Dim Gray – Flown

Etter fire singler og en musikkvideo er Dim Gray endelig klare med sitt 52 minutter lange debutalbum Flown.

Dim Gray spiller melodidrevende låter i et post-progressivt lydlandskap. De inkorporerer elementer fra folkemusikk i en moderne sound, de sier selv at de «ligger i krysningspunktet mellom Radiohead og Fleet Foxes». Dim Gray består av: Håkon Høiberg på gitar og vokal, Oskar Holldorff på vokal og tangenter, og Tom Ian Rogne Klungland på trommer og vokal.

Medlemmene flyttet alle sammen til Oslo fra hver sin krok i 2012 og det tok ikke lange tiden før de også begynte å spille musikk sammen. De kommer fra hver sin kant – både musikalsk og geografisk. Med vidt forskjellige referanser og musikksmak har trioen arbeidet seg frem til et helt eget musikalsk uttrykk.

Imponerende låter og et etterlenget album

Dim Gray har i løpet av året sluppet singlene «Ráth», «Again», Light Anew» og «Ouroboros». De slapp også musikkvideoen til «Again» for en drøy måned siden. Alle har imponert undertegnede svært og dette er en utgivelse jeg har sett frem til.

Flown åpner med den nydelige «Again» – et praktfullt verk, som starter med rolig el-piano og følsom vokal. Det går så videre til et ukomplisert og vakkert elgitar-spill. Deretter bygger det seg rolig og betimelig opp til et kraftfullt refreng med cello, fiolin, slagverk, synth og litt mer elgitar.

Selv om det er vanskelig å trekke frem noen låter som er bedre enn andre, er «Again» definitivt en av favorittene på plata. Den har gått på repeat her i heimen siden den ble sluppet. Denne har også fått en vakker musikkvideo hvor det visuelle og musikken går sammen som hånd i hanske!

Et unikt og eget lydbilde

Flown er bygget som en historie, hvor hver sang forteller sin del. En historie om tap og ensomhet, som vrir og vender seg sammen. Alt er sydd perfekt sammen med velspilte melodier og en myk og sår vokal. Overordnet er musikken i det post-progressive sjiktet, men det er så mye mer her: flotte partier inspirert av folkemusikk, indie-partier, lekne pop-sekvenser og noen tyngre mer rocka deler.

Selv om musikken til Dim Gray er deres helt unike og egne, får jeg massevis av assosiasjoner til alt fra Leonard Cohen, Susanne Sundfør, Gåte, Ramin Djawadi og Aha; for å nevne noen. Det virker som om disse guttene har lekt seg med alt de har av både instrumenter, måter å lage nydelig lyd på og ikke minst bruken av vokal, på en helt glimrende måte. Overgangene i låtene er også veldig spennende og sømløse.

Må oppleves og føles

Det som fanger meg med dette albumet er kvaliteten og blandingen mellom varmt og kaldt, raskt og rolig, mørkt og lyst. Selv om Flown har blitt spilt opp igjen og opp igjen de siste tre ukene får jeg ikke nok. For hver gang oppdager jeg en ny detalj og det virker som at ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det er noe så utrolig kraftfullt, men likevel behagelig med disse låtene.

Dette 52 minutter lange albumet har rørt deler av musikkhjertet mitt, som jeg ikke visste jeg hadde, og gjør meg litt tom for ord og måter å beskrive hvordan det beveger meg. Så jeg skal fatte meg i korthet. Flown er ikke et album som skal plukkes fra hverandre og analyseres, det bare må oppleves og føles – så sett deg rolig tilbake i solen og nyt, opplev og føl dette mesterverket. Det er en ren nytelse!