Er en seier i Melodi Grand Prix en gullbillett til «himmelen?»

På lørdag er det igjen klart for en ny finale i norsk Melodi Grand Prix. Rein Alexsander, Ray Lee og Keiino er muligens favorittene. Aldri før har så mange artister deltatt, hele 26 stykker i alt. Vi har nå holdt på i seks uker med til sammen fem delfinaler og en «lucky loser-kveld.» Det er åpenbart attraktivt å være med, men hva får de egentlig ut av dette?

Når det i år er rekordmange deltakere i den norske Melodi Grand Prix-konkurransen, så henger det naturligvis sammen med de manglende mulighetene artistene har hatt dette året til å spille «live» og vise seg frem. En TV-opptreden for om lag fem hundre tusen til en million seere vil naturligvis være mye verdt for alle artister, i alle fall på kort sikt. Disse artistene er i år en god blanding av kjente popstjerner og navn som de fleste har hørt for første gang.

Med hensyn til TV-seerne dette året, så er det noe som avviker litt fra tidligere år. For det første er det sannsynligvis atskillig flere som sitter hjemme foran fjernsynsapparatet fordi andre tilbud ute ikke eksisterer. På den andre siden så har nok TV2 sitt program Hver gang vi møtes, gjort et godt innhogg i den modne delen av seerskaren. Vi kan se dette på at enkelte unge artister med litt eksperimentelle poplåter har vunnet frem på bekostning av noe mer voksen og alminnelig popmusikk. Det har likevel vært gledelig at vi har en så stor spredning i genrer og ulike artisttyper.

Hva kan artistene få ut av dette?

Dette spørsmålet har jeg også stilt meg selv en del ganger. Tidene forandrer seg, og det er sannsynlig at det nå er snakk om et utbytte på flere plan. Det handler selvfølgelig om å vinne og få representere Norge i den internasjonale finalen med alt det medfører av publisitet.  Der er det vel om lag 500 millioner TV-seere på den internasjonale finalen. Det gir også muligheter for å få et publikum ute i Europa og å få opptre litt utenom landets grenser.

La oss først stoppe litt opp der. På Grand Prix-nachspielet i Trondheim i fjor så jeg en rimelig «gira» Ulrikke ute på gulvet i samtale med folk på festen. Hun hadde jo vunnet denne finalen foran 8500 tilskuere. På dette nachspielet var det også en DJ. Dette var artisten Margareth Berger. Jeg tenkte mitt mens jeg så dem begge. Margareth hadde for bare noen få år siden vunnet den norske finalen og til og med gjort det skikkelig godt i den internasjonale med en fjerdeplass. Hun skulle vært øverst på en del festivalplakater etc. i Norge, men det ble ikke slik. Hun var nærmest forsvunnet som artist. Ja, jeg liker ikke å skrive det, for jeg skulle så gjerne ha hørt henne på scenen.

Jahn Teigen er vel den som har fått mest ut av en seier i Melodi Grand Prix, men dette kom av at han leverte gode sanger i lengre tid etterpå, og at han jobbet temmelig bredt i media med både musikk, film, TV, teater og noe revy. Dette var også etter de berømmelige null poengene in den internasjonale finalen😊

Ok, hvilke andre muligheter ligger i dette MGP-sirkuset? Svaret er strømming av musikk. Det å få et stort antall nedlastinger på disse tjenestene betyr veldig mye for især yngre artister. Her ligger det også noen muligheter for et internasjonalt publikum. Dette er nærmest en konkurranse i konkurransen. I fjor var det Raylee som vant dette. Hun hadde over en million nedlastinger bare i forkant av finalen. Jeg tror det til slutt endte opp med om lag fire millioner. I år har vel TIX  foreløpig gjort det stort på dette området. Det får veie opp mot terningkast én i enkelte aviser.

Hvordan ser det ut i årets finale?

Det er i alt tolv artister som skal være med i finalen. Det åpner med Atle Pettersen og avslutter med rockeren Jorn. Nettopp sistnevnte tror jeg kan bli en «dark horse» i dette MGP-showet. Han fikk prestisje av å vinne denne wild card-finalen sist mandag, og han er nok i støtet nå med en skikkelig «boost» i ryggen fra rockekretser.

Vi kommer naturligvis heller ikke utenom Rein Alexsander og hans sang «Eyes Wide Open». Han er sikkert den største favoritten i finalen. Jeg tenker da på fire forhold. Han har en god låt, han er en stor sanger, han har fått maksimal score på terningen, og han vil sannsynligvis få en del sympatistemmer etter fadesen med avstemningen i fjor. Låten han fremfører, gir oss faktisk litt følelse av å være i en James Bond-film. Han vektlegger både eleganse, råskap og det episke i sangen sin. Tematikken går i retning av at hvis vi tar oss sammen, gjør den dugnadsfesten som trengs og får opp øynene, så kan det gå bra på jordkloden.

Kaja Rode, Keiino og Raylee kan gjøre det bra

En annen artist som kan gjøre det bra i finalen, er Kaja Rode og sangen «Feel again».  Hun er betegnet som en av de største stemmene i MGP-fialen. Som musikalsk bakgrunn har hun både kulturskole og musikklinje fra Ullsteinvik, samt en deltakelse i sangkonkurransen The Voice i 2017. På scenen vil hun stille i både kappe, høye hæler og med bruk av en vindmaskin. Det blir et intenst show med elementer av både jord, luft, ild og vann.

Uten at jeg skal skrive særlig mye om hver enkelt artist, så er Keiino nevnt blant de artistene som kan gjøre det bra. Det er pompøs popmusikk ispedd noe joik og mystikk, og det er i så måte ingen overraskelse fra den fronten. Om folk vil stemme frem dette til en vinner på nytt, er jeg atskillig mer usikker på. Da har jeg bedre tro på Blåsemafiaen og deres sang, «Let loose». Det er noe originalt over både sangen og showet. Særlig sceneopptredenen er spesiell, med de tre blåserne i fokus. Min personlige favoritt er likevel Raylee og hennes låt «Hero». Jeg mener at hun lever best opp til dette sirkuset som Melodi Grand Prix er. I år har hun også en bedre melodi, og sceneshowet er rimelig «hot.»