Intervju med Kristoffer Nohr Unstad: – Det føles ganske skummelt å gi ut noe på egen hånd

Kristoffer Nohr Unstad fra Kråkesølv har nettopp gitt ut sitt første soloalbum. Albumet Eftf. er jobbet fram i løpet av en treårsperiode, og i intervjuet vi gjorde med ham, snakker Nohr Unstad om prosessen rundt albumet, om hvordan noen av låtene ble til, om bekymringer for hvilken verden vi overlater til neste generasjon og om den gode bandfølelsen.

Om å være sin egen herre

– Jeg har egentlig alltid likt «maset» fra bandkompiser ganske godt. Det er deilig å være et kollektiv og å kaste ideer fram og tilbake, så jeg var litt i tvil om jeg skulle gå solo. Samtidig: Noen av tekstene føles ganske spissa, så jeg tenkte at låtene kanskje passet best utenfor Kråkesølv-rammen. Sånn sett var det lettere å gi ut under eget navn; de andre bandmedlemmene trenger ikke å svare for det jeg har laget. Når jeg gir ut soloalbum er det ikke noen tvil om hvem som er avsender.

Å gi ut musikk på egenhånd

– Det føles ganske skummelt å gi ut noe på egen hånd. Jeg begynte med prosjektet seint i 2019, så kom koronaen og jeg ble i tvil om det var noen vits å gå videre med det. Jeg fikk en ny giv i sommer da jeg så «Inside» med Bo Burnham på Netflix. Han lagde masse greier hjemme i sitt eget hus under pandemien. Da ble jeg for alvor inspirert til å gjøre ferdig albumet, jeg skjønte verdien av å gjøre ting sjøl.

Låtene på albumet

«Den nye sosialismen»
– En av de første låtene som ble til i 2019, og den låten hvor teksten er mest spissa. Den kreative ballen begynte å rulle etter den. Etter at jeg hadde laget «Den nye sosialismen» føltes det som om jeg kunne  gjøre hva som helst.

«Gruppen»
– Låten handler om Kongsberg-gruppen, og er delvis inspirert av en låt på1968-plata til Moddi. Våpensalg og våpenleveringer er en het potet akkurat nå, men det er en kjensgjerning at Norge har deala med våpen i mange år og tjent store summer på det. Temaet er lite angripelig blant folk, det er ikke framme i lyset. Den norske befolkninga er fremmedgjort i forhold til den delen av bruttonasjonalproduktet. Da jeg skrev den var jeg opphengt i Mikke Mus og andre tegneseriefigurer. Spøkelsekladden – som jeg referer til i låten – er en bad guy som jobber litt i det skjulte, akkurat som med Kongsberg-gruppen.

«Mikke Mus-liv»
– Det er en kontemplasjon over hvor greit de aller fleste i Norge har det. Man har få bekymringer. Det kan føles som en tegnefilm, og det man går og bekymrer seg for kan oppleves som ganske tøysete og som typiske i-landsproblemer. Ellers er coveret til en av mine favorittplater, Blizzard med Motorpsycho, en Mikke Mus-figur som Kim Hiorthøy har laget. Jeg har blitt inspirert av både coveret og albumet.

«Bandgründer»

– Teksten er inspirert av Highasakite-konflikten og at keyboardisten til Sigrid hadde sluttet fordi han ikke fikk betalt. At bandlivet kan være såpass kynisk, frustrerer meg. For meg er det å spille i band en idealistisk greie og det skal være preget av positivitet og kameratskap. Akkurat nå er det saken med Hjerteslag som gjør meg trist. Å spille i band skal handle om samhold og lagfølelse, så for meg blir det feil når man går til sak mot hverandre. Da har det gått for langt.

Hvordan musikken har blitt til

– Mye av musikken har jeg nynnet fram på joggeturer eller på pauserommet på jobb, en metode som er litt ny for meg. Etterpå har jeg satt meg ned med gitaren og bygd musikken rundt nynningen. Det er mye jobb og jeg har dvelt mye og flikket mye. Særlig tekstene har gått gjennom mye omskriving. Selv ser jeg på musikken min som alternativ pop. Jeg vil at det skal være underholdende, og jeg liker at det er forskjellige stilarter i musikken.

Livet utenfor Kråkesølv

– Jeg tenker det er bra for alle bandmedlemmene å lufte ideene sine utenfor Kråkesølv. Både Fredrik og broren min har gitt ut soloplater og det har vært veldig inspirerende for meg. Fredrik er en veldig produktiv låtskriver, så jeg tenker at det er bra for han å bare kjøre på. Det er veldig kult at han har gitt ut et hiphop-album.

Musikalsk arv

– Hele bandet Kråkesølv stammer fra hardcore-scenen. Band som The Spectacle fra Bodø har inspirert oss, selv om de er ganske mye hardere enn Kråkesølv. Personlig er jeg inspirert av hiphop, spesielt når det gjelder å ha en annen innfallsvinkel til tekster. Jeg har hørt mye på Cezinando, Honningbarna – som jo blir mer punk – og Valkyrien Allstars. Tuva fra Valkyrien har jo bakgrunn fra hiphop-scenen i Oslo.

– I bunnen ligger Elliott Smith, Thom Yorke og Beck. Det er nok de tre jeg har vært mest inspirert av. Det går ikke ei uke uten at jeg hører på en av dem. Indiemusikk generelt har jeg hørt masse på oppgjennom.

Multiinstrumentalisten Kristoffer

– Jeg spiller alle instrumentene på plata. Når det gjelder bruken av mellotron, ble jeg inspirert av King Crimson. Jeg fikk tak i en digital mellotron, og det er stort sett det keyboard-instrumentet som er på plata. Det har blitt ganske vanlig å bruke i pop og rock, men jeg syns den har en helt unik klang. Jeg har prøvd å flette den lyden inn flere steder i lydbildet.

Coveret til Eftf.

– Bildet er tatt sommeren 2020 i barnehagen jeg jobber. Det var få unger igjen i barnehagen, og jeg var veldig klar for sommerferie. Hundeleken lå slengt, så jeg lagde en bildeserie med hundeleken i forgrunnen. Det ble et bilde på at jeg lengtet etter ferie, jeg følte meg litt som hunden, herja og sliten (latter).

Om å være pappa og barnehagelærer

– Jeg blir påvirket av å ha unger sjøl og jobbe i barnehagen. Tittellåten ble til da vi så naturprogrammet «Our Planet» til David Attenborough med hele familien. Fantastiske bilder, men det var et segment i dokumentaren der han snakker om at polisen smelter. Min eldste sønn ble skikkelig opprørt og på gråten. Erkjennelsen om at det går inn på ungene, gjør meg både sint og opprørt. Unger blir bombardert med inntrykk og ganske drøye ting via sosiale medier. Jeg husker fortsatt sjøl fra oppveksten, hvis man kom over sånne ting så gjorde det veldig sterkt inntrykk.

Musikklivet i Bodø

– Vi har utflyttere som Sigurd Lamark og Cold Mailman som driver på. Lokalt liker jeg bandet Hobbel. Rundt X Rockeklubb, som var en stor faktor da jeg begynte å spille, er det ikke så mye aktivitet lenger, og noen av de andre ungdomsklubbene er på flyttefot. Rundt Svømmebassenget Scene er det gode øvingslokaler, noe som vi forhåpentligvis ser en effekt av etter hvert. RSP, Fredrik og Salvador Sanchez driver på i hiphop-miljøet og bandet Barnevænnlig fra Bodø vant Rock mot Rus nå nylig, så det skjer da noe på musikkfronten her.

Kråkesølv framover

– Det ble antiklimaks med pandemien og det er rolig akkurat nå. Det mest spennende som skjer rundt Kråkesølv er at jeg nettopp har levert regnskapet for fjoråret (latter). Enn så lenge er det stille, men vi utelukker ingenting. Vi er opptatt med forskjellige ting akkurat nå, så vi får se når det føles riktig å samles igjen.

Slippkonsert

– Slippkonsert for albumet blir om noen uker i Bodø. Etter det har jeg lyst til å dra turne, først i Nord-Norge, så kanskje vi vender nesen sørover etter hvert. Da skal jeg ha med meg Simon Nome fra bandet Von August på keys og Petter på bass.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/1Pil02LvTXqSBNE9fM36NQ?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]