En av grunnene til at festivaler vekker min interesse, er muligheten til å oppleve noe nytt og spennende. Når sant skal sies var det nok headliner som vekket min interesse mest, men for all del, er en på tur så er en på tur. Personlig var det i utgangspunktet Alice Cooper som «tok» plassen for Billy Idol som meldte avbud.
Som oftest gjør jeg hjemmeleksen i å gjøre meg litt kjent på forhånd, noe jeg kanskje tok litt lett på denne gangen. Det bør man ikke gjøre, fordi Törebodafestivalen er blant Sveriges største familiefestivaler med besøkstall over 50.000. Toreboda er en småby, men de har gjort stort sett det samme som Spydeberg Rock. De stenger av sentrum, rigger opp med scener og boder, en kan få noe både i glass og tallerken. Feststemte svensker er ikke alltid like enkle å forstå, men du verden for en service.
Törebodafestivalen er blant Sveriges største familiefestivaler
Som nevnt er festival ofte en gullgruve i å oppdage nye artister. Først ut på hovedscenen var Miriam Bryant, en finsk/svensk sangerinne og tekstforfatter. Hun er en noe ukjent artist for meg, men hun fanget publikum, spesielt den litt yngre delen. Det er jo dette som er så fantastisk med festivaler, de byr som regel på bredde innenfor både sjanger og målgruppe.
Stor bredde
Neste band ut for min del, var svenske Lillasyster med Martin Westerstrand i spissen: Et hardrockband som startet opp i 2006.
GES var og er relativ ukjent for meg, men dette er en supergruppe dannet i 1994 med Anders Glenmark, Orup og Niklas Strömstedt. Det ble allsang og god stemning.
For å vise bredden var det også tid til litt hopp opp – opp – opp. DJ Hallasen kunne boltre seg med dunke-bass og pyro samt andre visuelle effekter.
Thundermother virket særdeles scenevante, og fikk med seg publikum på moroa
Når jeg fikk se at Thundermother også skulle spille på festivalen, var jeg særdeles spent. De innfridde så absolutt. Dette var skikkelig rock, og bandnavnet kunne absolutt ikke ha passet bedre. Det var full gass og pedalen i bånn. Majsan Lindberg på vokal og Filippa Nässil på gitar var absolutt dynamitt, og Mona Lindgren holdt bassgangen godt i gang. Dette var absolutt overraskende bra og nesten på kanten til å være verdt hele turen til Toreboda. Ikke bare var det en nytelse for øregangen, men også for øynene. Thundermother virket særdeles scenevante, og fikk med seg publikum på moroa. Stemningen var høy.
Alice Cooper som headliner
Alice Cooper var altså headliner i den siste Törebodafestivalen, og med opplevelsen i Oslo Spektrum friskt i minne, var jeg relativ spent på hva Alice ville dra opp av flosshatten sin. Dette var han og bandets siste stopp etter en relativ lang Europa-turne.
Personlig har jeg søkt foto på Alice Cooper siden han spilte på Tons of Rock på festningen, med påfølgende avslag, før Buktafestivalen 2017 sa ja med et nødskrik. Det var en vesentlig forskjell på Spektrum og Törebodafestivalen på den visuelle fronten, forståelig kanskje med tanke på logistikk og muligens kort varsel. En skulle kanskje tro at Alice Cooper og band kanskje var litt scenelei og mettet på nye og gamle låter, men det var de absolutt ikke. I Oslo var det en forestilling som minnet mye om en musikal, Cooper spiller på det visuelle og det fikk en i bøtter og spann der. Spørsmålet var hvordan det ville bli uten den normale backdropen med festning og piratskip.
En skulle kanskje tro at Alice Cooper og band kanskje var litt scenelei og mettet på nye og gamle låter, men det var de absolutt ikke
Svaret på det er at man fikk mer Alice Cooper Detroit Stories, dvs. Alice Cooper music live. Dette har mannen gjort før, og med det bandet han har som er så tight og viser en slik spilleglede, måtte det nesten bli bra. Litt trist var det at Nita Strauss gjorde sin siste opptreden med Alice Cooper.
Etter å ha kjørt seks timer med bil for å oppleve en festivalkveld uten noen form for forutsetning på hvordan det ville bli, må jeg bare si det var absolutt verdt turen. Thundermother var et band jeg hadde hørt om og var relativ spent på å se live, og de leverte. Alice Cooper har jeg sett noen ganger før, så at han hadde nedskalert show gjorde egentlig ingen ting, han leverte over det jeg hadde forventet, og selv om det er en forskjell på scenestørrelsen, så leverte Alice Cooper som bare det. Som alltid.
Fotogalleri: Hans Martin Høydahl
Vær den første til å kommentere