Tons of Rock 2022 – Enslaved i fin form

Enslaved er i fin form til festivalsesongen. Torsdag 23. juni spilte de på Tons of Rock.

Enslaved har for lengst blitt et husholdningsnavn i den norske og internasjonale metall-floraen. Bandet er for øyeblikket i  sitt 31. år, og kan se bakover på på en imponerende og innovativ diskografi samt en rekordstor samling Spellemann-priser.

Bandets seneste bragder inkluderer fullengderen Utgard, EP’en Caravans to the Outer Worlds, samt interessante live-konsepter som streamingkonsertene «The Cinematic Tour 2020″ og»The Otherworldly Big Band Experience», hvor de fremførte låtene sine sammen med Shaman Elephant.

Dagens konsert på Tons of Rock markerer starten på festivalsesongen for Enslaved, og allerede i morgen skal de herje på Hellfest i Frankrike.

Godt nytt

Enslaved fremstår rutinerte og karakterisk lavskuldra i det de entrer scenen. Etter å ha fått bekreftelese på at publikum er klare for «vestlandsk heavyrock» åpnes settet med selveste «Isa» fra albumet med samme navn. Lyden oppleves dessverre litt sped, så klassikeren får en noe underveldende fremføring. Det rusker også litt i påfølgende «Jettegryta» , hvor tangent-traktør Håkon Vinje knapt er hørbar, hvilket er synd gitt hans fremtredende rolle i låten.

Fra og med tredjenummeret «Homebound» oppleves lydbildet mer velbalansert, og begynner å matche den gode formen Enslaved åpenbart er i. Den sprelske låten fremføres med bravur, godt hjulpet av trommeslager Iver Sandøys vokalprestasjoner. «Caravans to the Outer Worlds» er neste låt ut, og er – for å stjele sjargong fra hundeutstillingenes verden –  «best in show» så langt. Arve Isdal, for anledningen i T-skjorte (!), nailer de helsprø soloene, og få kan levere spoken word-passasjer like fett som frontmann Grutle Kjellson. Låta er proggy til beinet, og avsluttes med et fett parti hvor messende vokal og suggerende trommer leder an.

Ikoniske klassikere

Suggerende er for øvrig et av mange adjektiver som kan brukes i beskrivelsen av settets neste nummer, «Havenless» fra Below the Lights. Den egenartede og ikoniske låten kombinerer krigersk allsang, et hypnotisk grunnriff, kirurgisk skjending av skarptrommen og trippy toner fra en…. synthboks? Fremføringen sitter godt, og mottakelsen fra publikum er upåklagelig.

Grutle introduserer – med sedvanlig glimt i øyet – settets siste låt som en «evergreen», og påpeker som sant er at den er eldre enn herr Vinje. Vi snakker «Allfadr Odinn», fra Hordanes Land (1993). Låtas råskap kler Tons of Rocks Vampire-scene bra, og til tross for at Vinje fremdeles oppleves for lav utspiller den sin rolle som finalenummer meget godt. Alt i alt leverte Enslaved et sterkt og variert sett som dessverre hadde lyden litt mot seg.