Ane Bjerkan slapp i går albumet med det velklingende navnet Nothing But Cherry Blossoms From Now On. Selv om tekstene ikke akkurat antyder at livet er en dans på kirsebærblomster, er dette en plate som allikevel kan få deg lysere til sinns, i kraft av å bare være fin.
Foto: Sirin Winge
Nothing But Cherry Blossoms From Now On er hennes første studioalbum som soloartist. Hun er imidlertid ingen uerfaren artist. Med utallige konserter bak seg, mange av dem utenfor Norge, er hun et kjent navn for mange. Blant annet med bandet sitt Østfrost, og det norsk tsjekkiske Deshane, et annet av hennes mange prosjekter. Opprinnelig kommer hun fra det lille stedet Inderøy, men har i de siste årene vært bosatt i Oslo.
Stemningsfulle lydlandskaper
Nå er det solokarrieren som står i fokus. Men helt alene er hun ikke. På plata har hun med seg Helga H Blikås på cello og vokal, Jon Kristian Bye på piano, Morten Bessesen på synth og Fredrik Bechensten på trommer. Plata gis ut på det oslobaserte labelen Pisco Records.
Den dype, til tider nesten maskuline stemmen til Ane tar oss gjennom stemningsfulle lydlandskaper.
Det mangler ikke på lovord om Ane Bjerkan, verken fra her hjemme i Norge eller de av våre naboer der ute som har fått øynene opp for pophåpet Ane. Singlene Red Dragonflies, Lie og Cherry Blossoms har alle fått god omtale og høye listeplasseringer blant annet på Tidal og Spotify. Alle singlene kom også med musikkvideo til, noe som viser at Ane Bjerkan kan mer enn “bare” musikk, hun behersker også det visuelle og estetiske, og det er nok mange sider ved henne som vi kanskje – forhåpentlig – ennå har til gode å se mye mer av.
Se hva vi mente om musikkvideoen til Red Dragonflies her.
Den dype, til tider nesten maskuline stemmen til Ane tar oss gjennom stemningsfulle lydlandskaper, fra dype daler til høye fjelltopper. Langs stryk og elver, og mellom skjeggete trestubber og lunt listende bak ruvende steiner og gamle, veltede trestammer.
Ut av komfortsonen
Jeg elsker den sære synthen og ørkensoundet som kanskje høres litt malplassert ut.
Det åtte låter lange albumet spenner tematisk fra optimisme og lettstemthet til ensomhet, selvbedrag og fremmedgjørelse. Både tekst og toner er repetative, svevende, og nærmest messende gjennom hele albumet. Albumets første spor Cold er nettopp det, kald og nedstrippet, med enkelt pianospill og stemmen til Ane har fritt spillerom store deler av tiden. En fin oppbygging og med koring og vindeffekter i bakgrunnen.
Neste låt Lie ble min umiddelbare favoritt, kanskje fordi jeg elsker den sære synthen og ørkensoundet som kanskje høres litt malplassert ut, men absolutt ikke er det. Etter Lie er neste låt Storm, hvor tunge toner fra celloen er fremtredende, og jeg liker det dramatiske ved denne litt ambivalente låta. Spesielt tittellåta er messende på grensen til langtekkelig, og består i all hovedsak av verselinja som titulerer sangen. Det fungerer bare sånn halvgreit. Men til gjengjeld er avslutningslåta Wheel of Fortune så nydelig at det nesten er litt vondt, med høy frysningsfaktor.
Nothing But Cherry Blossoms From Now On viser en artist som tar sine første, litt forsiktige steg ut av en komfortsone som bandkollega til å stå mer på egne ben. Litt famlende og søkende etter å finne et eget sound. Men jeg synes Ane Bjerkan lykkes godt med dette, både det å være musikkunstner med det det innebærer, og det å holde på en ydmykhet som relativt fersk artist. Sjangertro, men samtidig utforskende på en kledelig måte. Fortsett sånn!
Nothing But cherry Blossoms From Now On – 8/10
Vær den første til å kommentere