– Blander man punketrommer, rockebass og bluesgitar og i tillegg tilfører herlige mengder bråk og støy, blir det en ganske bra suppe, mener Daman Shurek som er aktuelle med Sunshine på Fücking North Pole Records.
Sunshine er en reell kjeftsmelle av ei plate. Så direkte, konfronterende, rasende, harsk og gøyal. Den ennå mer bøllete lillebroren til Göttemia? Noiserocken deres er akkurat så provoserende, vridd og morsom at vi blir hekta. I dette intervjuet med disharmoni.no kan dere få trioen sin egen tilnærming til musikken de lager.
Kan dere først fortelle om hvem og hva Daman Shurek er i norsk musikkliv?
– En bauta, rockens redning.
Hvordan ble bandet til?
– Vi hadde en seanse hvor vi prøvde å mane fram kong Christian Frederik for å spørre hvorfor han ga seg så fort i krigen med Sverige, men vi fikk det ikke til så vi begynte å spille rock i stedet.
Fortell om bakgrunnen for bandnavnet.
– Det kom til Håkon i en drøm.
Hvilket forhold har dere til Shaman Durek og kongefamilien?
– Litt som forholdet Shaman Durek har til kongefamilien tror jeg, altså rimelig anstrengt
Si litt om hva som skiller Daman Shurek med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre band og prosjekter dere har vært med i, som Drongo.
– Det vi ikke får lov til å gjøre i Drongo, gjør vi i Daman Shurek. Vi er også de tre beste fra Drongo, bare så det er sagt.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som engasjerte?
– Håkon og Tov oppdaget musikk i ung alder da tantene deres tok de med på Westlife-konsert, mens Hans begynte å høre på musikk for bare noen år siden, egentlig.
Når begynte dere selv å spille òg synge og hva får dere ut av det?
Blander man punketrommer, rockebass og bluesgitar og i tillegg tilfører herlige mengder bråk og støy, blir det en ganske bra suppe.
Har dere hatt noen forbilder, mentorer eller inspirasjonskilder som har vært viktige? I så fall hva har dere lært av dem?
– Liam Gallagher. Det viser seg at man kan nå langt med å være drittsekk.
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og rolle i Daman Shurek?
– Musikalsk sett stiller vi ganske likt. Vi er alle like aktive i låtskrivinga og tilfører litt av hvert fra alles kanter. Blander man punketrommer, rockebass og bluesgitar og i tillegg tilfører herlige mengder bråk og støy, blir det en ganske bra suppe. Bortsett fra det har vi jo litt ulike roller ellers. Tov er økonomi- og regnskapsgutt, Håkon gjør promo/SoMe, og Hans tar opp og mikser skive + booker de fleste gigsa. Sistnevnte er egentlig Tov og Håkon sitt ansvar, men Hans er så flink til det.
Hvorfor støyrock?
– Fordi rock er kult og folk har bare godt av litt bråk og støy mellom slaga. Tåler du det ikke, får du stikke hjem, sippe hvitvin og se på Friends, og fortsette ditt gørrkjedelige liv til døden tar deg og du angrer på hvorfor du ikke gjorde mer ut av livet ditt.
Fortell om bakgrunnen for albumtittelen Sunshine og hva dere ville formidle med den.
– Før het vi Sunshe Ine, men vi bytta navn fordi vi orka ikke å måtte deale med at ingen klarte å uttale det riktig. Det kom av Liam Gallagher sin måte å uttale “sunshine” på. Så når vi skulle navngi skiva, føltes det riktig å ta tilbake solskinnet – noe som strider imot alt av det musikalske i Daman Shurek.
Hvilket forhold har dere selv til solskinn?
– Blir lett solbrent.
Si litt om
Humor
– Det er kjedelig å være kjedelig, og synge om kjedelige ting, så vi synger heller om dumme ting som vi synes er litt artig.
Energi
– Lite energi = kjedelig.
Trøkk
– Lite trøkk = kjedelig.
Tempo
– Ubehag er jo et av mange nøkkelord i Daman Shurek, så det er på sin plass at vi lager låter hvor tempoene er akkurat for raske eller for treige til at vi klarer å spille det med overskudd. Føkk overskudd, overskudd er kjedelig.
The Jesus Lizard
– Knallbra band!
Noxagt
– Enda et knallbra band!
Noise rock
– Svarte på det lenger oppe, men ja, rock er bra og støy er nødvendig.
Hardrock
– Det finnes to typer hardrock: bra hardrock og klein hardrock. Vi foretrekker den kleine. Def Leppard er yndlingsbandet til Hans.
Hardcore punk
– Knallstilig det vel.
Clint Eastwood
– Kul som faen. Vi vil alle være som han.
Hillary Clinton
– Nei.
Hunder
Hunder er dritbra. Alle skulle hatt en hund i livet. Hvorfor være deprimert når du kan ha hund og ha det fett?
– Vi liker egentlig ikke å moshe. Det er litt skummelt. Men det er gøy når andre mosher.
Snoop Dogg
– Vi var på nach med han for en stund siden. Han liker oss ikke, men vi liker han. Herlig type.
Moshpits
– Vi liker egentlig ikke å moshe. Det er litt skummelt. Men det er gøy når andre mosher.
Krig
– Fuck. Krig.
Slåssing
– Lekeslåssing? Gøy. Seriøs slåssing? Sånn drita guttegjeng som skal ut og slåss for å vise hvem som er mest macho? Faen meg verste sort. Sikreste tegnet på at man er en taper.
One trick ponys
– Lurer noen ganger på om de blir lei av å gjøre det samme hele tiden.
Provokasjon som virkemiddel
– Folk trenger litt motstand i blant.
Politisk korrekthet og woke
– Er så lei av at guttemenn maser om de greiene der. Ytringsfriheten har aldri stått sterkere, eneste som har skjedd de siste åra er at man faktisk må tåle litt kritikk om man sier noe idiotisk, og det tåler ikke de her fyrene som hater damer. Hvis de bare kunne venta med å åpne kjeften sin til frontallappen var ferdigutvikla hadde vi sluppet å forholde oss til det maset der.
Fortell om valget av cover-kunstneren Ricky Julian, hvem han er, illustrasjonen på Sunshine og om forholdet mellom tegning og musikk.
– Ricky Julian er en legende fra indre Østfold som synger i verdens beste band Göttemia. Han har en evne til å lage skikkelig stygge greier som vi aldri kunne tenkt på. Vi bare sender ham låtene våre, så hoster han opp et actionfilmcover. Helt konge!
Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har vært til inspirasjon under arbeidet med Sunshine eller for deres dannelse som musikere og si litt om hva dere har fått ut av dem?
Hans:
The Jesus Lizard – Monkey Trick
– Gitaren her er så utrolig bra.
Bygones – Anxiety Attack
– Pur energi! Zach Hill er en maskin, og det er gøy at de får det til å høres ut som det skal rase sammen når som helst.
Sleaford Mods – Mork n Mindy
– Ingen er tøffere enn Sleaford Mods og Billy Nomates. De kan få hva som helst til å høres tøft ut.
Lucky Malice – Nothing To Worry About
– Dritbra låt med dritbra melodier levert av et dritbra band!
Jlin – Embryo
– Utrolig rar technolåt som fanger meg på en måte jeg ikke helt forstår noe av.
Håkon:
Oasis – Rock ‘n’ Roll Star
– Deilig rockelåt med herlig bråke-outro i ekte Oasis-stil.
Warthog – Culture?
– Fantastisk punkelåt med kanskje den kuleste kaukevokalen i verden.
Bygones – Dirt Weed
– Hadde tenkt å skrive på Anxiety Attack, men siden Hans kom meg i forkjøpet, så ble det denne. Samme kommentar som Hans, helt forbanna rått at de klarer å få et takras til å høres så kontrollert ut.
Void Eater – Receive
– Ondeste låta jeg har vært borti så langt. Svartmetall på sitt beste.
Deep Purple – Highway Star
– Perfekt rockebassing spør du meg. Dette var den første låta jeg råpugga fra topp til tå. 15 år gammel fersk bassist med ekte musikk-/spilleglede.
Tov:
Black Midi – Near DT, MI
– Støyete, bråkete og rockete med en tvist!
The Stooges – Down on the Street
– Rockete, energisk og passe kødden!
Gilla Band – Going Norway
– Støyete, suggererende og stilig!
Pissed Jeans – Ignorecam
– Jævla tøff!!
Orbital, Sleaford Mods- Dirty Rat
– Perfekt britisk aksent!
Vær den første til å kommentere