Jonas Alaska på Sentrum Scene

Jonas Alaska sto fredag 16. februar på Sentrum Scene. Vi fikk alt vi forventet og litt til.

Tekst: Mina Ræge | Foto: Tuva Åserud

Oppvarmingsbandet The Switch fra Oslo startet kvelden med et sett oppløftende låter det gikk an å danse til. De seks mennene på scenen gjorde det tydelig at de kunne sitt. Publikum jublet mellom låtene, og etterhvert begynte flere og flere å trekke seg mot scenen. De som ikke fikk med seg oppvarmingen gikk glipp av noe.

Alaska kom ut på scenen, liten som han er, og startet alt med et enkelt «Hallo». Første del av konserten var han helt alene på scenen og tok det han selv kalte «deprimerende sanger». Det føltes nesten som om tiden sto stille, som om det bare var oss to – Alaska og meg. Han var så komfortabel der han sto, foran et stort og forventningsfullt publikum. Det hele starter med at han stjeler hjertet og oppmerksomheten vår med My Heart. Og så får vi Shark, Joey Pirat og Love You Right, før bandet kom inn på scenen. Alaska har storebror Thomas Aslaksen på trommer, kona Billie Van, bestevenn Mikhael Paskalev, på saksofon har han Bendik Brænne, Christian Sprengfelt på bass og Cato Thomassen på keys. Vi får servert nye låter og gamle klassikere.

Tiden står stille

Fokuset er på scenen og Alaska. Vi danser og synger med. Bandet går av og Alaska står igjen alene på scenen. «Okei, nå skal vi ned i mørket igjen», forbereder han oss på. Tiden står stille, og alt vi er, ser og føler, er Jonas Alaska og den såre stemmen hans. Bandet kommer litt etter litt inn igjen, og blir med i selskapet til Alaska. Bandet fremfører I’m Sorry så bra. Det er tydelig at de koser seg. Det er dans, det er sang.  Jonas Alaska vet hvordan han får publikum til å føle seg velkomne. Alaska avslutter konserten med sangen Diamond dedikert til David Bowie. Hele bandet går av, og gulvet rister. Det trampes, klappes og ropes. Ved siden av meg hører jeg «Jeg har aldri hørt så mye trampeklapp på Sentrum Scene før!»

Ut løper Jonas Alaska. «For en gjeng ass», sier han ydmykt og tar opp gitaren. Kveldens vondeste, men vakreste øyeblikk er her. If Only As A Ghost, en sang skrevet av Alaska om faren som mistet broren sin, var det vondeste. Vi har hørt den, grått av den og tenkt på den før, men det er noe helt annet når man igjen hører på den live. Han omfavner sangen og leverer den vakkert. For å lette stemningen synger Alaska om da han trodde han hadde svineinfluensa, men som heller kanskje var “manflu”? Før han avslutter ordentlig med I’ve Seen Heaven, hvor bandet kommer snikende inn og avslutter konserten storslagent. Som om den ikke var storslagen nok fra før!  

Jonas Alaska @ Sentrum Scene: 8/10

 

Jonas Alaska på Facebook