— Kunsten er vel egentlig å blande intensitet og riff, og samtidig gi musikken dynamikken som synliggjør og gir plass til det gode riffet og til å variere intensiteten, forklarer White Tundra som slapp sitt debutalbum på All Good Clean Records mot tampen av fjoråret.
White Tundras musikk er leken og eventyrlysten i sin tilnærming til heavy rocken og stoner-rock. Mørk og atmosfærisk musikk som både groover godt og kan være dvelende intens der hvor det kreves. disharmoni ville bli litt bedre kjent med debutantene, som består av Steven Kresin på vokal og gitar, Christoffer Kjørsvik på gitar og bass, og Ola Fuglevaag på trommer, og fikk deres tanker om stoner-rock og om hvordan de har latt seg inspirere av blues og doom med mer.
Kan dere først fortelle hvem og hva White Tundra er i norsk og internasjonal musikk?
— No når første album er unnagjort er målet såklart et album til, og i tillegg få etablert oss som et solid live-band i Norge og utenlands etterhvert.
Hvordan kom bandet til og hva er ambisjonene?
— Vi starta opp med restene ifra et tidligere band, og fant en tysker som bodde på Hitra som blei med på vokal. No når første album er unnagjort er målet såklart et album til, og i tillegg få etablert oss som et solid live-band i Norge og utenlands etterhvert.
Hva er bakgrunnen for bandnavnet og hva vil dere si med det?
— Vi likte «tundra» fordi det trekker paralleller til ørken og desert-rocken vi er inspirert av, så blei det White Tundra uten at eg helt husker hvorfor. Men navnet er forhåpentligvis litt beskrivende for musikken vår.
Hvilket forhold har dere selv til tundra?
— Skuffende lite kanskje, vi får ta en band-utflukt snart!
Hva med det canadiske energiselskapet White Tundra?
— Absolutt ingenting, men vi er litt lei av en bilmodell som dukker opp hvis du søker etter oss på nettet.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva fascinerte?
— Med bakgrunn ifra både rock’n’roll og black-/trash-metal prøver vi å blande alt det til det som blir lyden av White Tundra.
Når begynte dere selv å spille og hva får dere ut av det?
— Gleden av å lage musikk og få være kreativ er utrulig givende. Vi merket veldig godt under pandemien at det å ha bandøving å gå til for å skape noe gjorde veldig godt. Uten bandet hadde nok den tida vært mykje tøffare.
Hvordan skiller White Tundra seg med tanke på musikalsk uttrykk og bandkjemi, i forhold til andre band og prosjekt dere har vært med i?
— Vi bor jo med litt avtand fra kvarandre, så vi er avhengig av å planlegge øvinger og agenda for å få utnytta tida vi har sammen så godt som mulig. Med bakgrunn ifra både rock’n’roll og black-/trash-metal prøver vi å blande alt det til det som blir lyden av White Tundra.
Hvorfor stoner-rock?
— Stoner-rock er jo et litt utvasket begrep no, men eg starta bandet med et ønsket om å lage litt tyngre musikk enn tidlegare og stoner-rocken blei hovedinspirasjonen. Det er nok derfor vi kallar oss eit stoner-rock-band selv om vi kanskje flyt litt mellom fleire sjangrer.
Hva er stoner-rock for dere?
— Stoner-rock for oss er litt skitten, ærlig, ikkje overprodusert rock.
Kan dere fortelle om hverandres musikalske styrker og rolle i White Tundra?
— Vi er som regel alle sammen med under låtskriving. Ola skriver som oftest tekst, som Steven tonesetter og arrangerer. Vi bygger som regel en stamme for låta og jobber og jammer oss fram til det endelige resultatet.
Hvilket forhold har dere til sludge metal, atmosfære i musikken, blues og doom?
— Det er de du ikkje klarer å sitte stille til. Der du må dra fram luft-gitaren uansett.
Fortell om forholdet til musikalsk intensitet og riff?
— Kunsten er vel egentlig å blande intensitet og riff, og samtidig gi musikken dynamikken som synliggjør og gir plass til det gode riffet og til å variere intensiteten.
Hva er er et godt riff?
— Det er de du ikkje klarer å sitte stille til. Der du må dra fram luft-gitaren uansett.
Hva er White Tundras beste riff, og hva er tidenes beste riff?
— Godt spørsmål, av egne er det kanskje … «of the Earth» eller «Third Floor». Tidenes riff er såklart umulig å si, men «Green Machine» av Kyuss eller «Into the Void» av Black Sabbath er gode alternativ.
Hvilken rolle spiller rytmen og drivet for White Tundra?
— Når du ser et album er det litt viktig at du ser i hvilken musikalsk gate det er, og det fikk Thomas til perfekt.
Leif Herland har produsert albumet. Fortell litt om ham, hans arbeidsstil og bidraget til albumet.
— Leif forstod tidlig hvor vi ville lydmessig og var veldig lydhør for våre tanker angående lyden vi ville ha. Han leverte så til de grader og miksen han gjorde er veldig viktig for albumet.
Thomas Moe Ellefsrud (@hypnotistdesign) står for albumomslaget. Fortell om det valget, illustrasjonene og forholdet mellom musikk og kunst.
— Vi begynte å jobbe med Thomas på forrige utgivelse og ønsket å fortsette med han for å få et litt gjennomgående tema på utgivelsene. Thomas selv er veldig opptatt av å formidle musikken gjennom sin artwork, og laga en eminent artwork som passa perfekt til albumet og låtene. Når du ser et album er det litt viktig at du ser i hvilken musikalsk gate det er, og det fikk Thomas til perfekt.
Si litt om forholdet til All Good Clean Records
— Vi har gitt ut all vår musikk via All Good Clean Records og er veldig fornøyde. Jakob er veldig hjelpsom og engasjert, og veldig fin å jobbe med. Og så er det kult å gi ut musikk på en lokal platelabel der du kan gå bort og ta ein kaffe og kjøpe plater òg.
Kan dere til slutt velge fem låter som har vært viktige for deres musikalske dannelse og si hva dere har lært av disse?
— Dette er eksempler på låter vi kan inspireres av. Vi hører på all type musikk og prøver å ta inspirasjon både fra klassikere og nte ting vi oppdager. Låtskriving og oppbygging er en kunst, og her er Clutch og Black Sabbath mestere på feltet.
Vær den første til å kommentere