Madrugada i Oslo Spektrum

Tidenes største og beste norske rockeband, Madrugada åpnet Norge med den første store konserten i 2022, fredag 4. februar. En fabelaktig konsert og opplevelse jeg ikke kunne vært foruten. Et nytt minne til historiebøkene.

Vurdering

Madrugada – Oslo spektrum 6/6Karakter 6

Vi er i Oslo Spektrum med regler som har lettet og det merkes. Stemningen starter i høygir fra første stund når Madrugada fanger publikum med første melodi og frase. Alt er som en drøm, bare virkelig. Dette har vi virkelig lengtet etter. Det er lett å glemme at det fortsatt er regler, men vi klarer å rytte. Madrugada stjeler hjertene våre igjen, og det er ikke annet enn fantastisk å være tilbake i Spektrum. Å se mennesker, ikke minst vår nordnorske drøm, opptre på scenen igjen.

Første jeg legger merke til når jeg kommer inn i Oslos storstue er den nordnorske røsten jeg hører overalt rundt meg. Skaren er på plass, og jeg er ganske sikker på hvilken landsdel som har majoritet her i kveld. Madrugada fanger hjertene våre fra første stund. Applausen runges godt overalt rundt oss. At vi endelig kan oppleve dette igjen er ikke til å tro. Vi er endelig samlet igjen og den følelsen er helt nydelig.

Madrugada i Oslo spektrum – Foto: Johannes Andersen

Kveldens fulle besetning:

Band: Sivert Høyem, Frode Jacobsen, Jon Lauvland Pettersen, Cato Thomassen, Christer Knutsen, Erland, Freddy Holm og Oslo Strings; Lisa Voldsdal, Isa Caroline Holmesland, Ragnhild Lien og Kaja Fjellberg Pettersen. Spesiell gjest Ane Brun.

Chimes at Midnight

Madrugada er en kommersiell suksesshistorie, de har vunnet hele fem Spellemannspriser og to alarmpriser. Det forundrer meg ikke om det vanker enda flere priser med deres nyslipte album. Den 28. januar ble deres sjette album sluppet hele 13 år etter det forrige. Første etter at gitarist Robert Burås dessverre gikk bort. Albumet er spilt inn i Sunset Sound (Los Angeles). Samme sted som klassikere Led Zeppelin, Fleetwood Mac, The Doors og Rolling Stones har skapt album. Chimes at Midnight er fylt med deilige låter, romantiske tekster og storslagne arrangementer. Det mottok fortjente strålende kritikker av flere anmeldere. Det gledes til å få sett albumets låter spilt live, samtidig som jeg håper på et gjensyn med gamle klassikere.

Kveldens første låt er «Nobody Loves You Like I Do», som er første spor på Chimes At Midnight. Skjermen i bakgrunn prydes av skjelvende lys, som etter hvert utgjør en slags solnedgang. Kveldens besetning viser allerede hva vi har i vente og det er aldeles herlig å høre Sivert Høyems gudelige vokal live igjen. Alt klaffer og treffer oss rett inn i hjertene fra start til slutt.

Virkningsfullt visuelt

Det visuelle er virkningsfylt gjennomgående. Perfekte lysglimt, bilder og filmer som går i bakgrunn. Under kveldens andre låt «Running From The Love Of Youre Life» får vi tåke, vinterbusker og lyktestolper på skjermen i bakgrunnen. Under drømmende «Imagination», hvor vi får hav og snølandskap i bakgrunn. Følelsen av hjemlengsel til Nordland sniker seg også inn. Selve låten påpekes dessuten også å være blant bandets egne favorittlåter.

Karusellen som snurrer rundt og rundt under «Call My Name» og lyktestolpen i «Majesty». Vi møter en topp når lyset skrus av til «Strange Color Blue» og Høyem lyser en lykt mot publikum som samtidig filmes og kommer opp på skjermen.

Alt er bare fabelaktig og klaffende. Fra bakgrunn, til scenen hvor bandet briljerer og ut mot publikum, som tar i mot med massiv respons. Responsen er det virkelig ikke mulig å ta feil av. Publikum er strålende fornøyd.

Følelsesladet

Skulle gjerne danset, hoppet og klemt alle rundt meg, men vi er her, sammen og på konsert. Akkurat nå er det godt nok.

Er det noe Madrugada alltid har vært gode til så er det å treffe følelsene til lytteren, som når «Hands Up – I Love You» fra The Nightly Disease (2001) spilles. Det er umulig å ikke kjenne. Låten er helt nydelig arrangert med deilige og svingende toner. Jeg får jo bare lyst til å danse med damen i rød kjole på skjermen i bakgrunnen. Selv et dempet lydbilde fra Madrugada gir en uforglemmelig og deilig følelse. Det kribler i magen. Både lyden fra band og røsten til Høyem er med å treffe. Det er nydelig, mørkt, vakkert, tårevått og fantastisk godt.

Blir ikke mindre følelsesladet når Høyem tar pause og forteller oss hvor mye dette er savnet, før han tar oss med på memory lane med «Electric» fra Industrial Silence (1999). Nettopp nå finner du meg nesten tårevåt, full av følelser. Nostalgien er på plass og man glemmer nesten alle årene som er gått. Publikum elsker det og gir velfortjent deilig respons. Jeg fikk ikke sett bandet gjenoppreise når 20 års markeringen gikk av stabelen, så det er fantastisk å endelig høre låt fra albumet live igjen.

Høyem påpeker at han synes det er synd vi må bli sittende, men at vi mest sannsynlig må det videre fremover. Selv er jeg bare fornøyd med å få være her. Skulle gjerne danset, hoppet og klemt alle rundt meg, men vi er her, sammen og på konsert. Akkurat nå er det godt nok.

Madrugada i Oslo spektrum – Foto: Johannes Andersen
Lett blanding av datidens og nåtidens Madrugada

I det man tror bandet har nådd kveldens topp, kommer det bare en ny topp og slik fortsetter det fortløpende.

Vi får en god miks av gamle og nyere låter. En blanding av datidens Madrugada og nåtidens modnere. Det store lydbildet har bare blitt større. Det er vakkert å høre folks rop i bakgrunn, Madrugada kom, de dro, men de ble aldri borte og nå endelig tilbake for fult igjen. Vi hører røsten av gledesrop opp til flere ganger i løpet av konserten. Selv om de nye låtene fremføres er det ikke så mye forskjell på responsen. Det nye tas godt imot og virker høyt elsket.

Folk er kjempefornøyde, og det aller beste er at vi ser så veldig tydelig at bandet også storkoser seg. Bandet briljerer gang på gang, og når stadig toppene. I det man tror bandet har nådd kveldens topp, kommer det bare en ny topp og slik fortsetter det fortløpende. Under «Majesty» vitner vi en slags overbegeistring blant publikum, dessuten treffer det hyggelige pianospillet blandet med den vakre vokalen rett inn i hjertet.

Når vi får den sjangerblandete låten «Blood Shot Adult Commitment» fra Grit, har jeg ikke mye lyst til å bli sittende. Får lyst til å reise meg, hoppe og danse vilt. Det virker ikke som jeg er alene om det med den massive responsen låten får av publikum.

Ane Brun som gjest

Å få vitne to av landets beste vokalister opptre sammen setter et punktum for kveldens opplevelse.

Under «Dreams At Midnight» og videre styrkes det allerede store lydbildet med strykere fra Oslo Strings. Folk veiver med armene til «Dreams At Midnight», og på de to neste låtene når Ane Brun kommer inn blir vi helt målløse.

Å få vitne to av landets beste vokalister opptre sammen setter et punktum for kveldens opplevelse. Selv om jeg allerede har bestemt hvilken karakter denne konserten skal få, er jeg ikke uten tvil nå. Vi får «Promised» og «Lift Me». to helt fantastiske låter fremført av Ane Brun og Høyem. Dette er ren kjærlighet for mine ører.

Med dette kunne vi trodd det hele er over, men det er det ikke. Vi får den nydelige «Ecstasay», «Kids» som mottas av stående applaus og jubel fra publikum og tilslutt avsluttes det hele med «Valley Of Deception». Nå har samtlige reist seg, det danses og vi hører en rung av allsang. En perfekt avslutning på en perfekt kveld og bandet viser nok en gang hvorfor de fortjener plassen på toppen av fjellet. En konsert som aldri blir glemt.

Takk Madrugada. Dette trengte vi!

 

Darling West fikk det ærefulle oppdraget å varme opp kveldens publikum. Med sine nydelige, søte, trivelige og varme låter, klarer de fint å varme opp salen. Foto: Johannes Andersen

Alle foto: Johannes Andersen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*