MGP 2023 – Delfinale 2

I denne delfinalen er artistene noe mer like i alder enn i den første. Musikkstilene er i retning av ballader, elektropop, latino, funk og kankje litt glad-jazz. Vi må vel kunne si at det er et sterkt felt. Det blir ikke lett å velge for seerne. Personlig synes jeg det også er virkelig gode vokale prestasjoner fra artistenes side.

Elsie Bay: «Love you in a dream»

Elsa Søllesvik, alias Elsie Bay, har nå rukket å bli 26 år og en voksen dame. Jeg har fulgt denne artisten siden hun var under 20 og sang i duoen Elsa & Emilie. Jeg hørte dem to ganger live, og ellers hadde jeg et par virkelig gode plater med dem. Elsa har nå holdt på i flere år alene nå etter at de to valgte å bryte opp. Hun fortsetter med å lage gode sanger, muligens i låtskrivergrupper. Hun deltok både som artist og komponist i fjor, og hun gjør det samme i år, da med artisten Eline Torp sin sang, «Not meant to be».

Dette er ei talentfull jente, både som låtskriver og vokalist. Hun har også større planer. Hun har anskaffet seg en leilighet i Berlin, og hun skal flytte dit for å komme nærmere et stort og kreativt musikkmiljø og et internasjonalt marked. Hun kommer ikke til storbyen helt på bar bakke. Hun har et publishing-selskap som jobber for henne.

Når det gjelder sangen hennes i MGP dette året, «Love you in a dream», så handler den i korthet om at vi må prøve å ta kontakt med noen før det er for sent. Jeg vil karakterisere låten som en ballade selv om den ikke går veldig sakte. Den starter med et fint pianoakkompagnement, så kommer Elsies stemme som fremstår som stillferdig, sart og følsom. Vi får så noe koring og strykere. Litt originalt er det også at vi hører en fiolinsolo. Det hele bygger seg gradvis opp til et skikkelig crescendo mot slutten. Her er det da både pompøs instrumentering, et mektig kor og Elsie Bay sin kraftfulle vokal på refrenget.

Dette er ingen helt enkel poplåt. Du kan huske melodilinja, men det er ikke veldig lett, for å si det sånn. Sangen har definitivt gode kvaliteter, men jeg tror den mer profilerer Elsie Bay som en avansert popartist enn den appellerer i MGP-sammenheng.

Jone: «Ekko inni meg»

Jonas Nes Steinset er en 27 år gammel mann fra Lier. Han har tatt artistnavnet Jone. Foreløpig er han et forholdsvis ukjent navn, men han er blitt nominert til Spellemannsprisen i kategorien festmusikk i år. Ellers har han spilt mye live det siste året, et år han betegner som skikkelig bra for ham selv. Han har fått god publikumsrespons, og folk synger med på låtene hans så det holder. Jone er opptatt av musikk med energi. Det er dette som har drevet ham over lengre tid nå. Han har vært tilhenger av både metal, EDM og russelåter. Han er forbi det stadiet nå, men han vil ha trøkk, liv og entusiasme. Det er derfor han er i kategoriene fest- og partymusikk.

Jonas Nes Steinset er seriøst utdannet innen musikk. Han har en bachelorgrad i låtskriving og musikkproduksjon fra Høyskolen i Kristiania. Det var også her han traff sin kompanjong i låtskrivingen, Daskeladden. Med hensyn til akkurat denne sangen så ble han oppringt og spurt om han ville synge på en sang som var laget av andre på en låtskrivercamp. Han takket ja, dro i studio og litt senere ble han oppringt av MGP-sjefen som sa han ville ha låten med ham som vokalist.

Denne sangen er litt mørk og hans påkledning er visst deretter. Ellers er det med fire dansere som har «en sykt fet koreografi». Personlig oppfatter jeg den som en slags kjærlighetssang, men da mer i retning kjærlighetssorg. «Dama lever som et ekko inni meg» er en gjentagende tekstfrase, likeså at han skulle «catcha at hun ble lei».

Dette er en låt i en blanding av elektropop og folkemusikk. Det er en voldsom synth som danner akkompagnementet i deler av låten. Trommene hjelper også til der, en temmelig taktfast beat. Det er en kvinne med artistnavn Silke som synger sammen med Jone på låten. Hun tar seg fortrinnsvis av folkemusikksangen. Her er det også litt rap og et par gode bruer med blant annet stemmer som går mot hverandre. Selv korer han seg selv på refrenget.

Egentlig er det en ganske gjennomført låt, men jeg assosierer ikke så forferdelig mye fest og party med dette. Ok, Jone har ikke laget den selv😊 Dette kan likevel bli en sang som gjør seg på scenen.

Sandra Lyng: «Drøm d bort»

Sandra Lyng fra Mosjøen er bare 36 år, men hun har likevel vært artist i 20 år. Hun deltok i Idol allerede som 16-åring.  Etter det har hun utviklet seg mye både som artist og låtskriver. Det har riktignok vært både opp og ned og av og på med karrieren i løpet av alle disse årene, men hun har likevel vært der hele tiden. Sandra Lyng gjorde jo også den bragden å bli nummer to i Stjernekamp i 2021. Da er du ikke akkurat noen dårlig vokalist.

Hun har kommet med noen hits som hun har fått en viss oppmerksomhet rundt. Hun ga ut en fullengder CD i 2005 og en EP i 2014, og ellers er det kommet et trettitalls singler frem til i dag. Den siste er nå fra 2023, heter «Drøm d bort» og er altså hennes bidrag i Melodi Gand Prix. Låten er skrevet av en gruppe låtskrivere hvor Sandra selv har vært med.

Sangen er veldig personlig og følsom i innholdet. Det handler om hennes liv fra hun var barn og frem til nå. Hun beskriver seg selv som en usikker tenåring på den tida hun var med i Idol, og hun var ikke forberedt på det som møtte henne. Hun har slitt med negative tanker om seg selv opp gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder. Sandra var også plaget av at media fokuserte på hennes ytre i stedet for musikken. Blant annet ble hun kåret til å ha årets deiligste «kløft» av mannfolkbladet FHM. Hun begynte etter hvert å lese og sette seg inn i dette med mental trening og det å finne en indre styrke. Hun har til og med utviklet et program for dette som hun selger til folk på nettet. Klientene er visstnok i alle aldre.

Vel, det er dette denne sangen handler om. Vi hører Sandras nakne stemme sammen med noen svake instrumenter i bakgrunnen. Etter hvert kommer det noen drønnende trommer inn, og på refrenget er det et kor som støtter henne på teksten «na-na-na-na». Dette koret blir sterkere ut over i sangen. Det gjør også Sandras stemme når hun går opp på noen høye og kraftige toner. Det er her hun forteller oss at hun nå er sterk nok til å ha kontroll på det negative.

Denne melodien har definitivt kvaliteter, og det melodiøse sitter i hodet. Likevel er jeg litt redd den vil virke noe monoton på de gjentakende «na-na-na-na»-partiene i refrenget. Ok, vi får se, Sandra har nok sine fans der ute.

Bjørn Olav Edvardsen: «Turn Off My Heart»

Bjørn Olav Edvardsen fra Nord-Odal er både artist, skuespiller og låtskriver. I en alder av 40 år så debuterer han som sanger i Melodi Grand Prix. Han har også vært med som låtskriver på sin egen sang sammen Christian Ingebrigtsen fra A1 og Henrik Thala. I tillegg har han deltatt som komponist på låten «Geronimo» med unggutta i Umami Tsunami. I så måte er han allerede i finalen.

Sangen hans handler om det å klare å skru av følelsene og på en måte få fri fra tankekjør, angst og fordommer. Dette er ikke bare løse tanker fra Bjørn Olav Edvardsen. Han gikk selv i terapi for den type ting da han skrev denne låten. Han slet med å føle for mye.

Dette er en rolig og velprodusert ballade. Sangen starter med at Bjørn Olav synger i det nedre stemmeleiet sammen med et stillferdig pianoakkompagnement. Etter hvert går han opp i registeret sitt, og vi hører en veldig lys tenorstemme som nærmest ligger opp mot falsett. Strykere og slagverk kommer til utover i sangen. Når han gir på mot slutten av låten, så hører vi en god vokalist. Han tar også en modulering på strak arm.

Dette er en virkelig behagelig sang. Artisten vil også at vi skal klare å slappe av når vi hører den. Det er mye bra i denne låten selv om den kanskje ikke har noen melodilinje som er lett å huske. Likevel, dette kan være en «dark horse.»

Swing’it: «Prohibition»

Denne Gruppen skiller seg noe ut i MGP-sammenheng. De reklamerer med at de spiller glad-jazz, og at de er inspirerte av musikken på 1920-tallet i USA. Det var da de danset Charleston, det. En av musikerne i gruppa uttalte at hans interesse for musikken ble vekket av at mora tok ham med på jazz-café som barn. Det var mest eldre som var der, men han mente senere at unge også måtte ta del i denne musikken. Det ble nå til at de dannet denne gruppen Swing’it. De er i alt 13 musikere, men det er bare åtte som er på scenen, og i MGP bare syv. De må være så mange for å dekke opp sykefravær og annet frafall.

Jeg har aldri hørt om dem før, men de sier de spiller rundt hundre konserter i året fordelt i Norge, Europa og USA. Publikummet deres er både barn, studenter og voksne.

Gruppen har lagt vekt på å representere 1920-tallet visuelt også, og de stiller i dresser, hatter osv. De er fasinerte av 1920-tallet som de mener var et frigjøringstiår. Det gikk på en mer liberal musikk og livsstil. Kvinnene kledde seg mindre anstendige, folk danset mer løssluppent, og de hadde flere intime forbindelser. Det var vel også politiske endringer. Dette var også i forbudstida i USA, fra 1920 til 1933. Det var forbudt å innføre alkohol, men det resulterte i storstilt smugling og mafiakriminalitet. Midt opp i alt dette ble jazzmusikken utviklet, en afroamerikansk musikkform, og vi fikk også glad-jazzen. Den dag i dag arrangeres det fester i 1920-tallsstil. Disse kalles nettopp «Prohibition», det samme som dette MGP-bidraget. Jeg regner med at Swing’ it spiller på slike arrangementer både her hjemme og i utlandet.

Med hensyn til selve sangen, så vil jeg ikke si dette er noen ren gladjazz-låt. Dette er etter min mening en glad funk-låt. Den er likevel virkelig frisk og fengende, med et stort driv og med presise blåsere. Rytmisk fungerer det virkelig godt. Det var også befriende å høre en saksofonsolo inne i låten.  Dette kan absolutt appellere til en del folk.

Alejandro Fuentes: «Fuego»

Alejandro Fuentes er tilbake i Melodi Grand prix for andre gang. Denne gangen har han også en spanskpråklig tekst på sangen sin. Det er jo ikke så rart. Han er født i Chile, men kom til Norge som barn, og han er derfor tospråklig. Aljeandro Fuentes satser nå på latin-markedet. Det er kanskje ikke så dumt, for jeg mener vi mangler noen norske artister der nå. Han har også opptrådt på det søramerikanske kontinentet.

Sangen hans denne gangen, «Fuego», betyr ild på spank. For Aljeandro er det muligens mer lidenskap det dreier seg om. Dette er virkelig en latinosang. Jeg får fornemmelser til sambarytmen. Åpningen er på akustisk gitar, og så kommer congastrommene, Alejandros vokal, bassen, blåserne og slagverket. Det er en fin rytmisk takt i musikken. Alejandro får også teksten til å gli godt selv om det er mange ord som skal være med. På refrengene korer han seg selv. Han avslutter alene stillferdig sammen den akustiske gitaren. Hans vokale kvalifikasjoner er ubestridte

Sangen er god, og den appellerer til meg selv om jeg hører «Fuego» et tilstrekkelig antall ganger. Om det er en god MGP-låt, er noe annet. Jeg er usikker på om Europa forventer den type musikk fra akkurat Norge. Der har det heller vært det urnorske som har vunnet frem. Det viktige for Aljeandro er å profilere seg som latino-artist og minne folk på at han fremdeles eksisterer. Som artist har han gjort det siden han som 16-åring debuterte i Idol. Nå er han 35 år, trebarnsfar og «professor» i logistikk 🙂

Ella: «Waist»

Ella har også en søramerikansk bakgrunn. Hun bodde i Brasil til hun var 13 år, og så flyttet hun til Tromsø. Da var mora allerede etablert der. Ella hadde bodd både hos faren og bestemora i mellomtida. Hun viste et talent til å bli en artist fra hun var bitteliten. Hun hørte Sarah Brightman synge fra musikalen «Phantom of the Opera» på plate, og da ble hun så inspirert at hun senere begynte å ta sangopplæring i opera. Dette ble etter hvert ikke helt forenlig med hennes interesse for popmusikk og latinske rytmer, så det ble mindre opera.

Med hensyn til sangen hennes i MGP 2023 så fremhever hun at dette handler om feminin styrke og energi. Hun har levd blant sterke kvinner i oppveksten, og hun vil få ut noe av det hun har i seg nå. Det er både skrevet og sagt at hun er inspirert av brasiliansk musikk. Personlig har jeg problemer med å fornemme noe særlig Copacabana eller Ipanema her. Jeg oppfatter sangen hennes til å være en elektropop-låt.

Sangen er bra for det. Her er det synther og digitale trommer som går sammen med Ellas stemme. Hun anvender også litt manipulert vokal. I brua snakkesynger hun litt. Rytmikken er sterk, presis og kontant. Dette er energisk og fengende, men kanskje helst for de yngre aldersgruppene. Det er imidlertid mange av dem foran skjermen under MGP-sendingen.