Neon Ion – Mood Cosmic

Neon Ion Promobilde. foto
Foto: Anne Valeur
Mood Cosmic er det andre albumet til den norske gruppen Neon Ion. Musikkstilen er fortsatt elektronisk, tilbakelent og med noe jazz liggende i bakgrunnen. Som den forrige platen er også denne virkelig velklingende. Plata er ute på Jazzland Recordings.

Vurdering

Neon Ion – Mood Cosmic 4/6Karakter 4

Neon Ion og frontfigur, vokalist Natalie Sandtorv fra Ålesund, har vært aktive de siste årene. I 2020 kom de med debutalbumet Heart Echoes, og nå 9. september slapp de oppfølgeren Mood Cosmic. Begge disse platene vil jeg si er i den moderne sjangeren neo soul, som er en stilart med basis i soul og RnB. Det er vanlig at artister i denne musikkstilen også har med elementer fra både hiphop, jazz, rythm and blues, rock og pop. For Neon Ion sin del er det vel kanskje jazzen som har den største betydningen i tillegg til de grunnleggende sjangrene. Flere av gruppens medlemmer har også bakgrunn innen blant annet jazzmusikk. Dette dominerte de tidligere liveopptredenene.

Foto av coveret på plata Mood Cosmic fra Neon Ion. foto
Coverart
Rikt og avslappende lydbilde

Det som imponerer meg med gruppen Neon Ion, er det musikalsk rike og avslappende lydbildet som gruppen klarer å skape. Jeg føler dette er et moderne og til dels et noe nytt elektronisk lydbilde i Norge. Helt enestående er det ikke, men Neon Ion har skapt sin egen «sound.» For meg er det mest nærliggende å sammenlikne med britiske NAO og norske Charlotte Dos Santos, men dette er likevel til en viss grad noe annerledes.

Det er synthene som dominerer i musikken til Neon Ion, i tillegg til slagverk og perkusjon. Det er vel mest av litt rolige, tunge rytmer på platene. Selv om enkelte låter kan tendere mot det, så vil jeg ikke si dette er noen funk-gruppe. Rytmikken er noe for sakte til det.

Åpningssporet, «Lament», starter med en veldig barnlig utgave av stemmen til Natalie Sandtorv. Den er elektronisk manipulert ved at den er spilt inn veldig sakte, for deretter å skru opp tempoet. Litt morsomt var det også å lese at dette medførte at tonearten da endret seg, slik at de måtte spille inn kompet på nytt. Etter dette kommer den mer fengende «Wildfire». Denne låten appellerer mest til meg på plata. Dette er en groovy sak som også er ganske dansbar!

Tekster om kjærlighet og mellommenneskelige relasjoner

De tar ned tempoet på den tredje sangen, «Gold Covered Bliss.» Her er det i åpningen etter min mening et av de fineste partiene på platen. Det er en tung rytmikk med en dyp bass og lange synthtoner. Over der igjen går Natalies klare og litt drømmende stemme. Utgangen av låten har et litt annerledes refreng som er ment å gi en ettertanke. Dette går på lyrikken som handler om å ta vare på den du har i et parforhold. Det går an å miste hverandre.

Generelt går tekstene ut på dette med kjærlighet, mellommenneskelige relasjoner, det ungdommelige kontra det voksne osv.

Generelt går tekstene ut på dette med kjærlighet, mellommenneskelige relasjoner, det ungdommelige kontra det voksne osv.

De to sangene som skiller seg ut på plata, er åpningssporet og avslutningslåten. Den siste er en roligere og noe omarrangert versjon av en låt som allerede er på plata, «Orbit.» På denne rolige versjonen har hun med seg jazztrompetisten Arve Henriksen. Han bidrar med et blåsearrangement som virkelig gjør seg. Flere anmeldere har denne sangen som sin favoritt, og det er også nydelig å høre på. Det er keyboardist, Martin Vinje, som har produsert begge disse rolige sangene. Han spiller også piano på «Orbit Alt Version.» Litt morsomt er det også at Natalie Sandtorv og Arve Henriksen skal turnere litt sammen i 2023.

Foto: Anne Valeur
Ingen dårlige sanger på plata

Ellers må vi ta med at det er med enda en gjesteartist på plata. Dette er indieartisten Ola Village, Jon Olav Sandal, som synger duett med Natalie på låten «Stay Love.» Her synger Natalie i det nedre registeret av stemmeleiet sitt og viser at hun behersker det. Det er mykt, «smooth» og godt vokalarbeide fra de to her.

Det er ingen dårlige sanger på plata. De holder i mer eller mindre grad et godt nivå alle låtene.

Det er ingen dårlige sanger på plata. De holder i mer eller mindre grad et godt nivå alle låtene. Jeg tror likevel at denne plata kanskje ikke har noe som vil bli en stor hit blant folk flest. Jeg føler også at plata sett under ett kanskje mangler noe spenning og variasjon i låtene som ville gitt et terningkast over det jeg har, en sterk firer. Personlig liker jeg likevel denne gruppa og musikken deres temmelig godt –  det varme, «smoothe», rike og tilbakelente lydbildet mot Natalies stemme. Dette gir meg en virkelig fin følelse.

Totalt sett danner jo dette elektroniske kompet et grunnleggende element i plata. De har brukt tre produsenter, både Martin Vinje, Ivan Blomqvist og Erlend Mokkelbost til å skape dette denne gangen. Sistnevnte har jobbet tett på Natalie Sandtorv som produsent og sparringspartner de siste årene. Han har klart vært delaktig i å utvikle «sounden» som gruppen har. Han har tatt idéene til komponist Natalie inn i det elektroniske lydrommet, og dette har han også lyktes med.

Neon Ion/Natalie Sandtorv på Najonal Jazzscene i 2020. Foto: Johannes Andersen
Neo Ion er sjangeroverskridende

Jeg har fulgt denne gruppen over mange år nå. Det kommer ikke så godt frem på denne plata som domineres av genren neo soul, men på scenen har de en enorm spennvidde i musikken sin. Fra begynnelsen hadde de jazz som grunnelement og kombinerte dette med rock og psykedelia. Dette syntes jeg var nytenkende. Natalie og pianist Martin Vinje har også et akustisk konsept bestående av piano og vokal. Dette opptrådte de med på «livestream» under nedstengningsperioden. Disse to har hatt et musikalsk samarbeide helt fra de gikk sammen på folkehøyskole. På en konsert har denne gruppen veldig mye å by på.

Neo Ion består av: Natalie Sandtorv, Ole Mofjell, Lars Horntveth, Henrik Lødøen, Sigmund Vesterheim, Karoline Wallace og Kristian Jacobsen.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/6lVxb9PNFAmRlNP3QXetVQ?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*