Tilintetgjort: Rå, progressiv black metal

– Black metal er rå naturkraft. Snøstorm som endevender granskog. Bølger som sliper ned fjell. Rovdyr som flerrer steseg gjennom byttedyr. Det iskalde ingenting mellom stjernene. Det bor i alle, mener Oslo-kvintetten Tilintetgjort som med debutalbumet In Death I Shall Arise på Dark Essence Records laget et av 2023s beste norske album ikke bare i sin genre, men også generelt.

In Death I Shall Arise griper tak i svartmetallens røtter under rotfestet og skaker det til med noe av den lekne utforskertrangen fra de tidligere årene når musikken og uttrykket var mindre definert og mer mangfoldig. Det er en direkte energi her som treffer deg hardt og kontant samtidig som produksjon og arrangementene løfter frem detaljrikdommen. Her i intervju med disharmoni forteller Tilintetgjort om Fenriz og Darkthrones betydning som inspirator og om hvordan de ønsker å bringe tilbake vitaliteten og livskraften (eventuelt dødsdriften og opprøret) fra den tidlige black metallen.

Kan dere først fortelle hvem og hva Tilintetgjort er i norsk musikk, for de som ikke kjenner dere fra før?

– Vi er et relativt ferskt ensemble fra Oslo som spiller ny-moderne black metal av den gamle sorten. Medlemmene har god fartstid med andre band både i sjangeren og beslekta grener. Vi tar inspirasjon fra 90-talls svartmetall og 70-talls prog, og blander disse sammen i en herlig mikstur. Vi prøver å beholde den kreative sjelen fra 90-talls black metal, da alle bandene innen sjangeren hadde ulike innfallsvinkler, og dermed hadde hver sin unike sound. Mye av musikken innen sjangeren i dag høres lik ut. Vi har lyst til å gjøre noe annet enn det, røre litt rundt i gryta – samtidig som vi beholder sjelen fra 90-tallet.

Fortell om bakgrunnen for bandnavnet.

– Vi var innom en del forskjellige navn før vi landet på dette. Det har en slags rim-kvalitet i seg, med alle t’ene og i’ene. Navnet viste seg å passe veldig godt til uttrykket i musikken. Det å få noe å bli til ingenting krever enorm destruktiv kraft. Svære naturkrefter som herjer med omgivelsene. Total tilintetgjørelse av mennesket og sjelen, men også av de kosmiske lovene som holder oss fanget i uvitenhet.

Dessuten var det ingen som hadde brukt det på metal-archives, så da var det bare å kjøre på!

Hvilket forhold har dere selv til ødeleggelse og destruksjon?

– Noe må forsvinne om andre ting skal gro, sånn er det bare. Det gjelder å anvende den kraften til noe positivt og skapende. Ikke alle former for destruksjon er iboende negativt. Sier man ikke at forandring fryder? Ellers er vokalisten vår veldig dreven på å destruere mikrofonstativer.

Når og hvordan oppdaget dere musikk, og hva var det som fascinerte?

– Noen spilte trommer i skolekorps, andre sang i Sølvguttene. De fleste av oss fikk nok dyttet tungrock på oss i tidlig alder av kule slektninger og familievenner med god musikksmak, og da var det ingen vei tilbake. Musikken er et tilholdssted der man kan være seg selv og uttrykke følelser man ikke kan si med ord.

Når begynte dere selv å spille, og hva får dere ut av det?

– Vi begynte alle i tidlig alder, noen gjennom kulturskole og lærere, andre gjennom selvlæring. Flere av oss har flyttet fra grisgrendte strøk der metallmiljøet var tynt, og samla oss i metal-hovedstaden Oslo. Det oppleves som rent nødvendig å lage og spille musikk, det er liksom ikke noe alternativ. Når man får et tett samspill med andre, og musikken man spiller oppleves meningsfull, kommer det en følelse av visshet om at det vi driver med er det eneste riktige. Når vi får så mange positive tilbakemeldinger som vi har fått det siste året, føles det som at det er verdt all jobbinga.

Har dere hatt noen mentorer, inspirasjonskilder eller forbilder som har vært viktige? I så fall – hvem da og hva lærte dere av dem?

– Gylve Fenriz Nagell har inspirert masse med å dele veldig mye forskjellig musikk med oss. Fantastiske artister som Gun, Shocking Blue og Sparks blant en mengde annet. Han har også vist hvor viktig det er å være oppmuntrende overfor yngre musikere og musikkelskere. Plukke opp yngre artister og gi dem muligheter som innspilling, utgivelse, eller rett å slett bare å snakke dem opp i pressen. Han har virkelig jobbet utrettelig for undergrunnen i alle år, og det burde anerkjennes!

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Tilintetgjort?

Den Gamle

– En uuttømmelig brønn av kreativitet. Multi-instrumentalist med ca hundre samtidige prosjekter.

Sturt

– Bassmester av rang, med en glødende drivkraft og helt egenartet tilnærming til instrumentet. Poet og dypvannsdykker.

Hazzlegard

– Leter alltid etter nye uttrykk og teknikker på gitar, en av landets fremste riffmakere. Ser sammenhenger og muligheter i toner som ingen andre gjør.

Svik

– Gullgutt med magiske stemmebånd som både kan gjøre bål til is og lage skjønnhet i styggedom. En kløpper på vokalharmonier.

Tybalt

– Helt rå trommeslager, med utsøkt finesse og musikalsk tvers igjennom. Slår hardt og riktig første gang.

Sammen føler vi at det oppstår noe helt magisk i rommet når vi får til det vi prøver å spille. Det er derfor vi gjør det.

Hvordan skiller Tilintetgjort seg fra tidligere band og prosjekter som dere har vært med på (som Whip) med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming?

– Tilintetgjort ble startet som en avart av Whip, da vi skulle lage nye låter til det bandet. Tilintetgjort er mer rendyrket black metal og et mer mystisk lydbilde enn Whip, og en mye mer kollaborativ prosess. Dette gjør det både mer krevende og givende enn det man har holdt på med før. Arbeidet er mye hardere og seigere, men resultatet blir enormt potent. Vi har tre riffmakere som arbeider først hver for seg, så sammen om et prosjekt, der alle ideene blir blandet sammen til ei låt.

Dere veksler mellom norsk og engelsk språk. Fortell litt om det valget og de ulike språkenes eiendommeligheter og musikalitet.

– Noen ting formidles bedre på norsk, noen ting på engelsk. Man må bare se det an i hver enkelt kontekst. Om man ønsker å formidle noe litt mer følsomt, hender det jo at morsmålet tillater mer innlevelse. Visse monumentale og kosmiske uttalelser lar seg av og til lettere skrives på engelsk. Andre ganger er det motsatt.

Hvorfor svartmetall?

– Rett og slett fordi det var åpenbart at det var det vi ville lage da vi begynte med skapelsesprosessen. Det var det som kom ut, og da var det lenge siden noen av oss hadde rendyrket den stilen.

Hva er black metal for dere?

– Rå naturkraft. Snøstorm som endevender granskog. Bølger som sliper ned fjell. Rovdyr som flerrer seg gjennom byttedyr. Det iskalde ingenting mellom stjernene. Det bor i alle.

Fortell om valget av albumtittelen In Death I Shall Arise og hva dere ville artikulere med den.

– Tanken er at døden er den siste terskelen som må overskrides for å få tilgang til universets mysterier. Som mennesker er vi fanget av våre egne utilstrekkeligheter – vi kan ikke ta inn over oss de sannhetene som skjuler seg i mørket uten å bli gale. Kun ved å eliminere det som gjør oss utilstrekkelige, kan vi oppnå universell forståelse.

Fortell om gjestene på skiva, hvem de er, hvorfor de er med og om deres bidrag til helheten.

Torgeir Vassvik, joik på “Hex”

Torgeir hadde lyst til å joike døden for oss. Vi fikk streng beskjed om å ikke legge romklang på joiken. Det er tross alt ikke klang på vidda.

Øyvind Bjørshoel og Amund Tømmerbakke, backing vokal på “Hex”

To gode venner av bandet. Vi trengte litt koring på låta, og de var på øvingslokalet akkurat da. Riktig sted til riktig tid!

Ole Øvstedal, mellotron på “Dommedagsmonument”.
Ekstraordinær produsent av plata. Mellotronen passet supert på slutten av Dommedagsmonument.

Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Tilintetgjort og In Death We Shall Arise.

Kosmos

– Kosmos er uendelig, og kan inneholde uendelig mange hemmeligheter og sannheter. Vi som art kjenner kun til en brøkdel av hva kosmos er, og en del av ideen bak In Death I Shall Arise er å utforske det ukjente gjennom kunst.

Død

– Å vaske vekk det som holder oss tilbake. Transformasjon inn i det uendelige.

Galskap

– Når man forstår for mye, tar inn for mye kunnskap og informasjon, kollapser menneskehjernen, og blander alt sammen.

Alkymi

– Jakten på transformasjon, søkenen etter kunnskap. Det er interessant å se tilbake på fortidens vitenskaper og hva de mente var sant – og så se på vår egen tids virkelighetsforståelse. Hvor mye av det vi tror vi vet, er langt fra sannheten? Hvilke søyler i vår vitenskap er råtne på innsiden?

Avantgarde

– Et ønske om å være ubundet av tradisjoner og normer, og være i front av en bevegelse.

Progrock

– Helt klart en stor inspirasjonskilde for oss. Det at nesten hele side B av plata vår er én låt, stammer fra denne tradisjonen. Mange av låtstrukturene og riff-oppbyggingen vår kommer også herfra. Hør for eksempel King Crimson-låta “Larks Tongue in Aspic Part 1”. Uten at den har vært en stor inspirasjonskilde i seg selv (undertegnede hørte den ikke før lenge etter at plata var ferdig). Det er ikke helt ulikt noen av de stemningene vi forsøker å skape.

En klok mann sa en gang at ingen sjanger har stått så stille siden dens opprinnelse som den progressive rocken.

Joik

– Inneholder noe mystisk, passer veldig bra inn i låta «Hex».

Overskridelse

– Man kommer ingen vei hvis man ikke er villig til å overskride grenser. Da blir man bare stående i den samme gjørma.

Opprør

– Å sette spørsmålstegn ved det bestående, i den hensikt om å komme seg videre.

Edge

– Vokalisten vår har litt edgy humor.

Grimm

– Noe rått, stygt og kraftig.

Magi

– Det er en magi i musikk som manifesterer en spesiell stemning. Når man blir dratt inn i musikken og føler man forstår ting man ikke kan sette ord på.

Atmosfære

– Atmosfære oppstår gjerne når noe blir større enn summen av delene sine. Den kalde, mystiske stemningen som god black metal oppnår.

Darkthrone

– Da skiva Eternal Hails…… kom ble vi oppmerksomme på at Darkthrone hadde valgt å gå i studio igjen i stedet for å ta opp selv, og ble veldig nysgjerrige på hvor og hvorfor. Det gjorde at vi endte opp i samme studio selv da vi skulle ta opp plata.

Ved Buens Ende

– Vår første konsert var med Ved Buens Ende (og Mortem) på Blå, foran om lag førti stykker i publikum. Dette var tidlig-høsten 2021. Smått legendarisk som blant (om ikke de) første som definerte seg selv som avantgarde black metal.

Sleep

– No sleep ‘til Hammersmith!

Infernö

– Et av Norges mest undervurderte thrash-band. Vi covret de på Blå sist vi spilte der. To fra bandet var på konserten den kvelden, men begge klarte av forskjellige tilfeldige grunner å ikke få med seg vår versjon av låta «Death Squad».

Infernofestivalen

– Oslopåsken. 2024 blir andre året på rad vi er på plakaten, gitt. I 2023 spilte vi ettermiddagskonsert på Vaterland, og i 2024 skal vi spille på John Dee. Tusmørke og Arthur Brown er også på plakaten, dét blir moro!

For øvrig, så biter vi oss merke i at du ikke nevner Fleurety som et stikkord. De har definitivt også vært banebrytende.

Albumet er spilt inn i Chaka Khan Studio. Fortell litt om det valget og om studioets utstyr og atmosfære og hvordan det har påvirket lydbildet på In Death We Shall Arise.

– Som nevnt over, ble vi oppmerksomme på Chaka Khan da den første Darkthrone-plata de gjorde kom ut. Vi likte det vi hørte, og bestemte oss for å dra dit selv. Planen var opprinnelig å dra dit i desember 2021, men da fikk Den Gamle korona, så da måtte vi utsette det til januar 2022. Vi var der i tre dager, spilte inn låtene live (i hvert fall backingspor, dvs to gitarer, bass og trommer) og la på vokaler, soloer og litt synth. Etter det hadde vi et par ekstra pålegg vi gjorde i eget studio, før vi dro tilbake til Chaka Khan i tre dager for å mikse plata. Det var en ganske frenetisk prosess, og det tror jeg man kan høre på resultatet også; det låter både tight og illsint, veldig kompakt. Lyden ble hissigere enn vi opprinnelig så for oss.

Vi har laget noen “studio diaries” med hjelp av Necrolust Productions som ligger ute på YouTube, der man får et innblikk i atmosfæren i studio. Det er beinhard jobbing, konstant fokus, og løssluppen humor. “Meet the Tilintetgjorts” heter de tre korte filmene.

Fortell om plateselskapet deres og om forholdet til dem.

– Dark Essence Records har vært råflinke på promotering av skiva, vi har kun hatt gode opplevelser med dem. Trivelige folk er de også! De gir oss veldig mange muligheter.

Hvilke planer har bandet fremover?

– Vi driver og mekker på skive to for tida, og planlegger konsertåret 2024. Vi kommer til å fortsette å pushe ut grensesprengende svartmetall og dra rundt om for å framføre den til vi blir gærne.

Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har vært viktig for deres musikalske dannelse?

Den Gamle:

Metallica – For Whom The Bell Tolls

Darkthrone – Fucked Up and Ready to Die

2 Unlimited – No Limit

Uriah Heep – Shadows of Grief

King Gizzard and The Lizard Wizard – Rattlesnake

 

Sturt:

Rush – Freewill

Ved Buens Ende – Autumn Leaves

Darkthrone – Quintessence

Ulver – I Troldskog Faren Vild

Primus – Too Many Puppies

 

Svik:

King Crimson – Epitaph

Hellhammer – Satanic Rites

King Diamond – A Mansion in Darkness

Darkthrone – The Grimmness of Which Shepherds Mourn

Deicide – Oblivious to Evil

 

Tybalt:

Conflict – Punk Innit

Black Sabbath – Black Sabbath

Iron Maiden – Still Life

Motörhead – We Are The Road Crew

Megadeth – Rattlehead

 

Hazzlegard:

Metallica – To Live Is To Die

Shining – Exit Sun

Emperor – The Loss & Curse Of Reverence

Alice In Chains – Love, Hate, Love

The Doors – Peace Frog

 

Ellers må vi gi shoutouts til Zustand Null, Urarv, Fullmåne, Saint Karloff, Troll, Den Saakaldte, Koldbrann, Feversea, Jonas Høibakk, Claes Hirth, Jeremie Malezieux, Márton Hartvig, Lars Berg og Storgata 9, og alle andre vi har vært så heldige å krysse stier med!