Selv om 2020 har vært som det var er det fortsatt mye bra musikk som ble gitt ut. Her er våre favorittalbum fra utlandet året som gikk.
Se også: 2020: Et år i bilder
Se også: 2020: Våre favorittlåter fra utlandet
Se også: 2020: Våre favorittalbum fra Norge
Se også: 2020: Våre favorittlåter fra Norge
Bjørnar Mæland
1. Nine Inch Nails – Ghosts V: Together
2020 ble et år med ganske mye rolig og ambient musikk for meg, og NINs Ghosts V: Together har vært en fast følgesvenn. Sammen med (det onde) tvillingalbumet Ghosts VI: Locusts er dette en pandemirespons fra det sterke samarbeidet Reznor-Ross, og lydbildet ligger tett opp mot soundtrackenes domene. Kombinasjonen av ubehag og nervøs optimisme skaper et sterkt lydlandskap, og det er som om man (blant annet i tittelsporet) hører linjer tilbake til The Downward Spiral og The Fragile.
2. Afsky – Ofte jeg drømmer mig død
Dunkel og mektig black metal fra Danmark. Har fått mye rosende omtale i år, og det med god grunn. Som tittel og coverart («Udslidt» av H.A. Brendekilde) kan indikere er dette en plate med feelgood-faktor null.
3. Havukruunu – Uinuos Syömein Sota
Finnenes tredje fullengder oser av kraft og fandenivolsk kampvilje. Når Hjelvik annonserte soloalbum var det noe à la dette jeg drømte om. Mannskor er undervurdert!
4. Spirit Possession – S/T
5. Napalm Death – Throes of Joy in the Jaws of Defeatism
6. Nils Frahm – Empty
7. Gaera – Limbo
8. Memnon Sa – World Serpent
9. Desert Storm – Omens
10. Gulch – Impenetrable Celebral Fortress
Ådne Evjen
1.Ólafur Arnalds – some kind of peace
Dette albumet er et smykke og en oase i hverdagen. Trenger du å meditere og finne indre ro er det bare å sette på some kind of peace. Den islandske komponisten, låtskriveren og multiinstrumentalisten har til de grader truffet blink her.
2.Phoebe Bridgers – Punisher
Phoebe Bridgers er bare 25 år, men sannelig har hun ikke begått et mesterverk allerede på soloutgivelse nummer to i karrieren. Det er en hel haug med gode låter på Punishment, og Bridgers viser at hun har blitt en bedre og mer moden låtskriver.
3.Porridge Radio – Every Bad
Usikkerhet, frustrasjon og desperasjon i kruttsterk musikalsk innpakning er det du får på andreplata til Brighton-bandet Porridge Radio. Dynamikken er det som gjør musikken på Every Bad så sterk: det rolige i kontrast til det bråkete, det sårbare i kontrast til aggresjonen.
4. NIEMI – Spiraalit/Spirals
5. Fontaines D.C. – A Hero’s Death
6. I Grow Tired But Dare Not Fall Asleep – Ghostpoet
7. Sufjan Stevens – The Ascension
8. Bright Eyes – Down in the Weeds, Where the World Once Was
9. Protomartyr – Ultimate Success Today
10. The Flaming Lips – American Head
Line Skille
1. Kelly Lee Owens – Inner Song
Inner Song skulle blitt sluppet tidlig i mai, men datoen ble flyttet til slutten av august på grunn korona-pandemien. Albumet er perfekt arrangert. Owens fører oss gjennom følelsesladet sanger som bærer sorg og tap i råe og stemningsfulle komposisjoner. Vokalen er like selvsikker som hennes fengende beats. Vi får minimalistisk techno og drømmepop, techno-bangers og dansegulvspor sammen med svevende lavmælte låter som gjenforbinder selvet og gir indre ro.
2. Daughters of Reykjavik (Reykjavíkurdætur/RVKDTR) – Soft Spot
Jeg har hørt veldig mye på Soft Spot dette året. Albumet skulle blitt sluppet i april, men ble flyttet til slutten av mai. Det tredje albumet i rekken fra de Islandske dronningene er mye roligere enn tidligere utgivelser. Selv om jeg foretrekker den mer aggressive siden synes jeg de også mestrer den softe meget godt.
3. Hen Ogledd – Free Humans
Free Humans er beste indie for min del året som gikk. Tror jeg satt og smilte hele plata gjennom da jeg først hørte den. Blir glad av de stemningsfylte melodiene, og det passer meg godt at tekstene ikke bare er om hjertesorg, men også om ivrig miljøvern, fatalisme og futurisme.
4. Logic – No Pressure
5. CocoRosie – Put the Shine On
6. Billy Nomates – Billy Nomates
7. Busta Rhymes – Extinction Level Event 2: The Wrath Of God
8. Nils Frahm – Emty
9. Fiona Apple – Fetch The Bolt Cutters
10. Phoebe Bridgers – Punisher
Tommy Lund-Pettersen
1. Pearl Jam – Gigaton
Bandet har aldri gitt ut et mer variert og sjangeroverskridende album. Som eneste band har de holdt det gående siden grungens storhetstid på begynnelsen av 90-tallet. Det er fortsatt bakteppet her, men akustiske ballader og synthriff er bare noen av elementene som gjr dette til en variert og god plate.
2.Sigur Rós med Hilmar Örn Hilmarsson, Steindór Anderson & Maria Huld Markan Sigfúsdottir .– Odin’s Raven Magic
En live, rkestral fremføring av midddelalderske dikt om endetid, er overraskende aktuelt i 2020, selv om innspillingen er 18 år gammel. Her er det mye av alt. Orkester, kor, symfoniorkester og en skald gjør dette så over the top pompøst at få andre enn Sigur Rós kan slippe unna med det.
3. A.A. Williams – Forever Blue
Hun har spilt flere konserter som oppvarmingsartist i Oslo. Da har hun nesten overskygget hovedartisten. Debutalbumet er en blanding av post.rock, dreampop og shoegaze. Det er variert, men lekkert. Alt er gjort med en slik kvalitet at dette er årets debutplate.
4. Ringo Deathstarr – Ringo Deathstarr
5. Thurston Moore – By The Fire
6. Magnetic Fields – Quickies
7. Hen Ogledd – Free Humans
8. Jónsi – Shiver
9.King Gizzard & The Lizzard Wizard – K.G.
10. Gorillaz – Song Machine , Season One: Strange Timez
Gjermund Bergaust
1. Slowgold – Aska
Svenske Amanda Daniela Scholtbach Werne er frontfigur i trioen Slowgold som også er artistnavnet hennes. Hennes/deres sjette plate Aske er nok en stemningsfylt og melankolsk. Gitarspillet hennes kan sies å være inspirert av Neil Young, men sangstemmen hennes er noe helt for seg selv.
2. Agnes Obel – Myopia
Andre plassen går til danske Agnes Obel som har utgitt sin fjerde plate. På Myopia forsetter hun med sin mystiske visekammermusikk der hun legger til sitt vakre pianospill med spøkelsesaktige strykere. Vokalmessig er Agnes Obel sin stemme også noe utenom det vanlige.
3. …And You Will Know Us by the Trail of Dead – X: The Godless Void and Other Stories
Tiende album fra bandet fra Austin i Texas har blitt en forholdsvis rolig plate som bygger seg opp i en symfoniske post og progrock-stil. Bandet har fått noen nye medlemmer igjen, men har grunnstammen sin i Konrad Keely og Jason Reece som har holdt det gående med bandet siden starten i 1994.
4. Ichiko Aoba – Adan no Kaze
5. Sparks – A Steady Drip, Drip, Drip
6. Einstürzende Neubauten – Alles in Allem
7. Paul McCartney – McCartney III
8. Bob Dylan – Rough and Rowdy -ways
9. Hällas – Conundrum
10. Fleetfoxes – Shore
Ivar Rømo
1. AC/DC – POWER UP
Det var stort å høre musikk fra denne gruppa igjen, og især når vokalist Brian Johnson er tilbake etter store hørselsproblemer. Det er fortsatt driv og «party-faktor» i musikken. Sporet er tråkket opp rimelig godt fra før av. Nyskapende er ikke dette, og jeg innrømmer gjerne at dosen med «irrasjonell nostalg»i er rimelig stor i hodet mitt.
2. Deep Purple – Woosh!
Det samme gjelder for denne plata. Det er bare at når jeg hører stemmen til Ian Gillan og det orgelet, da blir det litt mye for meg. Disse gutta er tross alt i midten av 70-årene, da bare med ett unntak, gitarist Steve Morse. Han er 66😊)))
3. Norah Jones – Pick me up off the floor
Jeg liker stemningen i denne musikken og både pianospillet og vokalen hennes. Dette er musikk med en del sjangerblanding hvor kanskje jazz og pop er mest fremtredende.
4. Dua Lipa – Future Nostalgia
5. Alicia Keys – Alicia
Vær den første til å kommentere