Ulver på Tons Of Rock 2019

En stor dose genialitet, en solid dose tristesse og en behagelig dyster stemning gjør dette til den perfekte konserten for Tons Of Rock

Få band kan vise til samme musikalske allsidighet gjennom karrieren som det Ulver kan. De startet som et sortmetall-band, men har gitt ut filmmusikk for flere filmer, en messe, dronerock og ikke minst det de nå er kjente for: intelligent pop og rock. Kveldens konsert skal stort sett bestå av låter fra deres siste album The Assassination Of Julius Caesar.

Ulver begynner konserten med en rolig, atmosfærisk og svevende gitar. Det spilles med fiolinbue, akkurat som blant andre Sigur Ròs. De låter også litt som islendingene på deres mest lavmælte og svevende.

Etterhvert kommer trommer inn, og en hører at det er «Nemoralia» når de omsider begynner å synge. Det blir ganske mye rytmer, men det svevende og flotte lydbildet holder seg ut låta. Melodien er fin, og med et så lekkert lydbilde er det en god start på konserten. «Southern Gothic» er direkte, fengende og mørk poprock. Lydbildet har mange små detaljer som gjør det rikt og spennende. Fiolingitar, rytmer, synthtrommer, svevende synth og tidvis piano fyller teltet i tillegg til en klar og behagelig vokal.

Variert lydbilde

Synthtrommer er i sentrum på den rolige «1969». Det er mye rytmer, men likevel svevende. En god melodi gjør låta fengende. Det blir enda mørkere lydbilde på «So Falls The World». En intens vokal gjør det dystert som en sang med Deine Lakeien.

Ved et brekk med trommene, går den gode melodien over i dansbar elektronika som minner om New Orders mest dansbare eskapader de siste årene. Det er overhodet ingenting negativt ment i sammenligningen, da jeg digger New Order. En god låt med så mye dynamikk er både friskt og flott.

«Rolling Stone» er en mer popete låt, men de har noen uvante godlyder som felegitar og noe som høres ut som Korg. Låta har klare rytmer og mye klang. Vokalen har lange, nesten klagende toner i stemmen. Som gammel Depeche Mode-fan digger jeg synthlyden her. De topper det hele med et flott lysshow med laserliknende lys.

Utover i låta blir lydtrykket merkbart høyere. Støy, gitar og rytmer, trommer og en Korg med fritt spillerom gjør den lange og suggerende låta til en favoritt i synthwave/darkwave-sjangeren. «Transverberation» er mer ren synthwave, selv om lydbildet også her er ganske dystert. En voldsom og ganske intens vokal er i sentrum.

Dystert, men lekkert

De starter «Bring Out Your Dead» med ambientlyder og litt synth, men det blir fort mye av alt. Lydene fra starten henger med, men en 80-talls synth gjør mye av melodien, og bassen styrkes av en brummende gitar.

Klare trommer og lett ropende vokal er det første som møter oss i det som høres ut som «Angelus Novus». Vokalen roes noe ned mens låta får en underliggende skummel stemning med en svevende lyd som høres ut som vind. Lekkert, men det blir ikke lystigere når de avslutter med «Coming Home». En dyster låt med kubjelle og tamburin. Ganske klare rytmer med synth og trommer. Det er et stort lydbilde her, på grensen til voldsomt, men likevel behagelig. En god låt med ganske klare rytmer, uten at folk danser av den grunn.

En stor dose genialitet, en solid dose tristesse og en behagelig dyster stemning gjør dette til den perfekte konserten for Tons Of Rock.