned vendte hun til musikk av typen som føltes beroligende og betryggende. Da skrev hun altså denne låten om et vennskap, men åpner for at den skulle kunne fungere som noe mer. Tanken var å videreformidle denne betryggelsen hun selv hadde funnet i musikken hun lyttet til under nevnte lockdown. Hun spiller selv alt av instrumenter og er personlig ansvarlig for alt av lyder som dukker opp i løpet av spilletiden. Og som om ikke det var nok, har hun i tillegg både produsert og mikset selv – og det låter så fint!

Cover art av singlene Rejuvenation av Tuvaband

Poplåt av den svevende, eteriske typen

For alle indie-fans er det bare å glede seg til plateutgivelse denne høsten!

«Rejuvenation» er første smakebit fra Tuvaband sitt nye album som vi kan forvente en gang til høsten. Låten er bygget opp rundt en trommelyd som fremkaller tanker om tilbakelent og noe esoterisk trip-hop. Låten fremstår som polert, skinnende chic og bortimot liksom glimrer med et pust av den klassiske scandi-popens nærvær. Det er fremdeles mellomrommet mellom tonene – det enorme pusterommet man har som lytter (uten at det på noe tidspunkt føles som et tomrom som må fylles!) som er det mest umiddelbart iørefallende. Dette er en poplåt av den svevende, eteriske typen som man har blitt vant til å assosiere med Tuvaband.

Gjennom låten fungerer vokalen som et anker i alt dette svevende instrumentelle; tydelige tekstlinjer og den kontrollerte (men sjelfulle!) stemmen som ytrer dem funker fint som ledestjerne. Mot slutten av låten gir Marschhäuser seg i kast med en remse hylende gitarlicks som svømmer mot strømmen av effekter og romklang på en måte som gir sterke assosiasjoner til de klassiske Shoegaze-bandene fra nittitallet. Mer konkret – Chapterhouse-gjengen som har rappa effektpedalene og patosen til Slowdive. Det hele pakkes inn i en fuzzy bass som veileder låten mot en helhetlig, endelig stillhet. For alle indie-fans er det bare å glede seg til plateutgivelse denne høsten!

Du kan høre låten her:

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*