– Jeg blir alltid rørt når jeg står på scenen med andre samiske artister: Intervju med Katarina Barruk

Foto: Sara Berglund
Katarina Barruk er fra det umesamiske området i Sverige og har nylig utgitt det sterke albumet Ruhttuo, som vi omtalte for noen uker siden. Albumet skiller seg ut med gode tekster, sterke vokalprestasjoner og store klangflater. Barruk ser også musikken og tekstene hun lager som en del av det å fremme umesamisk språk og kultur. Umesamisk står på UNESCO sin rødliste over truede språk.

I dette intervjuet med disharmoni forteller Katarina Barruk om albumet, om sin tekstlige og vokale utvikling, og om hvem som har inspirert henne når det gjelder å lage musikk.

Les vår anmeldelse av Ruhttuo her

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/5dCWT3ow28JA5IyVlelIK7?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

 

Gratulerer med nytt album! Er du fornøyd med mottagelsen det har fått?

– Jeg er veldig fornøyd med måten publikum har mottatt musikken min på og deres respons på konsertene. Det betyr mye for meg å høre hvordan publikum reagerer på musikken.

Det er sju år siden du ga ut den første plata, Báruos. Hvordan har du utviklet deg tekstlig og musikalsk i løpet av disse årene?

– Gjennom å spille mye har jeg utviklet meg vokalt, og dette albumet, som jeg har jobbet med i mange år, reflekterer dette. Det inneholder både eldre og nyere låter, og sammenlignet med mitt første album, har det en ganske forskjellig sound. Jeg har også sett at det samiske språket mitt har utviklet seg gjennom årene.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/1SlN6ez44a61dBWnlEMHx0?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

 

Hvilken musikalsk bakgrunn kommer du fra? Er du utdannet innenfor vokal og musikk?

– Da jeg var 11-12 år tok jeg timer hos sangpedagog et stykke unna der vi bodde. Jeg tok bussen dit annenhver uke, noe som var spennende fordi jeg fikk dra til et annet sted, spise på kafé og lære sangteknikk. Da jeg gikk musikklinja på videregående hadde jeg vokal som hovedinstrument. Siden da har jeg utviklet meg mye gjennom å spille og synge mye.

Hvordan går du fram når du skriver musikk?

– Jeg bruker ofte vokal og piano – med ganske enkle akkordprogresjoner. Utfra disse skissene lager jeg og bandet arrangementer til låter i øvingslokalet.

Har du hatt noen læremestere når det gjelder joik?

– Min far har lært meg litt joik, men ellers har jeg lært det suksessivt og naturlig. Jeg har vært eksponert for joik i oppveksten, og jeg har søkt i arkivene for å lære ulike joiker fra det umesamiske området.

Jeg blir alltid rørt når jeg står på scenen med andre samiske artister

Betyr det noe spesielt å samarbeide med andre samiske artister som Emil Karlsen, Ella Marie Isaksen Hætta og Hildá Länsman?

– Jeg føler at vi står i de samme tingene, selv om vi kommer fra ulike områder av Sápmi. Jeg blir alltid rørt når jeg står på scenen med andre samiske artister. Det er stort å være til stede med andre som skjønner hva man har gått gjennom for å stå på en scene.

På låten «Jïmmatje» bidrar Ella Marie Hætta Isaksen fra Ísak på vokal. Har hun skrevet teksten til den biten hun synger?

– Ja, hun har gjort sin egen tolkning av min tekst og synger sin vokaldel på nordsamisk.

Kan du si litt om det sporet som er oppnevnt som fokusspor på albumet, «Ij gåssieke»?

– Låten handler om oldemors og oldefars måte å leve på, og om hvordan ting kan forsvinne fysisk. Jeg synger om at selv om ting kan brenne eller gå tapt på andre måter, vil de aldri helt forsvinne. Det handler også om å lære fra forfedrene, både det som er bra og det som er mindre bra.

Foto: Sara Berglund
Tenker du at det er relevant å snakke om en samisk bølge innenfor musikk?

– Jeg er litt delt der. På en måte har vi alltid vært der og gjort vår greie, men nå er det mer og mer synlig. De andre samiske artistene har den samme forståelsen av hva som skal til for å ta plass, men den bølgen som kommer nå, er et resultat av at mange har kjempet og banet vei før oss. Snakker vi om joik f.eks., snakker vi om en veldig dyp dimensjon som er vanskelig å finne andre steder.

Er det stort sett markedet i Sverige og Norge du sikter deg inn på?

– Siden jeg bor i Norge nå, jobber jeg mest mot det norske markedet. Jeg har mange kolleger her og kontaktnettet mitt er i stor grad i Norge. Det virker som om det norske markedet er mer tilrettelagt for forskjellige typer musikk enn det svenske. Når det er sagt, så har jeg også internasjonale ambisjoner med musikken min.

Snakker vi om joik f.eks., snakker vi om en veldig dyp dimensjon som er vanskelig å finne andre steder

Hvilke artister eller musikere har vært spesielt viktige for deg?

Arnljot Nordvik og Christo Stangness, som har produsert albumet mitt, har vært veldig viktige for min musikalske reise. De elsker musikk og har øvd og spilt masse. Det er kjærligheten til musikk som driver dem. Det har betydd veldig mye at de har trodd mye på meg. Jeg føler meg heldig som har jobbet med dem.

Eivør som artist har vært en veldig inspirasjon på meg når det gjelder måten å lage vokal på og skrive melodier på. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen kultur og sine musikalske røtter og lagd fin popmusikk av det.

Elina Waage Mikalsen. Hun er en musiker og kunstner som har betydd mye for meg. Det har vært inspirerende å høre hvordan hun har jobbet med joik. Vi har hatt veldig mange gode og utviklende samtaler selv om vi kommer fra et ganske forskjellig miljø. Hun har utfordret mine tanker rundt hva vår kultur kan inneholde, for jeg har skjønt at jeg på en måte kommer fra et ganske konservativt miljø når det gjelder kulturen vår.

Maja Rajtke. Hun har betydd mye for min musikalske utvikling. Vi har spilt mye sammen og har dette prosjektet som heter Avant Joik. Hun er en sykt rutinert musiker, så hun har jeg lært masse av når det gjelder vokallyder og hva hun er ute etter i lydbildet. Hun har betydd veldig mye for meg oppgjennom årene.

[iframe title=»vimeo-player» src=»https://player.vimeo.com/video/458491396?h=d7e27876f7″ width=»640″ height=»360″ frameborder=»0″ allowfullscreen></iframe]

Kan du liste opp fem album som du har hørt mye på og som har betydd mye for deg?

Segl med Eivør. Jeg storkoser meg så sykt med vokalen til Eivør. Det er et veldig fint album med fine tekster.

Let Her Breathe med Emilie Nicolas. Jeg liker alle hennes album, men når jeg måtte velge ett, ble det dette.

Mánu Rávdnji med Adjagas. Det var ett av de første samiske albumene jeg hørte mye på.

Innan jag kände dig med Melissa Horn. Den hørte jeg mye på når jeg gikk på videregående. Melissa Horn er ærlig og naken i sine tekster. Det er enkelt på ett vis, hun er rett på.

The Line med Kalandra. Albumet har jeg hørt mye på det siste året. Jeg hørte spesielt på én av låtene på albumet som var til stor inspirasjon når jeg skrev introteksten til CD-bookleten til mitt eget album.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*