Damien Mahoney og musikkollektivet Caulbearers har base og utgangspunkt i Manchester, men flere av medlemmene bor andre steder i Storbritannia og Europa. De har gitt ut to EP-er og noen singler, og planlegger nå sitt første album. De har nettopp sluppet den aldeles strålende singelen «Burst Through The Borders» som etter undertegnedes mening er en av de aller beste låtene som er gitt ut så langt i år.
Som musikk-skribent får man en god del promo-materiale sendt på epost. Det er langt fra alt som faller i smak, i hvert fall ikke ved første gangs lytting. Da jeg begynte å lytte til singelen «Burst Through The Borders» med det engelske musikkollektivet Caulbearers, sa det umiddelbart klikk. Låten gikk rett inn i øret og hjertet. Med nydelig, svevende gitarspill blir man geleidet inn i denne perlen av en låt. Pianoet og celloen faller inn før vokalen til Damien Mahoney kommer inn fra siden. Ruth Blake bidrar etter hvert med sin nydelige folk-inspirerte stemme.
Det har også blitt sluppet en flott video til den over åtte minutter lange låten. Videoen er filmet under lockdown, men mer om det senere. Caulbearers lager musikk innenfor et bredt spekter. Du finner elementer av funk, folk, dub, hiphop, jazz og soul i musikken deres. Damien Mahoney produserer, skriver og synger låtene. Vi fikk i stand et Zoom-møte med mannen. Fra loftsstudioet sitt i Manchester snakker han blant annet om idéen bak – og oppstarten av – Caulbearers, om låten – og videoen til – «Burst Through The Borders» og om hva han er inspirert av når det gjelder både tekst og musikk.
Coverart: James Roper
Navnet Caulbearers:
– Navnet kom etter en samtale med min kone for en god del år siden. Hun drev akkurat da og utdannet seg til jordmor. Hun snakket om membranen (caul=membran, journ. anm.) eller fødselshinnen som babyer ligger i i magen til mor. Noen få babyer er født med en bit av denne hinnen over ansiktet, og det fins mange myter og historier fra gammelt av om barn som «bærer sjalet» – eller hinnen. De ble tillagt magiske egenskaper og hadde en spesiell status i samfunnet. De representer også noe som tar oss fra et stadie til et annet, som fra liv til død, f.eks.
Hvordan bandet kom sammen:
– Bandet ble startet av folk som bodde i et kollektiv i et boligkompleks i et område som kalles Hulme. Det er et område som har vært revet og ombygget mange ganger og som har en sterk radikal og opprørsk tradisjon. Hulme er kjent for kunst, musikk og aktivisme. Caulbearers sprang ut fra et prosjekt som ble kalt «Single Cell Collective». Det var musikk, aktivisme og demonstrasjoner som førte oss sammen.
– Caulbearers sprang ut fra et prosjekt som ble kalt «Single Cell Collective». Det var musikk, aktivisme og demonstrasjoner som førte oss sammen.
– Vi var en fast kjerne, men i de senere årene har det blitt mer et flytende kollektiv. Det oppsto lokalt i Manchester, men nå er folk spredt rundt i Storbritannia og i Europa. Det kan være vanskelig å komme sammen å øve når det er sånn, spesielt nå under korona.
«Burst Through The Borders»:
– Jeg skrev teksten for 3-4 år siden. Den er ganske annerledes enn de andre sangene våre. Den er roligere, mer fredfylt og enklere arrangert. Det er en reaksjon på at når man prøver å komme med løsninger på grunnleggende problemer så sier mange «dette kan vi ikke få til fordi…». Jeg tror det er mulig å finne løsninger, men vi har bygd disse komplekse strukturene i samfunnet vårt som er med på å gjøre det vanskelig.
– Sangen handler om det moderne, urbane livet og om at kjærlighet og omtanke er viktig. Særlig når man befinner seg i en pandemi eller lockdown blir det rom for å tenke gjennom ting. Det er ingen der ute, byen og samfunnet har blitt satt på pause. Kanskje vi kan forandre på måten vi samhandler på og strukturene i samfunnet. Drømmen er at alle arenaer i samfunnet, barer, kontorer, fotballarenaer og skoler, blir fylt med kjærlighet og omtanke.
Videoen til «Burst Through The Borders»:
– Videoen ble filmet med min iPhone 6. Vi hadde ikke kamera og kunne ikke komme i kontakt med noen pga. korona. Vi dro inn til Manchester og filmet i de folketomme gatene. Vi har også filmet ute i naturen i kystområdet Norfolk og rundt Blackburn.
«Love is going to flow from the shore to the sea
Sweep across the continents and every country
Burst through the borders and open up the gates
Redefine all lands as United States of Grace»
Inspirasjonskilder:
– Jeg liker kunst og musikk som har spirituelle baktepper. Teksten til «Burst Through The Borders» har jeg fått inspirasjon til av tekstene til forfattere som Idries Shah, Kahlil Gibrans («The Prophet») og Neil Douglas-Klotz. Det er tekster som handler om hvordan naturen er læremester for menneskene.
DIY:
– Caulbearers er i stor grad påvirket av DIY-tankegangen, og har sine røtter der. Jeg setter stor pris på å være en del av det visuelle f.eks. Også det at folk kan komme inn og bidra for oss er veldig bra. Når det er sagt: Hvis det kom en større label og ville signere oss, ville jeg ikke utelukke at vi slo til på et tilbud. Det ville gjøre at vi kunne konsentrere oss mer om musikken og det kunstneriske.
Manchester som musikkby:
– Jeg er voldsomt fascinert av Manchester-band som Joy Division, New Order, The Smiths, A Certain Ratio, 808 State, Happy Mondays og The Fall. Byen føles som en smeltedigel, og å si at ett band er lyden av Manchester blir ikke rett. Det fine med et band som New Order var nettopp at de tok inn så mange inspirasjonskilder i musikken sin.
– Jeg er voldsomt fascinert av Manchester-band som Joy Division, New Order, The Smiths, A Certain Ratio, 808 State, Happy Mondays og The Fall.
Hva skjer på musikkfronten i Manchester i dag:
– Det skjer alltid interessante ting i Manchester. Det er f.eks. en spennende, ny jazz-scene her. Det skjer også alltid noe innenfor den elektroniske scenen, med mange gode DJ-er. Go Go Penguin er et band jeg vil fremheve. De er på Blue Note Records-labelen og er påvirket av elektronika, selv om de bare spiller analoge instrumenter som trommer, bass og piano. De er faktisk også påvirket av norske jazzgrupper. Apropos det: Gitaristen vår, Anthon Hunter har vært mye i Norge og spilt med norske musikere som den Bergensbaserte saksofonisten Inge Weatherhead-Breistein og gruppen Ensemble Denada.
Merkelapp på egen musikk:
– Vi har problemer med å putte en merkelapp på musikken vår. Det har blitt så mange undersjangre nå, for eksempel ti forskjellige country-varianter. Og hvem er jeg til å si hvilken sjanger vi er i? Hvis man bruker begrepet «indie» på alternativ musikk, ja, da er vi kanskje det. Indie som begrep føltes mer potent da jeg var yngre. Det føltes som en genuin og sterk alternativ greie med band som My Bloody Valentine, Wedding Present, Jesus & Mary Chain i front. Nå vet jeg ikke hva som ligger i begrepet lenger. Det har blitt en musikksjanger og ikke en måte å organisere utgivelser på.
– Hvis man bruker begrepet «indie» på alternativ musikk, ja, da er vi kanskje det.
Prosjektet «Music as medicine»:
– For fem år siden begynte vi å arrangere noe som var en miks som er i krysningspunktet mellom konsert, klubbarrangement, house party, ritualer og seremonier. Vi drev også med meditasjon og «deep work». Vi spilte tabla, og hadde vokaløvinger. Vi fikk med oss bl.a. indiske klassiske musikere, beatboxers, og musikk i samme gate som Caulbearers. Spørsmålet var om vi kunne ta dette ut til folk, ville vi oppnå den rette viben? Det viste seg at publikum elsket det! Det handler egentlig ikke om noe annet enn at folk kommer sammen og koser seg, får servert kakao og fruktdrinker. De ville ha noe annet enn det vanlige pub- og konsertlivet hvor det er mye heftig drikking.
Nytt album på trappene:
– Jeg vet ikke eksakt slippdato, men jeg ville tippe at albumet kommer i oktober-november. Det er 10 låter og alle er fyldig arrangert. Faktisk er «Burst Through The Borders» den enkleste når det gjelder arrangement.
– Selv om låtene rytmisk sett ikke er av det kjappe slaget, vil jeg likevel kalle det dansbar musikk. Vi har tatt med grooven fra afrikansk og søramerikansk musikk. Jeg kan nesten ikke vente med å spille låtene live!
Vær den første til å kommentere