Pom Poko på by:Larm – Etterlengtet befriende

Noen 5’ere her og noen 6’ere der. Pom Pokos nyslupne debutalbum Birthday skaper forventninger idet de inntar scenen på Rockefeller.

Pom Poko har blitt viet mye oppmerksomhet den siste tiden, spesielt i sammenheng med albumslippet Birthday som imponerte anmeldere. Albumet serverer 12 fyrverkeri av noen låter, med høydepunkter som My Work Is Full of Art og If U Want Me 2 Stay. Det er fylt av energi og råskap, lekenhet og gjennomtenkt musikk.

Mye energi

Kvartetten har ingen energi å spare og ingen tid å miste idet de erobrer Rockefeller klokka 00.30. Med albumets og konsertens første låt Theme #1 setter de standarden tvert.

Vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit viser seg som den ideelle rockeband-vokalist. Hun er inderlig og direkte når hun kaster seg rundt på scena. Vokalen er skarp og glir rett inn i bandets rocka og lekne profil.

Bakgrunn i jazzmiljøet

Bandet eksperimenterer med rytmer og alle musikerne får skinne i de mange instrumentale partiene. Pom Poko har sin bakgrunn i jazzmiljøet og det merkes. De musikalske prestasjonene er imponerende, hvor spesielt Martin Miguel Tonne viser seg som en særegen gitarist. Selv om musikken har fellestrekk med den frislupne punkrocken på 70-tallet, kan bandets røtter i jazzmusikken gi en litt annen opplevelse. Den musikalske lekenheten beveger seg sjeldent over i det ukontrollerte og rufsete.

Det er ikke alltid man er klar over at man savner noe, før man plutselig får tilgang på det. Slik oppleves det litt med Pom Poko: Det er først når man står i publikum og headbanger med hodet, man forstår at de har vært etterlengtet.

Gjennom den tretti minutters lange konserten holdes energinivået oppe, og vokalist Ragnhild henvender seg jevnlig til publikum i form av øyekontakt, bevegelser og kommentarer. De danser og spiller seg gjennom låter som Birthday, Black Sabbath-aktige Crazy Energy Night og til slutt slagerne It’s a Trap og If U Want Me 2 Stay.

Pom Poko serverer publikum en godtepose bestående av fengende melodier, hylende gitar, massive trommesoloer og mest av alt en vokalist og frontfigur i særklasse.

Rockefeller er likevel ikke den ideelle scenene for bandet. Som publikummer oppleves det til tider noe distansert og svevende. Mer intimitet og nærhet hadde løftet konserten til det perfekte, og derfor vil jeg ubetinget anbefale å sjekke ut Pom Pokos andre by:Larm-konsert på Blå 2.mars. Hvem vet, kanskje finner du deg selv midt i en moshpit i det som kan bli en av årets beste liveopptredener? Det hadde ikke forundret meg. 

Pom Poko @ Rockefeller: 8/10