Luke Elliot – The Big Wind

Svarthvit bilde av Luke Elliot som går opp en steintrapp
Foto: Jørn Veberg

Vurdering

Luke Elliot – The Big Wind: 4/6Karakter 4
Etter fire år er nå Luke Elliot er ute med sitt andre album «The Big Wind».

Man ser ofte Luke Elliot omtalt som singer-songwriter. Det er en ganske presis betegnelse på den amerikanske artisten som er bosatt i Norge. Han har blitt sammenlignet med både Nick Cave og Tom Waits. Selv er han kanskje mer opptatt av Warren Zevon, men uansett er alle de tre nevnte gode eksempler på singer-songwriters som beveger seg i det landskapet Elliot antagelig ønsker å være.

Solid håndverk fra Luke Elliot

Det er jevnt over grei kvalitet på albumet selv om ingenting her virkelig slår deg i bakken.

Det har gått fire år mellom debutplata og The Big Wind. Amerikaneren har i denne perioden jobbet hardt med låtskriving, og først og fremst er Elliot en hardtarbeidende håndverker. Låtene er nøye gjennomarbeidet både når det gjelder tekst og musikk. Ingenting ser ut til å være overlatt til tilfeldighetene og det kan noen ganger være bra og andre ganger litt vel forutsigbart.

Jeg syns det nye albumet til Luke Elliot ligger og balanserer litt mellom disse to punktene. Det er ingen dårlige låter her, men det er få låter som virkelig hever plata til de store høyder. Det er jevnt over grei kvalitet på albumet selv om ingenting her slår deg i bakken.

Mer personlige låter

Låtene på dette albumet er etter Elliot’s eget utsagn mer personlig enn på det forrige, Dressed for the Occasion. Jeg skal ikke gi meg inn på noe dypdykk i tekstene, men noen av dem handler om uforbeholden kjærlighet. Slik som i «Fifteen Tons» hvor jeg-personen utbryter «But I´m so in love with you I´ll do anything you ask«. Eller i «Carolyn»: «I don’t care what you did or who you did it for/You can take what you want, I´ll find new ways to make more/And things don’t have to go according to plan/Carolyn.»

Det musikalske utgangspunktet for flere av låtene er pianospillet og vokalen til Elliot. Tidvis får man assosiasjoner til en annen amerikansk artist som spiller piano og synger, nemlig Randy Newman. Hør f.eks. på låten «I Never End up Where I’m Supposed to Be».

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/8YSyFAvcWzM» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

God musikalsk drahjelp

Freddy Holm og Bebe Risenfors har spilt på et helt lass med instrumenter og bidrar godt på både reisverk og utskjæringer på byggverket til Elliot.

Ellers har Elliot fått god musikalsk drahjelp av gode venner på The Big Wind. Freddy Holm og Bebe Risenfors har spilt på et helt lass med instrumenter og bidrar godt på både reisverk og utskjæringer på byggverket til Elliot. De samme to har sammen med Luke Elliot produsert albumet. Det er ingenting å utsette på jobben de har gjort der.

Så vil mange vite at Sivert Høyem har bidratt med vokal på låten «Somebody’s Man» (en låt som kom i oktober 2018). Det gjør han selvsagt på sedvanlig Sivert-vis med stor pondus og tilstedeværelse.

Konklusjonen blir at det er ikke noe dårlig album Luke Elliot har laget, men av og til skulle man ønske seg litt mer originalitet og særpreg. Først og fremst er det det gode håndverket som kjennetegner The Big Wind.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/3jEBgYgrxz3MT8QdYEQKU2″ width=»300″ height=»400″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*